Herskarmakt og tenarskap

Demokratiet er i krise, og autokratane boltrar seg. Det er ikkje nytt. Demokratiet er ingen våt draum for inhumane ideologiar og kyniske maktmenneske. Nytt er det, derimot, at USA allierer seg med fiendane av den frie verda. Det burde uroe alle kristne.

Trua på den sterke, macho mannen og autoritære leiaren. Den blinde nasjonalismen som ber i seg rasismens hovmod. Imperiedraumen med trugsmål om å underlegge seg og kontrollere sin nestes land. Maktspelet for å kontrollere og ekskludere media. Politisk kontroll over domsfullmakta og manipulasjon for immunitet.

Historia sine spor er så ferske i Europa at ingen kan seie at vi ikkje kunne vite. Vi ser det igjen. Ikkje berre hos Putin og Xi. I oppdrag for USAs president flørtar verdast rikaste mann med fascistoide krefter i Tyskland, mens arbeidsgjevaren hans opptrer som ei bølle overfor alle som vågar å krysse stien til verdsmakta sin eineherskar.

Eg har ikkje kompetanse til å tilføre politiske ekspertanalysar av den galskapen som vi ser spele seg ut i Det kvite huset. Det eg kan noko om, er kyrkjelege straumdrag og kristent leiarskap. Også med dette utgangspunktet er det nok å ta tak i.

Kva står president Trump for som leiar? Verktøykassa hans er full av hemnvåpen mot dei på eit tidspunkt våga å stå opp mot han. Trugsmål med verdsmakta si tyngde blir brukt for den som ikkje følgjer første signal om blind etterfølging.

Å audmjuke eller mobbe andre kostar ingenting så lenge det tener til å herleggjere seg sjølv. Om lag som kongens statue som alle måtte bøye seg for i Daniels Babylon. Løgn blir brukt gjennomgåande, men er det impulsiv galskap eller kalkulert kynisme?

Donald Trump hakar av på dei fleste boksane i kategorien usunne maktmenneske. Han spelar på skuld, skam og frykt. Doble standardar er regelen, ikkje unntaket. Han går til angrep på dei han reknar som svake. Å leie er å dominere, splitte og herske – og som Putin sleppe å stå til ansvar for nokon. Inntil vidare.

Korleis kan nokon la seg lure av eit «kristent» ferniss hos ein mann som stolt og uoppgjort har levd livet i seksuell utruskap? Då Edin Løvås skreiv den viktige boka om det farlege maktmennesket, peika han på at slike synes å få lettast innpass i mange kristne kretsar med manipulasjon i tillitsrelasjonar og åndeleggjering av usunn autoritet.

Donald Trump hakar ikkje av på ei einaste boks i Jesu standard for leiarskap. No finns det knapt éi form for kristent leiarskap. Vi kan jobbe med dei same leiarteoriane som gjeld elles. Alle desse treng konstruktiv kritikk, ikkje minst fordi leiing i stor grad handlar om menneskesyn og er svært influert av skolerretningar i psykologifaget.

Samtidig veit vi at Jesus, som på alle måtar hadde naturleg autoritet, lærte apostlane å leie ved å tene. Grunnsynda i leiarskap er å sette seg sjølv høgt. NT unngår å bruke samtida sine greske ord for leiarskap på kyrkja sine leiarar, ord og idear som var totaldominert av leiaren som herskande maktmenneske. Hos Jesus er leiaren ein gjetar, frå samfunnets lågaste sjikt.

Leiaren Jesus bygde team. Dei som skulle byggast opp til å leie etter han, måtte først lære å følgje, lære å leve, lære å tru, lære å tilgi. Dei lærte å be som Jesus, å tale som Jesus, å leie som Jesus. Sentralt i Jesu leiarskap stod opplæring og forkynning, rettleiing og utrustning. Han sette i stand folka sine. Utrusting blei også dei nye leiarane sitt hovudoppdrag.

Sjølvsagt treng vi leiarar, både som nasjonar og som kyrkjer, men ingen treng leiarar som må yppe seg og bruse med fjøra for å skjule veikskap, uvisse og mistru. På alle arenaer er det berre den trygge leiaren som vågar å tene, som med glede løfter andre opp og fram.

Vi seier ofte at den eldste kristne vedkjenninga var «Jesus Kyrios», Jesus er Herre. Det stod i kontrast til den felles vedkjenninga i det romerske riket, «Cæsar Kyrios», keisaren er Herre. Jesu etterfølgarar nekta å bøye seg for bildet av den guddomserklærte keisaren.

Vi som følger Jesus, skal avsløre og forkaste all tendens til menneskedyrking og tale profetisk mot makta. Ved inngangen til faste kan det vere passande å minne om kva leiar Jesus var, med denne salmestofa: «Du dyrket ikke makten og æren eller prakten. Du elsket bare Gud.»

Rolf Kjøde

(Tidlegare publisert i Dagen)