FBB minner om at statens verdigrunnlag ifølge grunnlovens § 2 forblir vår kristne og humanistiske arv.
FBB minner videre om den grunnleggende statsforståelsen som gir seg av den lutherske to-regimentslæren. Det innebærer at det er bestemte skranker både kvantitativt og kvalitativt for hvilke krav staten kan stille til sine borgere. Kirken må som samvittighetens vokter påtale overskridelser av disse skrankene. Dette fikk et på mange måter klassisk uttrykk gjennom Den norske kirkes kamp under krigen og i bekjennelsen og erklæringen Kirkens grunn (1942).
FBB stiller seg sterkt kritisk til to utviklingstrekk ved den moderne stat. For det første at lovgivning og forvaltning har løsrevet seg fra bindingen til kristen tro og moral og dermed er kommet i et motsetningsforhold til sitt eget uttalte verdigrunnlag. Og for det andre at staten ser det som sin oppgave å fremme bestemte oppfatninger og holdninger som har et helt annet ideologisk grunnlag. Det er for så vidt underordnet om oppfatninger og holdninger er av fascistisk, marxistisk, synkretistisk/relativistisk, liberalistisk eller hedonistisk art.
I Kirkens grunn, art. 5, heter det: ”Kirken ville sviktet sin forpliktelse på det kristne oppdrageransvar om den rolig så på at en verdslig øvrighet organiserer en moralsk barne- og folkeopdragelse, uavhengig av kristent syn. Foreldre og lærere må ikke søkes drevet til i strid med sin samvittighet å utlevere barna til oppdragere som vil ”revolusjonere deres sinn” og innføre dem i en ”ny livsanskuelse” som kjennes fremmed i forhold til kristendommen.” Imidlertid står vi i dag overfor elementer av en slik ny livsanskuelse som har fått sterk medvind i opinionen, og som støttes av statlige myndigheter. For eksempel heter det i likestillings- og diskrimineringslovens § 27: ”I barnehager, skoler og andre utdanningsinstitusjoner som tilbyr opplæring med grunnlag i lov, skal læremidlene og undervisningen bygge på formålet med loven her.”
Det er således et uløst spenningsforhold mellom statens verdigrunnlag og det ideologiske grunnlaget for likestillings- og diskrimineringslovgivningen. Saken mot pastor Hans Bratterud (Rt. 1984, s. 1359) viser hvor innsnevret ytringsfriheten kan bli, og hvor subjektivt dommerskjønnet kan være. At likestillings- og diskrimineringsloven etablerer en omvendt bevisbyrde (§ 37, 1. punktum), gjør ikke saken bedre. I denne høringen er det spørsmål om de typer diskriminering som er sivilrettslig forbudt, også skal ha strafferettslige forbud, og da med mer eller mindre samme strafferamme.
FBB vil advare mot ytterlige lovgivningsskritt i denne retning og især de foreslåtte tilføyelsene i straffelovens §§ 77, 185 og 186. Vel så viktig som ytringsfriheten er samvittighetsfriheten. Kristne vil erkjenne alle menneskers like verd, men kan ikke tvinges til å godta alle menneskers oppfatninger eller levesett. Ideologisk mangfold bør vernes ved erkjennelse av frihet til ytringer og grensesettinger, privat, som yrkesutøvere og i institusjoner og fellesskap.
Stavanger/Råde 31.10.2018
For sentralstyret i FBB
Knut Alfsvåg, prof. dr. theol/formann (sign.)
Boe Johannes Hermansen, prest/daglig leder (sign,)
På denne nettsiden finner man link til:
(a) Høringsbrevet med en kort redegjørelse fra departementet, der det blant annet står: «Alle kan avgi høringsuttalelse»,
(b) Høringsnotatet (utredningen) som en advokat har skrevet,
(c) Høringsinstanser som har fått invitasjon til å uttale seg, og
(d) Høringssvar (Høringsuttalelser) som allerede er sendt inn fra ulike organisasjoner/personer.
Høringsnotatet/Utredningen kan leses her.