Hva med Köhn og Stålsett?

AKTUELL ARTIKKEL

av førsteamanuensis Olav Myklebust, form.:

Dagen , 14. febr. 2001.

Hva med Köhn og Stålsett?

Premissene i dommen mot sokneprestene Arne Thorsen og Olav Berg Lyngmo i Hålogaland lagmannsrett får vidtgående konsekvenser.

Dersom dommen blir stående, vil en logisk og rettslig konsekvens være at også biskopene Rosemarie Köhn og Gunnar Stålsett må fratre sine stillinger.

Domspremissene fremholder at læren i den evangelisk-lutherske tro har forrang foran ordningene, og at lære og ordninger må sees på som en enhet hvor brudd kan få alvorlige konsekvenser. Hovedanførselen mot sogneprestene er at de stifier seg utenfor det offisielle syn, lager sin egen ordning, og at de dermed forsømmer sine tjenesteplikter.

Tilsvarende anførsler er reist mot Rosemarie Köhn og Gunnar Stålsett. Mange, endog biskoper, har påpekt at Köhn og Stålsett ved sine handlinger har laget sin egen ordning i strid med Den norske kirkes offisielle syn og ordninger. En kan på denne bakgrunn spørre: Er det verre å ordinere en prest til biskop mot kirkens ordninger enn å innsette en samlevende homofil prest til menighetstjeneste mot de samme ordninger? Er det verre å vigsle Børre Knudsen til biskop enn ved selvtekt å gi kirkelig velsignelse til en samlivsform som strider mot Guds bud og kirkens ordninger? Hvilket lovbrudd er verst?

Lagmannsretten slår prinsipielt fast at "Aksept av slike brudd vil kunne føre til at kirkens ordninger - og dermed kirken som organisasjon - går i oppløsning". Dommen legger premisser til grunn som man må anta, gjelder enhver som i forsettlig handling bryter med kirkens ordninger.

Tilsynsfrasigelse fra 29 ansatte i Hamar bispedømme av 15. mars 1999 og åpent brev fra 29 prester til Oslo-biskopen (VL 29.9.000) viser at det kirkelige fellesskap ikke har tillit til at nåværende biskoper i Hamar og Oslo holder seg til Bibelens lære og kirkens ordninger. Biskopenes aktive medvirkninger til å innsette homofilt samlevende i prestetjeneste, vil kunne føre til at kirkens ordninger - og dermed kirken som organisasjon - går i oppløsning. Lagmannsretten sier: "Gjennom ordinasjonsprosessen, og det avgitte ordinasjonsløftet, og etter reglene i tjenesteordningsforskrifter gitt med hjemmel i Grunnlovens paragraf 16, har sogneprestene en forpliktelse til å følge kirkens ordninger". Gjelder dette for sogneprester, bør det vel også gjelde for biskoper, ja, faktisk også for Kongen i statsråd!

De ulike syn i de aktuelle spørsmålene splitter. Når kirkens lederskap gjør normativt gjeldende at ulike syn ikke splitter, settes de som har en annen overbevisning tvangsmessig utenfor det kirkelige fellesskap. Det er alvorlig at man tilsynelatende ikke har forstått at selve påstanden om at uenighet i homofilispørsmålet ikke er splittende, i seg selv er splittende. Hvis man ikke nå tillater alternativt biskoppelig tilsyn i Den norske kirke, er det trolig bare utnevnelse av biskoper som ivaretar den sunne bibelske lære som kan hindre at Den norske kirke går i oppløsning. Konsekvensen av lagmannsrettsdommen må være at Rosemarie Köhn og Gunnar Stålsett fratrer sine stillinger som biskoper.