Hvem er medlem - i hva?

På den ene siden er det klart at dåpen er inngangen i Kristi kirke på jord. Der blir mennesker født på nytt og med-lemmer på Kristi legeme, og dermed også med-lem i en bestemt menighet som tilhører et kirkesamfunn.

På den annen side har vi statens krav til medlemskap for å bli regnet med i grunnlaget for økonomisk støtte til et religionssamfunn. 

Dette er to helt ulike "medlemskap" som stadig blandes sammen også innad i kirkesamfunnene med alvorlige konsekvenser på flere områder.

• Oslo katolske bispedømme ser ut til å ha tenkt at alle katolikker som flytter til bispedømmet må kunne regnes som medlemmer, uten at de selv har gjort noe for å bli innmeldt.

• I Tyskland derimot har Den romersk katolske kirken avvist at det går an å være medlem om man ikke betaler kirkeskatt, og vunnet frem i rettssystemet med dette synet. Et syn de statlige myndighetene der sier seg enig i. 

• Margaretakyrkan i Oslo regner alle som er medlemmer i Svenska kyrkan som medlemmer når de bor i Norge. 

• Kristne organisasjoners kirkeregistre ser ut til å være tenkt mer som medlemsregistre enn som uttrykk for at de betrakter seg som kirkesamfunn. 

Ifølge det norske regelverket for statsstøtte, kreves individuell innmelding i det aktuelle kirkesamfunnet. Det trengs derfor både rettslige og teologiske avklaringer omkring dette.

Hvem er medlem - sett fra statens side?

Sett fra statens side er svaret enkelt. De religionssamfunn som tilfredsstiller statens definisjon har krav på økonomisk støtte i henhold til de kriterier som staten har bestemt. Statlige støtteordninger er knyttet opp mot medlemskap i religionssamfunn som har medlemsregistre ført etter bestemte retningslinjer. Disse viser inn og utmeldinger, og eventuelle overføringer mellom nasjonale kirker/samfunn, eller når noen flytter over til et annet kirkesamfunn/annen religion.

Det er vel umulig for staten å tilpasse sine ordninger etter alle religions-samfunnenes behov. De er svært forskjellige. Et kirkesamfunns oppgave må vel heller være å tilpasse sin organisasjonsform dersom de ønsker å benytte statens ordninger, så lenge det ikke undergraver kirkens vesen.

Hvem er medlem - sett fra kirkenes side?

Fra kirkesamfunnenes side er det dermed ikke fullt så enkelt. Det kan bli tale om to helt forskjellige definisjoner, dersom kirkesamfunnets selvforståelse ikke harmonerer med statens kriterier. Et kirkesamfunn må dessuten tenke igjennom når statens regler er av en slik karakter at de må frasi seg en slik støtte helt eller delvis for ikke å komme i strid med seg selv.

Kirkenes virksomhet er jo ikke drevet av staten, men av medlemmene. Eventuell statlig støtte må derfor regnes som et hyggelig tillegg, så lenge det ikke følger med krav om overstyring. Det er dermed kirkesamfunnenes eget ansvar å sørge for de nødvendige økonomiske midler til virksomheten.

Aktuelle spørsmålsstillinger

1. Flere har tatt til orde for at den som er døpt inn i et kirkesamfunn i et annet land, automatisk må regnes som medlem i et tilsvarende norsk kirkesamfunn når de flytter hit. Man blir jo medlem ved dåp, det handler om å fødes inn i Guds familie og ikke om medlemskap i moderne forstand. Det er spørsmål om å leve sitt liv i Kristus, og ikke om navnet står i en statlig godkjent medlemsprotokoll.

Det er jo først i nyere tid vi har fått kirkesamfunn med medlemsregistre. Det er imidlertid en organisering som de fleste kirkesamfunn har av praktiske årsaker, og som i de fleste tilfeller krever en aktiv handling i forbindelse med overføring i forbindelse med flytting. De som ikke har en slik ordning for overflytting, må selvsagt kunne fortsette med det. Men de vil vel da måtte ha to adskilte medlemsregistre fordi bare medlemmer som meldes inn ved en aktiv handling, faller inn under statens ordninger for tildeling av støtte til kirkesamfunnet. 

2. Det er vanskelig å forstå at Den romersk katolske kirke ser ut til å ha tilpasset sin praksis mer utfra hva som tjener dens økonomi enn teologi. I Tyskland regnes bare de kirkeskattbetalende som medlemmer, her til lands regnes visst alle som har et katolsk-klingende navn med uten nærmere undersøkelser. Men kan en kirke ha medlemmer de ikke vet om er døpt, eller om de er buddhister? Eller kan betalt kirkeskatt være betingelse for medlemskap i en kirke?

3. Et helt annet spørsmål reiser seg i møte med organisasjoner som ikke vil være kirkesamfunn, og samtidig vil ha medlemsregistre som kirkesamfunn. Hva er egentlig dette? Er det tale om kirkemedlemmer i klassisk forstand, eller medlemsregistre i statens forstand? Eller er det tale om kirker i den moderne assosiasjonsåndens forstand, og ikke klassisk luthersk?

Stat/kirke

De aktuelle medlemssakene reiser viktige spørsmål langt utover de strafferettslige som nå er i fokus. Det er å håpe at det kan føre til en bevisstgjøring om hva som er kirkens vesen og egenart i denne verden, og hvordan vi preges av vår egen samtids tenkning. 

Tilpasning til økonomiske stønadsregler har grenser, og farer i seg. Avhengighet av slik støtte kan føre til et press fra staten som er svært uheldig. Det lyder ofte røster om at de som mener slik og slik ikke kan få offentlig støtte… Det er dessuten umyndiggjørende for en kirke å være avhengig av slike krykker, og stole på mennesker og menneskelig styrke (Jer 17:5). 

Her gjelder det dessuten for alle kirkesamfunn å være vitner om sin Herre og Mester ved å opptre ryddig, og følge øvrighetens lover i overensstemmelse med det 4. bud så lenge vi ikke befales å synde.

Det er sannelig ikke lett å holde tungen rett i munnen i disse tider. Målet er ikke å få stats-støtte, det har heller aldri vært en betingelse for å kunne følge misjonsbefalingen. Men kan vi innrette oss på en tjenlig måte slik at våre kirkesamfunn kan få slik støtte, er det en god ordning som vi kan ta del i. Men kanskje krever vårt kall i verden at vi gjør det på en slik måte at vi ikke blir avhengige av denne støtten?