Hva sa engelen?

01.09.2014
Svein Granerud
Aktuell kommentar Jul

Snart er det jul – igjen! Er det et gode eller et problem at det er jul hvert år?

Englene bebuder Kristi fødsel. Maleri av Govert Flinck (1615-1660) [offentlig eiendom], via Wikimedia Commons.

Jeg husker daværende Borg-biskop Per Lønning en gang var på radio en julaftens formiddag og uttalte at den verste julesangen han visste var «Nå er det jul igjen, og nå er det jul igjen ….». - En slik strofe reduserte julehøytiden til en repetisjonsøvelse, og tok fra oss undringens lyttende øre til et budskap som alltid er nytt og friskt.

Hadde han rett, biskopen? Jeg tenker både nei og ja. Nei, fordi forventningen til det gjenkjennbare varme, og nære er et gode og en gave til alle oss som hvert år gleder oss til jul. Det er lov å se fram til det vi opplever godt, ikke minst om vi i handling husker dem som ikke kan dele vår glede og forventning. Lønning hadde rett i at mye går tapt om innholdet forsvinner og bare rammen blir tilbake. Men den trygge tradisjon og det utfordrende budskap trenger ikke spilles ut mot hverandre. Hva er hovedsak i juleevangeliet?

Har vi lyttet til juleforkynnelse og lest julebetraktninger over noen år, er vi fortrolige med flere varianter:

  • Jul er nestekjærlighetens høytid. Guds gave minner oss om å være gode mot hverandre.

  • Jul er nærhet og varme. Med Jesus kommer Gud oss nær, og som nyfødt og sårbart barn kommer han oss mer nær enn noen gang.

  • Jul er høytiden hvor Gud blir menneske og viser oss hvor verdifulle vi er. Så skal vi se hverandre og vise: Fattige, syke og utstøtte har ikke mindre verdi enn vi som har alt på plass.

  • Jul bryter grenser. Evigheten møter tiden. I håpløshetens og ensomhetens mørke bryter Gud inn med lys og håp.

Variasjonene er mange, og ordene enda fler. Det meste er sant og rett. Men det slår meg likevel altfor ofte at det vesentlige blir usagt. De enkle og avgjørende ord som englebudet bar fram til Betlehems gjetere lød: «I dag er det født dere en frelser!» En frelser – kan det duge som sentrum i en norsk julefeiring? Ja, i alle fall var det dette himmelens budbærer hadde fått å bære fram. Og Gud lot ham innlede med å si «Jeg forkynner dere en stor glede!» Før nattemørket igjen lukket seg over Betlehemsmarkene fikk gjeterne se og høre himmelens engler synge og lovprise Gud av glede over frelseren i stallen nær ved.

Vi må tale om frelseren. Innfallsvinklene kan være mange. For å finne vei inn til menneskenes hjerte og sinn har vi bruk for all den livsnærhet, kreativitet og varme som vi kan oppdrive. Men englebudskapet må ikke forsvinne på veien: En frelser er født! Da Jesus kom, gav Gud oss det vi trengte mest: en som kom for å dele våre kår, gå ved vår side og – viktigst av alt: gi sitt liv for å sone vår skyld og gi oss rett til å kalle Gud vår far.

Ikke alt kan få plass i en julepreken. Ikke alt må sies med de samme ord. Men faller frelseren ut, blir bare rammen tilbake.

 

(Første gang stått på trykk i Agenda 3:16 nr. 12/2014)