Hvordan nå de unge?
(Ressurser)
Troens Ord: LEDER
Nr. 2, jun. 2002, 39. årgang
Tove Rustan Skaar, lærer ved Normisjons bibelskole i Oslo:
Hvordan nå de unge?
Ja, den som visste det! Mange ser at vi "mister" ungdomsgenerasjonen. Samtidig famler vi og mangler kanskje både evne og vilje til å satse. Men det er viktig å ikke resignere. Motløshets ånd er ikke fra Gud, 2 Tim 1,7.
Hvem er "de"?
Vil vi formidle noe til noen, er det elementært å skaffe seg kjennskap til målgruppen.: "Hvem og hvordan er de?" Behov, følelser, språk, samværsformer, kultur osv. Selv er jeg godt over de femti, og ser at kulturkløften er dyp. Jeg overlater derfor plassen i frontlinjen til andre. Men saken er for vital for hele den kristne kirke til at vi ikke skal bry oss. De som våger og vil satse på å nå de under 20 med evangeliet, trenger oppmuntring og støtte. Derfor håper jeg at disse linjer kan bidra til refleksjon og engasjement for en gammel sak som trenger fornyet oppmerksomhet: "Dei unge i Noreg må vinnast for Gud!"
Hva trenger de?
Vi vet at de trenger mest å se at de er syndere som må bli frelst og lære sannheten, den treenige Gud å kjenne. Problemet er at de fleste ikke føler at de trenger det. Derfor har vi brukt mye energi i forkynnelsen både for unge og voksne å få dem til å forstå at de er syndere, forkynt loven og evangeliet, i denne rekkefølge. Kan vi i stedet spørre hva de selv opplever at de trenger? Lengter etter? Hva med å be for unges følte behov? Før vi kommer så langt, trengs interesse, omtanke, omsorg og en viss sortering. Noen vil melde behov som er i mot Guds vilje. Vi kan for eksempel ikke be om materiell luksus eller ulykke over andre. Jesus er vårt store forbilde. Han hjalp mennesker med mange ulike behov som de selv uttrykte. Han viste ikke bort folk som kom med en oppriktig bønn om hjelp. Han nektet derimot å gjøre tegn på bestilling og ble opprørt over kravmentaliteten som ble uttrykt ved Lasarus` grav, Joh 11,37-38Mange unge trenger et eller flere under i sine liv. I et samfunn med så mange brutte relasjoner, rusbruk, svik, dårlige voksne forbilder, ikke minst på topplanet, er det et skrikende behov for en åndskraftig, skapende inngripen i deres liv. Men hvor er det voksenledere som våger å be i tro om at slikt kan skje?
Tenk hvis det ryktes at Nina i 9. klasse var blitt kvitt sitt rusproblem, Petters foreldre møtt Jesus og begynt på ekteskapskurs og droppet skilsmissen, Espen gått til kiosken og gjort opp for naskeriet? Ja, tenk hvis Guds rikes krefter, Den Hellige Ånd, var synlig og erfarbar til stede.
Jeg tror vi mer frimodig skal be Jesus gripe inn i menneskers liv. "Hele troen" behøver ikke være på plass først. Den dypere og bredere kjennskap til kristen tro må de føres inn i etter hvert.
Mer enn rett lære..
FBB og lesere av "Troens ord" er opptatt av rett lære og rett liv. Og med rette. Vranglære fortærer kirkens grunnvoll. Hvis noen fører oss -og ungdommen - galt av sted, blir det verre jo mer dyktige, oppfinnsomme og sjarmerende de er. Likevel mener jeg vi må våge å si at det kreves mer enn rett lære for å vinne verden og særlig den unge del av den, for Kristus. De fleste unge har ikke troen på den kristne Gud på bunnen i sitt hjerte. De spør ikke så mye etter sannheten heller. De er opplært til å vrake og velge fritt på livssynsmarkedet som på andre markeder. Velger de, velger de det som virker. Hvorfor skulle de ellers bli kristne? Denne tankegangen er vi nok mest vant til å vise fra oss. Jeg er opplært til å problematisere og mistenkeliggjøre åndelige erfaringer. Men er det noe vi lærer av de første kristne, så er det at tro er mer enn forsantholden av sannheter. Det er nytt liv i fred og kjærlighet, det er erfaring av tegn og under og Åndens nærvær. Jesus er i deres midte, og han lovet sine at de i hans navn skulle gjøre større ting enn han selv hadde gjort.
I møte med en generasjon som spør om det virker, skulle vi kanskje våge å vende oss til Gud og til Bibelen i tro og forventning: La oss få se at du lever og er virksom, Gud vi vil forkynne et fulltonenede evangelium, ikke bare i ord, men også i kraft, ved den Hellige Ånd og med full overbevisning, slik apostlene gjorde i Tessalonika.
Jeg ville ønske at vi i FBB sammen ropte til Gud etter åndskraften, ikke bare si at den kommer ved ord og sakrament. En bevegelse som er opptatt av Bibelens autoritet kan vel med frimodighet be om å få erfare mer av de synlige manifestasjonene som vi leser om i NT? Særlig i en tid som roper etter erfaringer og helbredelse på mange plan.
Korsets evangelium - over kulturkløften.
Paulus var radikal i sin iver etter å nå mennesker: jøde for jøde og greker for greker. (1 Kor 9,19-23) Han tviholdt på korsets evangelium, men strakte seg så meget langt. Dette er aktuelt som forbilde for enhver som vil nå unge i deres kultur. Må de omvende seg til et sett former (møteformer og -tider, språk, musikkstil osv) først, før de får møte Kristus? Det kan i så fall bli mange hindere å forsere før de finner ham.
Hva kan vi så gjøre, vi som ikke ser oss helt i stand til å møte ungdom på deres egen kulturelle hjemmebane? Vi kan oppmuntre og be for dem som er der og som vier tid og krefter i dette arbeidet, gi lederomsorg og være med å nedbe Åndens nærvær. Vi kan kjempe for prioritering av ungdomssatsing i alle styrer og råd. Vi kan hjelpe praktisk og økonomisk, og gi rom for å prøve og feile. Den sikreste metoden for ikke å gjøre noe galt, er å ikke gjøre noe i det hele tatt. Men vi må da ikke glemme dommen over forvalteren med det ene pund, han som var så lat og feig at han grov det ned - for sikkerhets skyld..
(Tove Rustan Skaar har tidligere i flere perioder vært møtende varamedlem til sentralstyret i FBB.)