Hvilken Jesus?

Han skriver at "Bibelen er menneskers forsøk på å kommunisere til trosfeller og landsmenn hvordan de har opplevd Gud og Jesus i livet sitt." Han mener at det skjedde noe farlig da Bibelen ble Guds ord i de første hundreårene etter Kristus, og at konsekvensene av dette kom til syne da mange forlot Folkekirken i fjor fordi den innførte vigsel av likekjønnede. Han mener at "de risikerer å kaste vrak på kjernen i evangeliet".

Han skal ha takk for at han får frem hvor diametralt motsatte syn det er tale om. Han presenterer en teologi som klart uttrykt er menneskers lære / tanker om Gud. Det kan være interessant nok hva mennesker mener om Gud, men det har egentlig svært liten betydning. Meningene er delte slik vrimmelen av religioner og sekter viser oss. Hvorfor det han mener er bedre enn noe annet, er høyst uklart. Han har tydeligvis en høyere norm enn Bibelen som bakgrunn for det han skriver – uten at han presenterer den. Sannsynligvis er det samme norm som vi kjenner fra opplysningstiden – menneskets egen fornuft. Altså gammelt nytt. Egentlig mye eldre, for det var vel det samme Adam og Eva satset på da det gikk alvorlig galt i Edens hage da de valgte ikke å følge Guds ord.

Som Martin Luther sa det:

Her er det bare én ting Satan tenker på; nemlig hvordan han skal få tatt fra dem ordet og gudserkjennelsen, slik at de begynner å si: «Dette er ikke Guds vilje, Gud kan ikke ha befalt dette."  

...

Når menneskene så faller for slike tanker, glir de litt etter litt bort fra ordet, og inn i villfarelse. … det viktigste ved fristelsen altså er tvilen på om Gud har gitt befalingen,…  

Han (Satan) spør heller for å få Eva over i den tro at Gud egentlig ikke sa akkurat det han sa, og slik få tatt ordet fra henne. Han innser nemlig at fornuften meget lett lar seg lure når Gud og ordet blir satt til side under dekke av Guds ord og Guds navn. (sitert fra: Luther, Martin: Den store Genesiskommentaren (utvalg) i Martin Luther. Verker i utvalg Bind VI Oslo 1983, s.251)

Det finnes vel ingen grunner til å innrette livet sitt etter et "moderne evangelium", uten for å unngå å bli kalt for ukjærlige og ukristelige – og for å bli allment akseptert. Men det passer kanskje i en Folkekirke?

Men teologi har fra oldkirken vært betraktet som Guds lære, Guds åpenbaring. Det er det Bibelen selv hevder om seg selv, så det var ikke en tanke som noen teologer fant på. Det var også dette synet på Bibelen som var grunnlaget for reformasjonen som vi feiret i fjor. Skriften alene, ikke mennesketanker og folkemeninger. 

Dersom vi ikke kan stole på Bibelen som Guds åpenbarte ord, da er kristentroen verdiløs som veiledning til frelse. Jesus blir ingen Frelser, bare en mann med sinnsyke tanker om seg selv. Disiplene blir å regne som bløffmakere når de proklamerte Jesu oppstandelse. 

Dette handler om Jesus og evangeliet, og er ikke bare et spørsmål om etikk eller ulike meninger. Derfor er det en umulig tanke at disse totalt forskjellige virkelighetsoppfatninger kan eksistere side om side som like sanne. De utelukker hverandre, slik kateketen også tydelig får frem fra sitt ståsted. 

• Hvem er Jesus? Guds Sønn – eller er som han skriver, bare tale om forbilder "Enten de heter Hans Nielsen Hauge, Martin Luther King, Karen-Christine Friele eller Jesus"? 

• Hvilket evangelium? Er det velmenende nestekjærlighet styrt av samtidens trender? – Eller: "For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv." (John 3:16) Om Jesus har rett, er ikke det viktigste hva jeg måtte mene – men hva Jesus måtte mene om meg.

Jesus svarte: "Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham. Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord. Det ordet dere hører, er ikke fra meg, men fra Far, han som har sendt meg." (John 14:23–24)

Og til disiplene sa Jesus: "Den som hører dere, hører meg, og den som forkaster dere, forkaster meg. Men den som forkaster meg, forkaster ham som har sendt meg." (Luk 10:16)