Herlighetsteologisk turbulens imenigheten i Korint?

Splittelse følger i herlighetsteologiens spor. Både i Norge og Sverige gjør man den erfaringen at menigheter og kristen-grupper blir delt når trosforkynnelsen kommer inn. Dette har skapt mange sår.

I Korint anno 56 var også situasjonen preget av splittelse. Dette er et hovedtema i de 4 første kapitlene i 1.Kor. Menigheten i Korint har tydeligvis vært en dynamisk og karismatisk menighet, men Paulus tar et sterkt oppgjør med enkelte av menighetslemmene og forkynnerne. I møte med trosforkynnelse/herlighetsteologi i våre dager må en undres: Er det ikke diverse fellestrekk der og i det som Paulus vender seg mot i Korintmenigheten?

Noen av trosforkynnelsens kritikere har pekt på denne likheten. Charles Farah gjør det i sin bok "From the Pinnacle of the Temple" 1980 norsk oversettelse: Tro eller overtro! (Ansgar Forlag 1987): "Paulus kunne ha rettet seg direkte til det tyvende århundres karismatikere da han sa: "Men dere er allerede mette! Dere er alt blitt rike " Tilsvarende påpekning gjør også den svenske teologen Agne Nordlander i sin Bok "Helighetens återkomst" (EFS-forlager, Uppsala); norsk utgave: Hellighetens gjenoppdagelse, (Lunde Forlag 1990), p. 48f og 191 ff.

Å herske med Kristus

Det er svært interessant å lese de 2 Korinterbrevene i herlighetsteologisk lys. Ikke minst har avsnittet 1.Kor. 4,6-13 en påfallende dagsaktuell vinkling. Vi merker oss apostelens beskrivelse av sin og andres situasjon der de lider mangel og er "under korset" på mange vis. Mot dette tegnes bildet av kristne som er sterke og rike, ja, som allerede har kongelig herskermakt. "Å herske med Kristus" er et uttrykk som går igjen i trosforkynnelsen: "Gud har satt oss over all makt og myndighet nå og i all evighet. Vi er utvalgt til å være sjefer på jorden .…. Det er herlig å identifisere seg med Jesus. Vi er satt til å herske sammen med ham .…", og med henvisning til Rom. 5,17. (Sitater fra en trøndersk trosforkynner). Eller med Ulf Ekmanns ord: "Skriften sier at Faderen reiste oss opp med Kristus og satte oss med ham i himmelen. Så i dag sitter vi med Kristus i himmelen (se Ef. 2,6) og regjerer og råder sammen med ham mens han ber for oss". ("Tilintetgjør djevelens gjerninger", p. 19).

Det ser ut til å være noen av de samme tendensene som gjør seg gjeldende. Paulus ble møtt med forakt fra enkelte forkynnere. Han hadde ikke den kraft og posisjon som burde være tydelig hos en som hersker med Kristus. Han hadde ikke de overveldende talegavene og hadde legemlige plager (2.Kor. 12,7-10)

Åpenbaringer

Personlige åpenbaringer er sterkt tema i trosforkynnelsen. En hører og leser intense skildringer av opplevelser som kalles åpenbaringer. det legges stor vekt på disse. De gir autoritet og tyngde.

Tydeligvis har falske apostler i Korint påberopt seg visjoner og åpenbaringer. Mot dette forteller Paulus at han nok har slikt å berette om også for sin del, men han vil ikke legge vekt på det. Motstrebende never han en åpenbaring 14 år tidligere (2.Kor. 12,2), men en får det inntrykket at han svært motvillig kommer fram med det. Våre dagers trosfokynnere synes særdeles beredvillige til å legge fram sine syner.

Det er andre forhold som driver Paulus' forkynnelse og arbeid. Han henviser til "Kristi evangelium", "Det evangelium jeg forkynte dere", "Guds ord", "Herrens bud", "etter Skriftene", "ikke gå ut over det som er skrevet". Han klandrer menigheten for at de så godt tåler at noen forkynner en annen Jesus, får en annen ånd eller et annet evangelium. (2. Kor. 11.4)

Svakhet/styrke, sykdom/helse.

Det er velkjent at trosforkynnelsen er opptatt av helse, helbredelse og styrke. Kristentroen oppfattes mer som kraft og handling enn som trygg tillit til det fullbrakte frelsesverk. Det gjelder om å ha en virksom tro, en effektiv tro som gir resultater og som viser sin styrke. Paulus forkynner et budskap som innebærer både å leve under korset og samtidig i Kristi kraft. Til 2.Kor. 13,4 siterer jeg Nordlander: "Här påstår Paulus att han både är svag och stark i Kristus, att han delar Kristi svaghet och Kristi uppståndelsekraft. Lägg märke till at Paulus i detta sammenhang inte talar i förr-nu-kategorier, förr under syndens makt nu under Kristi herravälde - detta utmärker Efesierbrevets och Kolosserbrevets teologi - utan i termer av samtidighet, delaktig i Kristi svaghet, lidande, kors, och död och samtidigt delaktig i Kristi uppståndelse, upphöjelse och Andens kraft".

Det gamle evangelium

Midt inn i alt det sydende menighetslivet i Korint kommer Paulus med selve evangeliet igjen og igjen: Ordet om korset: Guds kraft. Jeg ville ikke vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet. (1.Kor. 1,18 og 2,2). Og ikke minst har jeg måttet stanse opp for hans sterke pointering av hva evangeliet virkelig er i all sin storhet og enkelhet, (1.Kor. 15,1-5). Han kaller dem tilbake til denne grunnvollen: "Jeg kunngjør for dere, brødre, det evangelium jeg forkynte dere, det dere har mottatt og står på. Gjennom det blir dere frelst, hvis dere holder fast på det ordet jeg forkynte - så sant dere ikke forgjeves er kommet til tro. For først og fremst overgav jeg dere det jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder etter skriftene, at han ble begravet, at han stod opp på den tredje dag etter skriftene, og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv".