Høringsuttalelse om Staten og Den norske kirke høsten 2006
(Ressurser)
FBBs høringsuttalelse om Staten og Den norske kirke høsten 2006.
Denne og andre høringsuttalelser kan leses på departementets hjemmesider:
http://odin.dep.no/kkd/norsk/dok/hoering/paa_hoering/043051-080008/ram004-bn.html#ram4
---------------------------------------------------------------------------------
Staten og Den norske kirke ? Spørsmål til hør
Navn på høringsinstans: For Bibel og Bekjennelse (FBB)
Type høringsinstans:
Menighetsråd/kirkelig fellesråd/bispedømmeråd
Tros- eller livssynssamfunn utenfor Den norske kirke
X Frivillig organisasjon innenfor Den norske kirke
Annen privat instans
1. Hvilke overordnede prinsipper bør ligge til grunn for tros- og livssynspolitikken?
Høyesterettsdommen i Børre Knudsen saken i 1983 innebar et brudd med den kristne arv og lovgivning i Norge gjennom 1000 år fra Olav den Hellige og frem til det 20. århundre. Gjennom denne domsavgjørelsen ble Staten på den ene side juridisk fristilt fra kristen tro og etikk i ?verdslige? spørsmål, mens den i såkalte kirkelige spørsmål fikk bekreftet sin styringsmyndighet over Den norske kirke. Kirkestyret har Staten ikke vist seg i stand til å utføre på grunnlag av bibelsk og evangelisk-lutherske lære. Den politiske sammensetningen i Stortinget medfører at det verken er vilje eller kompetanse til å styre kirken på grunnlag av retningslinjene i Grunnlovens § 2. På det teologisk-læremessige området står Staten for en livssyns- og kirkepolitikk som i realiteten bryter ned evangelisk-luthersk lære i det norske folk, og også i Den norske kirke. Politiske ledere i Storting og Regjering går inn for å innføre ordninger og liturgier som er uforenlige med kirkens overleverte tro og lære. Dette skjer på ideologisk grunnlag, men også gjennom statlig utnevnelsespolitikk til proste- og bispestillingene i kirken.
Grunnlovens § 2 fremholder at det er et samsvar mellom Statens religion og foreldrenes oppdrageransvar overfor sine barn. Det forutsettes et samvirke mellom statens religion og foreldrenes oppdragelsesansvar. Lære og liv skal prege folket på evangelisk-luthersk grunnlag. Både i lære og liv har Staten forsømt sin forpliktelse. En konsekvens trenger ikke å være at man derfor må fjerne nåværende § 2 i Grunnloven og erstatte den med en annen mer "tidsriktig" utformning. Grunnlovens § 2 bør bli stående med henblikk på at nye generasjoner kan oppdage det umistelige innholdet som denne bestemmelsen er bærer av. Begrepene ?arv? og ?verdigrunnlag? som er foreslått i en ny verdiparagraf, anser vi som et mindre egnet grunnlag enn nåværende § 2 for statens tros- og livssynspolitikk. |
2. Den norske kirke som statskirke:
Bør fortsette
X Bør avvikles
Vet ikke / ønsker ikke å svare
Den norske kirke bør avvikles som statskirke. Den bør gis religionsfrihet på linje med andre trossamfunn, og uten statlig overstyring f. eks. gjennom utnevnelse av biskoper. Stortinget og Regjeringen er ikke kvalifisert til å være kirkestyre. Dette betyr ikke at Statens livssynspolitikk må frasi seg evangelisk luthersk religion, men vilkårene for å være kirkestyre er ikke til stede. Det ligger i en kristen kirkes sendelse at dens mål er å bli en folkekirke. Men den skal også være en bekjennelseskirke. Uten tro på Jesus Kristus og bekjennelse til sannheten i det bibelske budskap kan den ikke utføre sitt oppdrag. Den norske kirke bør få frihet til å leve og virke i samsvar med Bibel og bekjennelse uten ideologisk overstyring fra Staten og politiske partier.
3. I hvilken lov bør Den norske kirke være forankret?
Grunnloven
Egen kirkelov vedtatt av Stortinget
Lov om trossamfunn
Vet ikke / ønsker ikke å svare
Vi har ingen absolutt formening om dette. Det avgjørende er hva som blir innholdet i lovgivningen.
4. Hvordan bør Den norske kirke finansieres?
Gjennom medlemsavgift
Medlemsavgift med noe støtte fra det offentlige
Støtte fra det offentlige og med noe medlemsavgift
Offentlig finansiering uten medlemsavgift
Vet ikke / ønsker ikke å svare
Den norske kirke bør ha offentlig økonomisk støtte. Den bør også finansieres via andre kanaler, men dette må ikke nødvendigvis være en medlemsavgift, men kan være en kombinasjon av frivillige gaver og inntekter fra kirkelige virksomheter. (Kirken er ingen ?forening? på linje med et idrettslag eller lignende.)
5. Hvordan bør valgordningene og demokratiet være dersom statskirkeordningen avvikles?
Valgordningene bør være som i dag
Øke bruken av direkte valg til kirkens besluttende organer
Vet ikke / ønsker ikke å svare
Eventuelle andre ordninger:
Det bør arbeides for en valgordning som innebærer at de som bekjenner den kristne tro, velger og er valgbare. |
6. Dersom statskirkeordningen avvikles, hva bør i så fall stå i § 2 (eller i en annen paragraf) i Grunnloven i tillegg til prinsippet om religionsfrihet?
(Her kan du/dere sette kryss på ett eller flere alternativer)
Ingen tillegg
De politiske prinsipper som statsforfatningen bygger på; så som demokrati, rettstaten og menneskerettighetene
Det kristne og humanistiske verdigrunnlaget
Det humanistiske verdigrunnlaget
At Den norske kirke er en evangelisk-luthersk kirke
Vet ikke / ønsker ikke å svare
Eventuelt annet: vI viser til pkt 1 ovenfor. |
7. Hvem bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen?
X Den lokale kirke (menighetsråd eller kirkelig fellesråd)
Kommunen
Vet ikke / ønsker ikke å svare
(Den lokale menighet, kirken bør ha hovedansvaret for gravferdsforvaltningen).
8. Hvem bør eie og forvalte kirkebyggene?
X Den lokale kirke bør eie kirkebyggene og ha det økonomiske ansvaret
Den lokale kirke bør eie kirkebyggene, og kommunen bør ha det økonomiske ansvaret
Kommunen bør eie kirkebyggene og ha det økonomiske ansvaret
Vet ikke / ønsker ikke å svare
Den lokale kirke må fortsatt eie kirkebyggene. Hvem som skal ha det økonomiske ansvaret, avhenger av hvilken finansieringsordning som velges for Den norske kirke. Det avgjørende er at det legges til rette for en økonomi som gjør det mulig å ivareta og drive kirkehusene på en forsvarlig måte. Her har kommunene også et betydelig kulturhistorisk ansvar.