Hva nå?

Først og fremst gjelder jo saken at kirken nå vil godkjenne vigselsritualer for to av samme kjønn. Men samtidig kommer det sterke signaler at man også vil godta prester som er samboere. Jeg må opplyse at jeg selv er medlem av Den Evangelisk Lutherske Frikirke. Men jeg tror allikevel at jeg/vi kan bidra med noen prinsipielle tanker rundt hva man kan/bør gjøre.

1. Fortsett å argumentere

Bibelsk og saklig. Her har flere gjort et veldig godt arbeid. Vist til hva Bibelen sier, hvilken samlivsramme den lutherske bekjennelse taler inn i og hvordan de reformivrige gir ekteskap og samliv et helt nytt innhold. Alt dette er det viktig å fortsette med.

2. Ha nøkterne forventninger

En skulle jo tro at en kirke ville lytte til bibelske argumenter. En burde også kunne forvente at kloke hoder forstår saklige argumenter. Men det er nå engang slik at har man bestemt seg, så har man bestemt seg. Derfor kan man lukke ørene for selv de beste argumenter. Forvent derfor ikke for mye av alle dine gode argumenter.

3. Tro allikevel at noe når frem

Jesus forteller om såkornet som ble spredt hit og dit, men noe av det falt altså i god jord. Derfor vil det også være noen som hører på de bibelske og fornuftige argumentene. Ja, flere av dem trenger nettopp å høre disse argumentene for å holde fast på den tradisjonelle kristne forståelsen av ekteskap og samliv. Tenk derfor at om mange ikke vil ta imot budskapet, så er det alltid noen som vil det.

4. Hva blir fremtiden?

Det vet jeg ikke, og ikke skal jeg forsøke å spekulere. Det kan hende Den norske kirke blir mer og mer liberalisert, med fare for at andre kirker følger etter i deres spor. Men det kan også hende at pendelen etter hvert vil snu. Jeg vet ikke. Men nettopp fordi man har ulike tanker om fremtiden, blir også handlingene i dag ulike.

5. Bli i kirken eller forlate den?

Mitt innspill – som altså kommer fra sidelinjen – kan deles i to, avhengig av hvem det gjelder:

5.a Deg personlig

Jeg antar at de som leser dette innlegget hos FBB, er læremessig bevisste mennesker. Mange av dere planlegger å forbli i Den norske kirke. Det kan være fordi du mener at du tilhører en god menighet og har en bibeltro prest (eller prestekollega). Men jeg tenker særlig på dem som vil forbli i Den norske kirke for å kunne påvirke den videre. Det føles lettere å delta i en debatt hvis man er innenfor enn hvis man har meldt seg ut. Dette synspunktet respekterer jeg og forstår. Men spørsmålet er om ikke dette er litt snevert tenkt.

5.b Dem du skal lede

En ting er nemlig hva du selv kan klare, men du har også et ansvar for andre. Vil du kunne invitere søkende mennesker til Den norske kirke? Vil du kunne anbefale ungdommen å være trofast her? Hva med dine egne barn og barnebarn? Forholdene varierer selvsagt, men jeg tror at det er viktig å tenke over slike spørsmål. Om den nåværende presten forkynner et godt, evangelisk budskap, kan det hende at den neste vil forkynne helt annerledes. Om din menighet er en god menighet i dag, føler du deg trygg på at den vil være det også for dine barn og barnebarn? Dette er spørsmål det er viktig å tenke på når du skal avgjøre din videre kirkelige tilknytning.