To ting er viktige når det gjelder å formidle Guds åpenbaringsord til barna: Guds frelsesvilje er større enn vår evne til å formidle evangeliet. Og barn som kan bibelhistorien, får mulighet til å kjenne igjen Guds tale til dem på et senere tidspunkt i livet.
Disse poeng illustreres på en slående måte i møtet mellom Gideon og Herrens engel. Dom 6.
Gideon hadde vokst opp i et hjem som var et sentrum for avgudsdyrkelsen i byen.
Dom 6 v.25-32.
I løpet av samtalen mellom Herrens engel og Gideon skjer det en holdningsendring hos Gideon. I begynnelsen av samtalen (v. 13) leser vi at Gideon sier: ”Hør på meg Herre!”. Samtalen blir avsluttet i v. 17 med ordene: ”Dersom jeg har funnet nåde for dine øyne…” Gideon kjente igjen budskapet om Herrens frelse. Dette forstår vi når vi sammenligner offergaven Gideon lager i stand for Herrens engel med forskriften for Påskemåltidet i 2 Mos 12 v. 8-9.
Gideon var ikke helt uvitende om hvordan den levende Gud handler i historien, til tross for sitt hjem. Gud hadde sendt en profet som minnet Israels folket om hvordan han førte Israels barn opp utav Egypt. Det står ikke at profeten gikk i detalj om tilberedelsen av Påskelammet. Gideon visste om påskemåltidet. Vi vet ikke om han hadde hørt det fra profeten eller en annen som hadde fortalt om utgangen av Egypt, eller om det fortsatt var en tradisjon i landet som hadde overlevd.
Gideon steller i stand en offergave til Herrens engel som består av et kje og usyret brød, slik som det står i 2 Mos 12 v. 8. Men Gideon husket litt feil. Han gjorde i stand offergaven nettopp slik det ikke skulle gjøres (v.9).
Herrens engel tar likevel imot offergaven.
Hva lærer vi av dette?
Maryse Hauge