Human-Etisk Forbund på transtoget fra vitenskap til «kjønnsmangfold»

I Dagen 30. mai utfordret jeg leder av Human-Etisk Forbund (HEF), Christian Lomsdalen, til å avklare forbundets holdning til Pride-bevegelsens trans-ideologi. Hans respons i Dagen 31. mai kunne vært grunnlag for mange kommentarer. Jeg avgrenser meg til disse:

I min artikkel viste jeg til at den amerikanske humanist-organisasjonen American Humanist Association (AHA) i 1996 tildelte Richard Dawkins prisen som «Årets humanist». Begrunnelsen var hans evne til å «formidle vitenskapelige begreper til publikum». Det vakte berettiget oppsikt da AHA i 2021 - 25 år etter - fratok ham denne prisen.

Begrunnelsen var at Dawkins hadde kommet med «nedsettende uttalelser mot marginaliserte grupper under dekke av vitenskapelighet, en tilnærming som er i strid med humanistiske verdier». Dawkins hevder at det bare finnes to kjønn, og at kjønn må defineres biologisk. Dette synet kunne AHA ikke akseptere.

Jeg utfordret Lomsdalen til å svare på hvordan HEF stiller seg til sin søster-organisasjon AHAs vedtak om å frata Dawkins hans pris: Bør ikke HEF med basis i «Nordisk humanistmanifest» støtte hans biologiske forståelse av kjønn og verne om hans frihet til å hevde sitt syn?

Hans svar er at Dawkins’ ytringsfrihet ikke er truet ved å bli fratatt en pris, og at «det ikke er vår jobb å blande oss opp i andre organisasjoners prioriteringer».

Svaret er etter mitt syn meget kritikkverdig.

Harry Potter-forfatteren J.K. Rowling er blant de mange forfattere som har blitt utsatt for hatreaksjoner og boikott for å hevde det samme syn som Dawkins. AHA mener at Dawkins er en uverdig prisvinner som er kommet i «strid med humanistiske verdier». Dersom HEF er enig i AHAs avgjørelse og begrunnelse, burde ikke da HEF si klart fra om at personer som mener at det kun finnes to kjønn, ikke hører hjemme i organisasjonen?

Det er et vitenskapelig faktum at det finnes bare to typer menneskelige kjønnsceller, sæd hos menn og egg hos kvinner. Kjønnet er et objektivt og uforanderlig faktum. Dette faktum lå til grunn da både fødselsdato og kjønn ble innebygd i vårt personnummer som markører for identitet.

Da Stortinget i 2016 vedtok at alle selv kan bestemme og endre sitt «juridiske kjønn», har dette intet grunnlag i kunnskapsbasert argumentasjon og vitenskapelig tenkemåte. Loven tillater at barn endrer juridisk kjønn fra det er seks år, med foreldrenes eller foresattes medvirkning.

Kjønn er her blitt en selvvalgt betegnelse som overstyrer kroppens kjønn. Dogmet om at kjønn er en «sosial konstruksjon» hører hjemme i en ideologi som mangler enhver vitenskapelig forankring. Det er ikke underlig at dette er grunn til unødig uro blant barn og unge. Det skaper et stort press på helsevesenet for å foreta såkalt «kjønnsbekreftende» operasjoner og hormonbehandling.

Barn i barnehager og skoler blir i dag påvirket uten at foreldre er klar over hva som skjer. På nettstedet skeivteori.no finnes mange eksempler på hva som står i norske lærebøker. Naturfagboka «Solaris» (s. 143, Aschehoug) for 3. og 4. klasse informerer: «Kjønnsidentiteten din er din egen tanke om hvem du er ... Du kan tenke på deg selv som gutt eller jente, eller ikke vite helt... Men klær, hårfrisyre, hva du leker med og hva du gjør, kan vise hvilken kjønnsidentitet du har. Det kan vise om du føler deg som en gutt, en jente, begge deler eller ingen av delene.»

Foreningen Fri står bak kursene «Rosa kompetanse» som formidler denne tenkningen i barnehager og skoler. På sin facebook-side har HEF oppfordret alle sin følgere til å underskrive oppropet «Ja til undervisning om ’kjønnsmangfold’ i skolen».

Mitt klare inntrykk er at HEF deler den tenkningen om kjønn som Pride-bevegelsen og organisasjonen Fri står for og fremmer. Men det vil undre meg om flertallet av HEFs medlemmer er enige i det som deres organisasjon står for.

Jon Kvalbein

(Tidligere publisert i Dagen)