Hvem kan bruke kirkene?

Fra tid til annen kan en lese avisinnlegg om stengte kirker. Som oftest dreier de seg om at kirkene må være mest mulig åpne og tilgjengelige for stillhet, bønn og andaktsliv.

Nå er også et annet spørsmål aktuelt: Hvem skal få lov til å bruke kirkene til offentlige sammenkomster utenom de forordnede gudstjenester og kirkelige handlinger?

Spørsmålet er brennaktuelt i Kautokeino. Det sittende menighetsrådet i Kautokeino henvendte seg den 22. mars til Kirkedepartementet (KUF) og til Kirkerådet, fordi biskop Ola Steinholt overprøvde menighetsrådets enstemmige vedtak som åpnet kirken for bedehusmenigheten.

Biskopen forbød at de skulle få bruke kirken til egne samlinger.

Menighetsrådet anfører i sitt brev til departementet at det finner det urimelig at Kautokeino bedehusmenighet og Olav Berg Lyngmo skal nektes å holde møte i Kautokeino kirke og utber seg et svar. Henvendelsen fra et samlet menighetsråd til departementet er ikke besvart. Reglene om bruk av kirken er klare. Menighetsrådet kan låne ut kirken, men biskopen har det endelige ord og kan overprøve vedtak om utlån. Men det innebærer ikke uten videre at biskopens avgjørelse er rett.

Hovedbestemmelsen i gjeldende regler for bruk av kirken fremholder nemlig at "kirken er innviet til bruk for gudstjenester og kirkelige handlinger og skal gjennom sin bruk tjene til Guds ære og menighetens oppbyggelse." Menighetsrådet kan i samsvar med dette låne ut kirken til medlemmer av Den norske kirke til gudstjenester, oppbyggelige møter, kirkelige konserter og andre arrangementer som faller inn under formålet for bruk av kirken.

På et slikt grunnlag skulle vel kirken i Kautokeino også kunne utlånes til gudstjenestlige samvær for Kautokeino bedehusmenighet og Olav Berg Lyngmo som tilhører Den norske kirke?

Menighetsrådets henvendelse til KUF gjelder først og fremst situasjonen i Kautokeino. Men saken har større rekkevidde i og med at Den norske kirke stadig gir uttrykk for at den ønsker å være en åpen og imøtekommende folkekirke.

Det vil virke urimelig hvis kirkene skal stenges for slike forsamlinger innenfor Den norske kirke når de ønsker å bruke kirken til Guds ære og menighetens oppbyggelse.

De søker Guds hus og en dag i Guds tempelgårder som er bedre enn tusen ellers! (Salme 84). Meningen med kirkeretten kan vel ikke være at Guds folk skal gjøres landflyktige fra Guds hus? Spørsmålet er brennbart også i lys av den utleie som praktiseres andre steder overfor liberale grupper. For Bibel og Bekjennelse (FBB) er bedt om å engasjere seg i saken, og oppfordrer biskopene, Kirkerådet og KUF til å finne løsninger som åpner kirkene for bibeltro og bekjennende forsamlinger, slik som i Kautokeino.

Med henblikk på fremtiden kan det gi bedre muligheter for å forhindre mismot og en ytterligere splittelse. Hva vil KUF og hva vil Kirkerådet svare menighetsrådet i Kautokeino?