Hilsener og utfordringer ved FBBs 75 årsjubileum

FBB-nytt:

Nr. 4, Des. 1994, 31. årgang

Hilsener og utfordringer ved FBBs 75 årsjubileum.

I det følgende gjengir vi utdrag av hilsener til FBBs 75 årsjubileum, som ble feiret 16. og 17. oktober. Flere av de frivillige organisasjonene og institusjonene innen Den norske kirke var invitert til jubileumsfesten, samt representanter fra bekjennelsesbevegelsene i Norden. Det var gått ut invitasjon til å komme med utfordringer til jubilanten, og her er noe av det som FBB må ta med i sitt videre arbeid:

Fornyelsen må skje på kirkens grunnlag

Det er noen som har trukket frem det poenget at FBB nå er blitt pensjonist. Er det tilfelle, velger jeg å forstå det slik situasjonen er med mange pensjonister: De er nå kommet i den heldige stilling at de er frigjort fra mange av de forpliktelser som hittil har lagt beslag på dem. Og nå kan de bruke alle sine krefter på det som de særlig brenner for. Men i Kirkelig Samling om Bibel og Bekendelse i Danmark oppfatter vi ikke FBB i Norge som noen pensjonist, men som en bevegelse som alltid har satt alle krefter inn på det som den særlig brenner for.

Alderen kan riktignok være en fare. Man kan synes at det man skal si og gjøre, har man sagt og gjort utallige ganger før, så det ikke er umaken verd å gjøre det igjen. Men nettopp det som før har vært gjort og sagt, og som før har vært gjort og sagt med en større selvfølgelighet enn i dag, det må gjøres og sies igjen og igjen. Ikke minst fordi det ikke er noen selvfølgelighet lenger, men en overraskelse. Til tider en utålelig overraskelse. Men en overraskelse som alene avslører hvor langt kirken, kirkeledelsen og kirkefolket er kommet bort fra bibelsk og reformatorisk kristendom og kirkeliv. Derfor må "pensjonisten" ikke bli trett. Og det blir han heller ikke, hvis han vet å grunne fornyelsen på sitt fundament.

Tiden skal nok gjøre seg gjeldende. Det må man også være bevisst på. Men den gode fornyelse kommer hvor den skjer på kirkens grunnlag, at den er "kyriaké" - dvs tilhører Herren og har ham som Herre.

Fra KSBB i Danmark vil vi hilse FBB med noen ord av apostelen Peter: "Tjen hverandre, hver med den nådegave han har fått, som gode forvaltere over Guds mangfoldige nåde. Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord. Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir. Slik skal Gud i ett og alt bli æret, ved Jesus Kristus. Ham tilhører herligheten og makten i all evighet! Amen."

Erik H. Bennetzen, Kirkelig Samling om Bibel og Bekendelse, Danmark.

Mellom slurv og sutring

Til FBBs 75-årsjubileum er også gamle formenn bedt om å bringe en hilsen, "gjerne med kritisk overlys". Det er en spennende utfordring fra en jubilant. Jeg vil be om oppmerksomhet rundt et av de underfundigste versene hos Paulus. Paulus planter en rungende programerklæring ned i romer-menigheten, og så klapper han jorden til rundt planten med to stillfarende, smertefulle bisetninger:

"Hold fred med alle, - om det er mulig, - så langt det står til dere."

Jeg opplever dette verset som det spenningsfeltet FBB står midt i, og som det spenningsfeltet hver av oss står i. På den ene siden presenterer Gud seg som Fredens Gud som erklærer salige alle som skaper fred, og på den annen side hudflettes profeter som sier "Fred! Fred! - og så er det ingen fred". Hvis vi ikke er smittet både av Jesu lidenskap mot uretten og av hans kjærlighet til alle som har rotet seg bort, - da er vi korrupte i alt vårt sannhetsforsvar.

I FBB mener vi å holde fast på sannheten. Vi er konservative i det at vi vil bevare Guds ord og den gode virkningshistorie dette ordet har hatt frem mot vår tid. Det er lettere for oss å mene at vi har rett enn de som tar et kritisk oppgjør med deler av Guds ord. I denne posisjonen er det god grunn til å være våkne. Det ligger fristelser både til slurv og sutring. FBB har mange viktigere ting å være opptatt av enn spørsmålet om kvinnelig prestetjeneste. Men spørsmålet er en viktig symptombærer, så la meg komme med noen refleksjoner. Det er farlig å ha rett, for da fristes en til å slurve med argumentene. Vi har god grunn til å se kritisk tilbake på argumentene i den tid da kvinneprest-motstanderne var i flertall. Det var fristende å være flåsete og snøftende og bagatelliserende da vi hadde overtaket. At det ikke bare var uholdbare argumenter, men også uholdbare motiver, viser seg tydelig når enkelte begrunner hvorfor de har skiftet syn. Når de sier at de ikke kan fortsette å diskriminere kvinner, må vi si det er på høy tid at de bytter standpunkt! Det er en belastning at vi har hatt kvinneundertrykkere med oss. Når motiver eller argumenter var uholdbare, var det ikke underlig at motparten ble sutrete. Stakkars oss som mener noe annet! Det er synd på oss! Vi blir jo urettferdig behandlet!

Nå er rollene byttet, og det er ikke vanskelig å se at fristelsene også er byttet. Nå er vi i mindretall. De andre har overtatt fristelsene til flåseri, snøfting og bagatellisering, og vi har overtatt fristelsen til sutring. Vi har god grunn til å lære av Jesus og Paulus å bruke renslige argumenter i møte med vår motpart. Vi ønsker jo å vinne vår bror og søster, ikke å knuse dem! Når det gjelder fristelsen til sutring, hadde Alex Johnson et kraftig ord til sutrerne på sytti-tallet. En innsender i Vår Kirke klaget sin nød over at han ikke fikk aksept på sitt forsvar for abortloven. Og Alex Johnson smelte til med et sitat som var mye brukt den gangen: "Du lyt tåle det, Blessommen!" Når man først koster på seg å ha et standpunkt som går imot flertallet, så får en værsågod tåle motstand. Om det nå er vi som har rett, så la oss "ha blikket festet på ham som tålte korset uten å bry seg om vanæren".

Sannheten hviler ikke i våre argumenter og argumentasjoner. Men vi kan hvile i sannheten. FBB skal kanskje være en kamp-organisasjon, men enda en underfundighet fra Paulus viser at beredskap og fred kan henge sammen: "Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir!"

Harald Kaasa Hammer, formann i FBB 1992-93

FBB - vår storebror

I Bønne- og arbeidsfellesskapet Kirkelig Fornyelse (KF) føler vi et nært slektskap til FBB. Jeg har filosofert litt over hvilken metafor som egner seg for å uttrykke forholdet mellom FBB og KF nærmere, og er kommet til at FBB er KFs eldre bror. KF har lært mye av ham, men har også funnet sin egne områder å stelle med.

Noen vil si at FBB med sine 75 år er nådd pensjonsalderen. Det er jeg ikke enig i. FBB har fort satt sin store oppgave og sin kontaktflate. Da jeg selv kom med i bekjennelsesbevegelsen, var det nettopp FBB som fanget meg opp. FBB fanget også opp mange som ikke kunne tenke seg åbli medlemmer i KF. Da jeg senere også ble medlem i KF, oppdaget jeg at det der var noen som ikke kunne tenke seg å være medlem i FBB. Slik tror jeg fortsatt at FBB og KF delvis har forskjellige kontaktflater. Og så håper vi nå at vår spede lillebror i vuggen, Samråd på Kirkens Grunn (SKG), etter hvert skal vokse seg sprek -og overta en del av vårt arbeid. Men FBB vil fortsatt ha store og viktige oppgaver, og med dem vil vi Ønske all lykke og velsignelse. I Kirkelig Fornyelse ønsker vi å stå sammen med FBB som søsken i den sanne, ene og hellige tro.

Tom Hængsle, Kirkelig Fornyelse

Bønn og vitnesbyrd

Når jeg skal hilse FBB på vegne av Lagsbevegelsen, er det to ting jeg gjerne ville trekke frem. FBB er - etter navnet - en forening for bibel og bekjennelse. På sett og vis kunne jeg gjerne tenkt meg at det var enda to b-er knyttet til navnet, b-er som skulle knytte til ordene bønn og bot. Jeg ønsker meg FBB også som en markert bønnebevegelse og botsbevegelse.

At foreningen burde være en bønnebevegelse sier jeg ikke bare fordi Lagsbevegelsen akkurat i år er inne i sitt bønneår, men fordi jeg også kan knytte til apostelens eget ord: "Nå formaner jeg dere fremfor alt at dere frembærer bønner..."

Om nå bønnen frembæres fra en nokså tilbaketrukket posisjon, har jeg også et annet ønske for FBB: Jeg Ønsker meg en forening som ikke så ofte trekker seg tilbake. Jeg tenker da på sider ved den kirkelige praksis. FBB må være synlig tilstede med vitnesbyrd også om det som det i dag er uenighet om, men som det før har vært samstemt tale om i kirken. Og da tenker jeg ikke bare på vitnesbyrd i ord, men også i handling. Slik synliggjøres det at den delen av kirken som FBB representerer hverken er i ferd med å dø ut, eller er gått under jorden. Så får foreningens ledere og hver av oss andre se til hvordan dette vitnesbyrdet bæres frem. Det blir ikke svakere om det næres av bonn!

Tore Kopperud, formann i Landsrådet for

Norges Kristelige Student- og Skoleungdomsiag

FBB - kirkens fortropp

FBBs visjon er å knytte kirken til Bibelen og bekjennelsen, for på dette henger kirkens frihet. I Israelsmisjonen vil vi sija til en slik visjon. Men dette innebærer også at vi må være bevisst våre jødiske røtter. Våre røtter går ikke bare tilbake til apostlene, de går lenger; de går til patriarkene. Her er en arv fra Jerusalem, og her er en arv fra Ur i Kaldea.

I en midrasj stilles følgende spørsmål: Hvordan kunne Gud frelse Israel fra Egypt? Og svaret lyder: Fordi folket hadde holdt fast ved fire prinsipper: Sitt navn, sitt språk, paktstegnet og sine hemmeligheter!

Når vi fra Israelsmisjonen skal komme med en hilsen til FBB ved jubileet, må det være i tilknytning til akkurat dette: FBB skal lære kirken vår det samme: Å holde fast på sin identitet - dvs hva det betyr å bruke navnet "kirke"; å holde fast på Bibelens språk; på paktstegnet - dåpen; og på hemmelighetene - herunder blant annet nattverden. Ved å lære kirken å holde fast på Bibel og bekjennelse gjør FBB det mulig for Gud å frelse. Bare derved kan kirken klare seg som Guds folk i folket.

Jødenes største problem har alltid være faren for å bli assimilert, og fristelsene til å kaste de nevnte prinsippene fra seg. Det ville føre til at Israel gikk til grunne. Assimilasjonsfaren er også overhengende i Den norske kirke; faren for å bli mest mulig tilpasset verden og en avkristnet kultur (teologisk legitimert som "kontekstualisering"). Men kontekstualiseringen må aldri bli en begrunnelse for assimilasjon eller for å gi opp den opprinnelige kontekst, som er Israel og det jødiske folk. Bibelen og Det nye testamente hører i utgangspunktet til innenfor jødedommen. Mens kristendom er jødedom for det norske folk (etter Maimonides).

Jeg ser FBBs viktigste utfordring i dette: Å være kirkens fortropp i kirkens møte med en nyhedensk kontekst; lære hvordan kirken kan unngå å bli assimilert av de nye omgivelsene, og å fokusere på hva kirken er nødt til å betale for å redde sin identitet.

"FBB" skal bety "Fremover med Bibelen som Bolverk", "For Bekjempelse av Baalsdyrkelsen", "Frimodig Bibel- og Bekjennelsesglede"!

Generalsekretær Helge Aarflot, Israelsmisjonen