Håp for homoseksuelle.

E. K. F. (Even K. Fougner) mener i lederen for nr. 13 av LK, 23/8-81: "Yrkesforbud i kirken?", at den aktuelle debatt om såkalt homofili nå vel må sies å være "omtrent uttømt" (s. 345). Meg forekommer det tvert om at man her hjemme enda ikke riktig har oppfattet hva saken egentlig gjelder, sett i bibelsk perspektiv. Til begrunnelse av denne kanskje noe dristige påstand skal jeg i det følgende først få kommentere det som fra den hjemlige debatt skulle være noenlunde velkjent (I). Dernest litt om hva som her hjemme synes å være nærmest ukjent, til tross for en omfattende internasjonal debatt (II). Fra denne sistnevnte debatt skal jeg til slutt få anføre en del meget aktuell litteratur (III).

I

"Homofili" er et moderne begrep som sikter til å rettferdiggjøre homoseksuell praksis ved å føre den tilbake til en medfødt "legning", som gjør krav på å leves ut i samliv mellom mennesker av samme kjønn. I likhet med "fri abort" strider dette åpenbart mot bibelsk menneskesyn og dermed også mot hele den kirkelige tradisjon. Men i etterkrigsårene er det ene som det annet brutt igjennom i den vesterlandske opinion, og selv evangelisk kristendom viser til forskjell fra katolisismen en påfallende usikkerhet når det gjelder disse spørsmål.

Som påvist av Anders Jørgen Bjørndalen om "Homoseksualitet i Bibelen" (LK 1980 s. 582 ff) lider den utredning som bispemøtet i 1977 lot utgi om homofili og homoseksualitet, under en meget uklar forståelse og anvendelse av det bibelske materiale, særlig av det fra GT. Han konkluderer kritikken med at i utredningen "er Bibelens rolle for kristen normdannelse relativisert på historisk uholdbar måte når det gjelder homoseksuelle handlinger av ekte homofile" (s. 585). Den tilsvarende uttalelse fra bispemøtet den gang trekker bare noen konklusjoner, og disse sikter mot den distinksjon mellom legning og praksis, som skal gjøre det mulig å åpne adgang i vår kirke for homofile menighetsarbeidere.

Vi kommer nedenfor tilbake til denne distinksjon, som kan oppfattes enten bibelsk eller ubibelsk. På homofilt hold vil man ha godkjent både legning og praksis av homoseksuelle, og teologisk vil man da gjerne ha det til at det her dreier seg om en seksuell "normalvariant" som går tilbake til skapelsen. Dermed skulle da homoseksuelle forhold, dvs. mellom mennesker av samme kjønn, måtte få gjelde som likeverdige med et heteroseksuelt forhold mellom mann og kvinne.

Teologisk kan et så radikalt brudd med den kirkelige tradisjon ikke godt gjennomføres uten en tilsvarende bibelkritikk. Det tør være allment kjent at det både i GT og NT felles en skarp dom over homoseksualiteten som en syndig last. Den var utbredt i det omgivende hedenskap, og særlig i den gresk-hellemstiske verden ble den høyt vurdert i form av såkalt pederasti, dvs. menns seksuelle omgang med unge gutter. Derimot søkte den romerske lovgivning tidlig å verne den unge slekt mot dette uvesen, og det ble endog forordnet dødsstraff. I det stykke møttes romerretten med Moseloven (jfr. 3. Mos. 20, 13).

I NT er det særlig Paulus, hedningenes apostel, som uttaler seg mot den homoseksualitet han må ha støtt på under sine misjonsreiser. Den nevnes i enkelte av hans såk. lastekataloger (jfr. særlig 1.Kor. 6, 9-10), og som jødisk lærd kjente han selvsagt GT's skarpe dom over den, men det er bare i Rom. 1 han går nærmere inn på det forkastelige ved den. Her omtales både mannlig og kvinnelig (såk. lesbisk) homoseksualitet som en følge av syndefallet, et særlig krast uttrykk for den misbruk av skaperverket som måtte bli følgen av det falne menneskes avgudsdyrkelse (v. 22ff). Om denne gudløshet byttes om med en moderne ideologi, gjør i forhold til denne sak ikke noe fra eller til.

Ikke desto mindre er det i vår tid oppstått en ny teologi som ved å korrigere Paulus søker å finne et "Kristent utgangspunkt for homofil frigjøring" (Halvor Moxnes i Kirke og Kultur 1978 s. 415-425). Her heter det at for homofile "er det teologisk umulig å holde fast ved den forbindelsen Paulus ser mellom syndefallet og homoseksualitet. Syndefallet er noe som har rammet hele menneskeslekten og alle mennesker - og ikke spesielt de homofile" (s. 421). Forf. må ha oversett at nettopp dette er forutsatt i samme sammenheng, jfr. Rom. 1, 18ff og sml. 5,12ff. I kap. 1 følger også en almen lastekatalog, v. 28 ff, men når homoseksualiteten like forut stemples som særlig "vanærende", v. 26f, er det åpenbart ikke fallets omfang, men dets dybde det gjelder.

Noe av det merkeligste ved den homofile argumentasjon er at man stadig taler om seksualiteten uten å ta det minste hensyn til det biologiske faktum at det er en total korrespondanse mellom de mannlige og kvinnelige kjønnsorganer, svarende til den tvekjønnede forplantning som utgjør en "genial" eiendommelighet ved alt høyere liv. Det er åpenbart dette forhold Paulus har for øye når han i Rom. 1 taler om "naturlig" og "unaturlig" kjønnsllv og derfor betgegner alle former for homoseksualitet som "vanærende" for både Skaperen og skapningen (v. 23ff, jfr. v. 26f).

II

Det må antas at Paulus her har hatt utsagnene om mann og kvinne i de bibelske "skapelsesberetningene" (1.Mos. 1 og 2) for øye på samme måte som Jesus i omtalen av ekteskap og skilsmisse, jfr. Mark. 10,1-9. I begge tilfeller dreier det seg om ytterst innfløkte problemer, men det er først i vår tid at homoseksualiteten er blitt gjenstand for seriøs drøftelse og forskning. Vi får straks nevne at i etterkrigsårene tenderer denne forskning mer og mer mot å anta at homoseksualitet hvor den opptrer som livsbestemmende, beror på en "mangelfull personlig utvikling som gir seg av påvirkning fra omgivelsene i de første barneår og særlig kan føres tilbake til en følelsesmessig usikkerhet hos barnet, som følge av et feilaktig forhold til moren eller faren" (Die Religion in Geschichte und Gegenwart, bd. III i 3. utg. 1959, sp. 441).

Det sier seg selv at det ikke rår almen enighet om det som her ut fra "psykologiske forhold" sies om den sannsynlige "årsak" til homoseksualitet som livsinnstilling. Men det kan trygt sies at uenigheten fremfor alt beror på om man godtar den bibelske forståelse av skapelse og forløsning eller ikke. For igjen med henblikk på mennesket som skapning å nevne vår tids abortdebatt, da har forestillingen om homoseksualitet som en "normalvariant" av kjønnslivet noe vesentlig til felles med påstanden om at fosteret i mors liv til å begynne med ikke er fullt menneske (vulgært uttrykt: "bare en selleklump"): Begge deler strander like uhjelpelig på fundamentale, helt sikre biologiske kjensgjerninger og må derfor betegnes som ideologisk ønsketenkning.

Men dermed er langt fra alt sagt om fenomenet homoseksualitet. Den samme Paulus som i Rom. 1 bedømmer denne abnormitet ut fra skapelsen, vet også om at det i Kristus gis en virkelig forløsning også fra denne mest dyptgripende følgen av syndefallet. Vi har alt henvist til hans omtale av den i en av lastekatalogene, 1.Kor. 6,9-10. Her nevnes den på linje med hor og andre grove synder, men like etter taler han om den forløsning som er blitt også grove syndere til del: "Slik var noen av dere en gang. Men nå er dere blitt vasket rene (dvs. i dåpen, jfr. Ef. 5,26), dere er blitt helliget, ja, rettferdiggjort for Gud i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd" (dvs. ved troen, v. 11, jfr. særlig sammenfatningen av troen og dåpen i Gal. 3,26-27).

Dermed kommer vi til den hovedsak som man rent synes å ha glemt på våre breddegrader, men som evangeliske vekkelser i vår tid arbeider intenst med, og vel å merke med gode resultater. De finnes i Vest-Tyskland og U.S.A., og det er betegnende for deres realistiske holdning at man orienterer seg ut fra den nyere forskning som vi ovenfor har nevnt. At det her ikke gis noen mirakelkur som i en håndvending løser problemene, er man fullt på det rene med. Innstendig sjelesorg må her gå hånd i hånd med psykoterapi og ikke minst med en sosial omplantning i forhold til homoseksuelt infiserte miljøer. Hvor dette skjer, har det vist seg at tilsynelatende "håpløse" tilfeller av homoseksualitet kan kureres, så at slike mennesker kan gifte seg og ha familie.

Når jeg er kommet på sporet av denne kompliserte sjelesorg, har det sammenheng med at jeg under et kort opphold i Mariasøstrenes "Kanaan" i Darmstadt-Eberstedt i august 1970 fikk avlegge en snarvisitt hos en nystartet bevegelse i Bensheim noen mil lenger syd som kalte seg "Offensive junger Christen". Jeg tilbrakte en kveld i deres krets og fikk ved avskjeden en personlig samtale med lederne, en tidligere KFUM-sekretær pastor Horst Klaus Hofmann og hans hustru Irmela. De hadde i Bensheim startet en "storfamilie" for å ta seg av de problemene som datidens studentopprør rullet opp. De har siden sendt meg deres "Rundbrief", og attpå har de startet et tidsskrift for sjelesorg. Det er i disse jeg har sett at de fra midten av 1970-årene tok opp et arbeid for homoseksuelle, som "offensivt" mottrekk mot den homofile bevegelse.

Mens studentopprøret fra hin gang temmelig raskt døde hen, fikk Offensive junger Christen i løpet av noen få år en bemerkelsesverdig utvikling som ingen hadde drømt om ved starten i 1968-69. Det begynte med at ekteparet Hofmann hadde fått for seg at noe radikalt måtte gjøres for å møte samtidens åndelige oppløsning. Våren 1968 fikk de sammenkalt ca. 100 unge mennesker til en konferanse hos Mariasøstrene, og neste vinter solgte de sitt eget hus i Mannheim for å overta et ledig internat i Bensheim, som skulle huse deres egen familie med fem barn og bli setet for den vordende "Grossfamilie". I denne veksler ektepar og enslige av begge kjønn og med forskjellig utdannelse med å satse et års "frivillig" innsats. Målsetningen er tredobbelt: pedagogisk, økologisk og apologetisk "misjon", båret av en ortodoks-pietistisk tradisjon på linje med apologeten Karl Heim i Tübingen.

Det hele er båret av bønn og personlige gaver, og i dag har de fått en del av et gammelt slott i omegnen. Virksomheten omfatter mange arbeidskretser og konferanser og endog misjonsinnsats i India og Sør-Afrika, jfr. 10-årsberetning av Irmela Hofmann, anført i vår litteraturliste, i sannhet oppbyggelig lesning. I sentrum står familiens problemer i kirke, skole og samfunn, og akademikere i forskjellige fag er med og bidrar sitt til en "alternativ" oppdragelse og livsstil. En "Arbeitsgemeinschaft für biblische Seelsorge" gir fra 1977 ut kvartalskriftet "Brennpunkt Seelsorge". Nr. 3/1979 var viet temaet "Hoffnung für Homosexuelle" som i oversettelse er brukt som overskrift til denne artikkelen. Den almene åndelige front som oppgjøret med homofilien er en del av, har pastor Hofmann skissert i et lite skrift med tittelen "Psychonautik -Stop!" (1977, jfr. ndf.), utgitt også på norsk.

Det banebrytende ved det som her er ved å skje, er at man har fått en erfaringsmessig bekreftelse av den paulinske tese om at det ved troen på Kristus gis en effektiv forløsning også fra det man kaller for "ekte homoseksualitet". Det er åpenbart nettopp denne Paulus i Rom. 1 feller dommen over som særlig "vanærende". Men på det før anførte sted i 1. Kor. 6 fortsetter han med å tale om evangeliets frigjørende betydning også for menneskets legeme. v. 12-20. Han omtaler da særlig det hedenske horelevnet, men det er betegnende for det perspektiv som også her anlegges, at parenesen munner ut i den høyeste kontrast til dybden i Rom. 1, 24-27: "Bruk da legemet til Guds ære!" (1.Kor. 6,20,jfr. v. 15 og 19).

At det forløsende skritt fra lovens dom til evangeliets frigjøring nettopp for "ekte" homoseksuelle kan fortone seg som simpelthen umulig, beror åpenbart på det som Paulus sier om den sak i Rom. 1. Det skjebnebestemte ved syndefallet har her fått en psykofysisk tilspissing like inn i personlighetens sentrum, det som Bibelen kaller for "hjertet" (kardia, jfr. v. 21). Derfra utgår etter Jesu ord også de groveste synder: "mord, ekteskapsbrudd, hor" osv. (Matt. 15,18-19). Men her gjelder også et annet ord av Jesus som sikter til seieren over all synd, den være grov eller aldri så fin: "For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. Alt er mulig for Gud" (Mark. 10,27). Det er dette de ovennevnte vekkelser erfarer nettopp når det gjelder homoseksualitet. Som vi alt har nevnt med et utsagn fra R.G.G., ligger det skjebnebestemte ved den ikke i at den er "medfødt", men i en disposisjon som går tilbake til den første barndom.

Christian Roland, en av de forfattere vi anfører under III, påberoper seg for dette moderne dybdepsykologi fra Freud av og sier om det årsaksforhold som skjuler seg i den tidligste barndom, til advarsel for dem som taler om en "medfødt" homoseksualitet bl.a.: "Årsakene er mangfoldige, og ofte er forholdet vanskelig å rekonstruere, særlig fordi man ved å se tilbake på sin egen barndom ut fra den senere forståelse av seg selv tolker bestemte begivenheter på en tilsvarende måte. Så er det fare for at man konstruerer sin egen barndomshistorie og finner at den med nødvendighet måtte føre til homoseksualitet. Etter forskningssituasjonen i dag er det meget sannsynlig, at homoseksualiteten i de fleste tilfeller er ervervet" (dvs. ikke medfødt, fra et utdrag i Brennpunkt Seelsorge nr. 3/1979, jfr. s. 1). Skulle den i enkelte tilfeller være arvelig betinget, vil det være en disposisjon som hører til de mange arvelige defekter, uten at det dermed kan være tale om en "normalvariant" fra skapelsen av.

Roland Werner, som selv I sin tid var "ekte" homoseksuell, men ble reddet, distanserer seg i sin bok: Christ und Homosexuell? (1981), til innledning fra to posisjoner, p.d.e.s. fra dem som bare har en "moralsk pekefinger" til overs for dette fenomen: "Selv hvor denne innstilling ikke kommer til uttrykk i ord, skaper den uten å nevnes - den kan ligge på et underbevisst eller bare halvt bevisst plan - for mange mennesker som den omfatter, en så ødeleggende atmosfære at de derved drives enda dypere inn i sin indre splittelse og depresjon. At dette forekommer også i mang en kristen menighet, vet jeg dessverre av egen erfaring. - P.d.a.s. av dette spektrum befinner de seg, som med en eksegetisk overflatiskhet og uredelighet som forekommer meg ufattelig, gjør rent bord med klare bibelske utsagn og hovedlinjer som sikter mot en ansvarlig utforming av kjønnslivet" (s. 14).

Denne sistnevnte form for teologi har vi så vidt streifet ovenfor under I, men det var ikke her meningen å ta opp noen debatt til den kant (jfr. H. Moxnes i K. og K. 1978 s. 415-425). Det ville etter alt å dømme ha vært spilt møye. Ikke for ingen ting sier Horst Klaus Hofmann i et forord til boken av Roland Werner: "I innstillingen til Bibelen blir det avgjort ut fra hvilke forutsetninger man tar stilling til spørsmålet 'Kristen og homoseksuell?'. Bare tilliten til dette levende og livsskapende ord åpner vår menneskelige natur og vilje for de kraftvirkninger fra Gud, som kan løse oss fra oss selv og demme opp for begjær som kretser om oss selv. Hvor lett blir ellers et bibelord bare til en from dekorasjon eller til teologisk belegg for det som vi allerede på forhånd bærer i oss som overbevisning eller forutsetning" (s. 8, hos Moxnes er det Gal. 3,28 som her må holde for, s. 420 ff).

III

Den løsning på homoseksualitetens innfløkte problem som våre venner der sør ut fra det bibelske Kristus-vitnesbyrd har erfart den forløsende betydning av, har man kalt "Die Jesus-Alternative" (Chr. Roland). Det svarer til det vi ovenfor har anført fra Herren Jesus Kristus og apostelen Paulus om den dyptgripende forvandling av både hjerte og liv, som bare er mulig for Gud ved evangeliet, men ikke for mennesket selv. Det er i beste forstand oppbyggelig nettopp i denne sammenheng som særlig Paulus omtaler under både lovens og evangeliets synsvinkel. Likevel er det unektelig med en viss "reluctance" jeg innlater meg på dette tema, for selv har jeg aldri hatt noen befatning med mennesker som gjaldt for å være homoseksuelle. Men siden jeg kom på sporet av det sjelesørgeriske nybrottsarbeid som på andre breddegrader er tatt opp på dette emosjonelt betente felt, har jeg de par siste år sendt en del tysk materiale til bestemte "nøkkelpersoner" i den hjemlige sjelesorg, uten at det hittil er kommet noe utspill fra den kant. Men når det nå altså sies at debatten om denne sak er "omtrent uttømt", tør det være på høy tid å få klarlagt hva det her i motsetning til moderne homofili dreier seg om. Så følger her en liste over utvalgt litteratur, i første rekke tysk.

Først får jeg da nevne skriftet av Alex Davidson: The Returns of Love (Inter-Varsity Press, London), på norsk ved Kjell Petter Dahl: Brev fra en kristen homofil, Oslo 1974, 112 sider, pris kr. 19,80 (det skal finnes et restopplag, jfr. Lutherstiftelsen). Her fremtrer løsningen enda bare som en åpen mulighet i form av en dialog, og denne er lærerik. I de følgende arbeider møter vi den som sjelesørgerisk virkelighet, men også teologisk utformet. Christian Roland: Die Jesus-Alternative. Hoffnung für Homosexuelle, Aussaat Verlag, Wuppertal 1979, 72 sider, pris DM 9,80.

Roland Werner: Christ und homosexuell? Begegnungen und Berichte mit einem theologischen Beitrag von Dr. theol. Helmuth Egelkraut, Brendow Verlag, Moers 1981, 112 sider, Pris DM 9,80. Werner er en ung teolog som her beretter om et besøk hos trosfeller i U.S.A. Boken skal foreligge også i amerikansk utgave. I den tyske bringer han en liste over annen litteratur på tysk og engelsk, s. 43.

Kluss Bockmühl: Homosexualitet In evangelischer Sicht, Aussaat Verlag, 2. utg. Wuppertal 1968, 104 sider, pris DM 3,80.

KL Bockmühl, W. Eichrodt, W. Erfurth: Homosexualität in theologiseher Sicht, Aussaat Verlag, Wuppertal 1965, 104 sider, pris DM 2,80. Temakretsen omfatter her bl.a. spørsmålet om "Andersartigkeit oder Perversion" og forholdet til tysk strafferett.

Werner bringer også en liste over "Seelsorgeadressen" s. 69. Foruten en hollandsk og flere amerikanske nevnes også den ovf. omtalte "Arbeitskreis für biblische Seelsorge" som ble grunnlagt av Horst Klaus Hofmann. Dens adresse er Offensive-kretsens nye hovedsete: Schloss Reichenberg, D-6101 Reichelsheim/Odenwald, mens arbeidet i Bensheim Christen in der Offensive, c/o OJC-Kolonie, Postfach 83, D-6140 Bensheim, drives som før. Derfra utgis fremdeles deres "Rundbrief" og en årlig kalender, og ellers kan nevnes:

Horst Klaus Hofmann: Psychonautik - Stop! Gruppendynamik in der Kirche. Gemeinde gegen Gruppendynamik, Aussaat Verlag 1977, 80 små sider, pris DM 2,50, på norsk ved G. H. Heiene: Sjelestyring - stopp! Oppgjør med sensitivitetstrening og gruppedynamikk, Lunde Forlag, Bergen 1978, 94 sider, pris kr. 9,-. Brennpunkt Seelsorge. Beiträge zur biblischen Lebensberatung, fire hefter pr. år, Brunnen-Vérlag, Postfach 5205, D-6300 Giessen. Årspris DM 6,- + porto. Nylig utvidet, kanskje ny pris.

Irmela Hofmann: Kein Tag wie jeder andere, Tagebuch aus Zehn Jahren einer Bensheimer Grossfamilie, Aussaat Verlag, Wuppertal 1978, 168 sider med mange Illustrasjoner, pris DM 10,-.

Til vårt tema kan til slutt nevnes at pastor Horst Klaus Hofmann ved kirkedagen i Berlin 1977 foredrog sitt "alternative" anliggende i møte med talsmenn for de homofile og vant betydelig gehør. Ved kirkedagen i Nürnberg 1979 derimot ble han dessverre overdøvet av den applaus som motparten høstet i en stor forsamling, et tydelig tegn på en akselererende avkristning.

Ps. Den utredning og bispemøte-uttalelse fra 1977 som er nevnt ovenfor under I, finnes trykt i Kirke og Kultur samme år under hovedtittelen: Om homofili, h. 10 s. 628-640.