Hvor blir det av ramaskriket i dette landet?
Flyktninger Migrasjon Dåpsopplæring Konvertitter SELK Tysk kirkeliv Samfunn Dåp Forfølgelse
Under menighetsbesøkene mine har jeg ofte truffet mine kristne brødre og søstre fra Iran, fra Afghanistan og andre land. Her har jeg fått snakke med dem og bli kjent med dem. Gjennom dåpen er de blitt lemmer av Kristi kropp, medlemmer av Kirken. Ved utdelingen av Den hellige nattverd har jeg opplevd tårer av glede og rørelse i øynene deres. Jeg har selv opplevd stillheten og konsentrasjonen under den funderte dåpsundervisningen.
Statens kontor (Bundesamt) for migrasjon og flyktninger (BAMF) har i det siste arbeidet for fullt for å utstede tusenvis av avslags- og hjemsendelsesbeskjeder til konverterte kristne flyktninger som nå må frykte for livet og fortvilet må slå fast, at deres beskyttelse i dette landet blir nektet dem. Vi kan ikke forandre på den realiteten at kristne framfor alt i islamske land som Iran og Afghanistan hver dag må frykte for livet. Den kjensgjerning at Forbundsrepublikken Tyskland gjennom Statens kontor (Bundesamt) for migrasjon og flyktninger (BAMF) i den siste tid nekter tidligere muslimer og nå konverterte kristne tildeling av flyktningstatus, er i seg selv en skandale, som utspiller seg i det stille midt blant oss.
Mens vi er opptatt av daglige gjøremål, feirer gudstjenester i kirker og menigheter, holder menighets- og kirkemusikkfester, frykter et stort antall trossøstre og trosbrødre for livet sitt!
1 Brudd på grunnloven
For tiden går det ikke en dag i dette landet uten at Statens kontor for migrasjon og flyktninger (BAMF) begår brudd på grunnloven. På vilkårlig vis utvises flyktninger som angir sin nye kristne tro som asylgrunn. I denne sammenheng tillater BAMF seg også å bedømme troslære og trospraksis i kirkene. I utvisningsbeskjedene heter det for eksempel: «Trospraksisen til oppholds søker, altså kirkebesøkene deres, er absolutt troverdig og påviselig. Men derav kan man ikke - på en overbevisende måte - slå fast et nært personlig gudsforhold og et varig, alvorlig ment behov for å føre et kristelig preget liv i Tyskland eller i hjemlandet." Dette er et sitat plukket ut av hundrevis av andre. Sitatet viser en stereotyp byggestein i tekstene. Denne blir stadig vekk benyttet på en slik eller på liknende måte i de offisielle beskjedene fra myndighetene. (1)
I den (tyske) grunnlovens artikkel 140 befinner det seg bestemmelser som er overtatt fra riksforfatningen, artikkel 137, i Weimar-republikken. Her fastholdes statens nøytralitet i religiøse og livsanskuelige spørsmål – av staten selv. Staten har ikke rett til å treffe avgjørelser med hensyn til kristnes personlige tro, og framfor alt ikke med hensyn til trosinnhold. Det er brudd på grunnloven! Hvor blir det av ramaskriket i dette landet, det høylytte protestropet mot en myndighet som bedømmer menneskenes tro og med et pennestrøk tiltror de samme menneskene å fornekte sin tro i sine hjemland? I tillegg blir den subjektive trosforståelsen til en BAMF-ansatt med beslutningskompetanse gjort til målestokk for ektheten i en konversjon. Den ansvarlige prests pastorale attester blir om og om igjen diametralt motsagt eller totalt ignorert. Ja, kirkene blir stadig vekk – i det minste indirekte - mistenkt for å støtte opp om asylbedrag. Det må på dette punkt sies åpent ut at det etter hvert fins tusenvis av konverterte kristne flyktninger i Tyskland. Disse flyktningene er blitt attestert en ekte, dyp kristentro av sine sjelesørgere, knyttet til helt forskjellige kirkesamfunn, og likevel står disse menneskene i fare for å bli utvist. Dette fordi BAMF eller forvaltningsdommere frakjenner dem ektheten i deres tro. Mot dette må vi sette oss til motverge.
2 Latent fremmedfiendtlig stemning i landet
I SELKs Treenighetsmenighet i Berlin Steglitz er kvoten for anerkjente kristne flyktninger i løpet av to år sunket fra 100 % til under 10 % selv om arbeidet til prester og menighet ikke har endret seg i løpet av denne perioden. På dette viset blir det klart at politiske direktiver og forskrifter fra BAMF blir omsatt, og disse anvisningene og forskriftene har den sittende regjering i Tyskland ansvaret for. En latent fremmedfiendtlig stemning i dette landet driver fram politiske, byråkratiske og stadig vekk også rettslige beslutningsprosesser.
En sammenlikning i historisk forstand er ytterst sensibel fordi man alltid står i fare for enten å relativere historien eller å overdramatisere nåtiden. Jeg er meg denne faren bevisst, og likevel mener jeg at man ikke kan overse sammenlikningen mellom nåtid og historie. Den 7. april 1933 var det et subtilt skjult brudd på forfatningen da "loven for gjenopprettelse av yrkesansatte i statens tjeneste" (2) med den såkalte arierparagrafen ble vedtatt – noe som ble oversett eller ignorert av flertallet av landets innbyggere. Dietrich Bonhoeffer var en av de få som samme år gjorde oppmerksom på dette. En vidt utbredt jødefiendtlighet i samfunnet bidro den gang til å overse lovbruddet.
I dag drives også de store folkepartiene av en latent fremmedfiendtlighet. I følge resultatene etter sonderingssamtalene til folkepartiene CDU, CSU og SPD kan man ganske riktig lese om "sentrale opptaks-beslutnings- og tilbakesendingsinstitusjoner", der "BAMF, BA (arbeidsformidling), rettsvesenet og utlendingsmyndighetene arbeider hånd i hånd." (3) At rettsvesenet skulle arbeide "hånd i hånd" med noen, er i og for seg en skandale som åpenbart forblir fullstendig ubemerket. For ikke å snakke om "sentrale" opptaksinstitusjoner som Tyskland egentlig skulle ha gjort tilstrekkelige erfaringer med.
Fremmedfiendtlighet finner gjennomslag i Forbundsrepublikkens regjeringsdirektiver og i beslutningene til BAMF i egenskap av formentlig eller reell "velgervilje". Dette bringer mennesker i økt livsfare.
I tillegg kommer problematikken at en konversjon til kristendommen i noen europeiske stater ikke lenger – erklært og av prinsipp - anerkjennes som asylgrunnlag. Dette til tross for at ethvert menneske vet at i de muslimske hjemlandene venter dødsstraff for konversjon til en annen religion. De konverterte kristne formodes å vende tilbake til islam. I Forbundsrepublikken Tyskland blir kontinuerlige tilbakesendinger av kristne flyktninger til deres muslimske hjemland tolerert. Hjemsendingen skjer gjennom de ovenfor nevnte europeiske stater etter den såkalte "Dublin-avtalen". Beslutningen til disse andre europeiske landene – ikke å anerkjenne konversjonen til kristendommen som asylgrunn - blir stadig vekk overtatt av BAMFs videre asylbehandlinger - uten å prøve grunnlaget. Asylsøknader angående videre behandling, foretatt av engasjerte kristne, blir på den måten om og om igjen avvist.
3 Vi kommer til å fortsette med å lære, døpe og hjelpe mennesker
Kirkeledelsen i SELK har i 2017 foretatt en spørreundersøkelse i utvalgte menigheter for å få en oversikt over kvaliteten av voksne flyktningers dåpsundervisning. Gjennomsnittlig varer dåpsundervisningen 6 måneder med 2 timer for uken. Undervisningen foregår på morsmålet. Oversettelse og hjelp av undervisningsmateriale er på morsmålet. I alle menigheter finner det sted en overhøring i trosspørsmål før dåpen.
Det skal vi fortsette med fordi Kristus selv har befalt sin Kirke å gjøre dette, trass i all fremmedfiendtlighet. Og hvor enn den tyske stat nekter kristne flyktninger beskyttelse - flyktninger som trues av arrestasjon og død i sine muslimske hjemland – eller idet disse flyktningene står i fare for å bli sendt tilbake - der vil vi bistå disse menneskene, tilby dem tilflukt i våre kirker og gi dem støtte.
4 Fiendskap overfor muslimer er ikke veien å gå
En fiendtlig holdning overfor muslimer forkommer dessverre også i SELKs menigheter. Vi må være fullstendig klar over at vi på den måten lar oss smitte av fiendskapet og hatet til islamistene. Terroristenes hat har allerede begynt å infisere dette landet (Forbundsrepublikken) og hver enkelt av oss. Fremmedfiendtligheten i landet har mye med slike smitteeffekter å gjøre.
Den dype mening i Kristi bud om at du skal også elske fiendene (5), består i å få beholde sin egen åndelige frihet. Bare en som ikke hater, er fri til å tenke, til å skjelne og til å elske. Fiendtlig innstilling overfor muslimer sperrer veien for en dialog i klarhet og sannferdighet og bidrar derved til polarisering i samfunnet vårt. Bare med respekt og aktelse, i dialog med mennesker av islamsk tro, vil vi entydig og klart være i stand til å kritisk stille spørsmålstegn ved eksempelvis konversjonsforbudet i islam, kvinnesynet i islam eller sammenblandingen av politikk og religion i islam.
Derfor fortsetter også vår sosiale hjelp og innsatsen vår for grunnleggende rettigheter uavhengig av menneskenes trostilhørighet. "Er vi forstandige, så er vi det for dere. For Kristi kjærlighet driver oss fordi vi er overbevist om at hvis en er død for alle, så er vi alle døde. (6)
Sluttnoter
(1) Kildeanvisningene kan bevises gjennom de personlige avvisningsbeskjedene til flyktningene.
(2) RGBl I, 175; Frédérique Dantonel, «Retten til å gjøre motstand», Bonhoeffer og Luther, side 187
(3) Resultatene av sonderingssamtalene mellom folkepartiene CDU, CSU og SPD, endelig ordlyd, 12.01.2018, side 21, kapittel IV, mer effisient framgangsmåte: "For at asylsøknadene skal kunne bearbeides raskt, omfattende og med rettsikkerhet, skal følgeriktig bearbeidelsen forgå i sentrale opptaks-, beslutnings- og tilbakesendingsinstitusjoner (ANkER), der BAMF, BA, rettsystemet, utlendingsmyndighetene og andre arbeider hånd i hånd sammen.
(4) Mt. 28,18-20
(5) Mt. 5,44 "Elsk deres fiender og be for dem som forfølger dere."
(6) 2. Kor. 5,13-14
--------------------
En stillingtakelse fra selk_news [30.1.2018]
Redaktion: SELK - Gesamtkirche. Redaksjon: SELK - kirken
Forfatterne står prinsippielt ansvarlig for stillingtakelse i selk_news
Forfatter: Bischof Hans-Jörg Voigt D.D., Bischof@selk.de.
selk_news blir utgitt av kirkeledelsen i SELK (Selvstendig evangelisk-luthersk kirke)
Selbständigen Evangelisch-Lutherischen Kirche (SELK),
Schopenhauerstraße 7, 30625 Hannover,
Tel. +49-511-557808 - Fax +49-511-551588,
E-Mail selk@selk.de.
selk_news kan leses på http://www.selk.de
-------------------
Oversettelse av tysk tekst: Arne Fedeler