HVORFOR GÅR NOEN KONSERVATIVE UT AV DEN NORSKE KIRKE, MENS ANDRE BLIR?

Det er en god del konservative prester og lekfolk i Den norske kirke (Dnk) som har et positivt forhold til den. Selv om de er uenige i mye av den teologien som nå preger denne kirken, velger de å bli i den tross alt. Andre har vært medlemmer, men meldte seg ut de senere årene. Hvorfor er det noen som blir mens andre forlater folkekirken? I denne artikkelen ønsker jeg å vise hvordan man på begge hold tenker og vurderer dette. Innholdet har vært drøftet både med flere som ikke har meldt seg ut av Dnk, og andre som har gjort det. I hvert avsnitt er det redegjort både for argumenter som benyttes for å bli værende i den (merket BLI), og argumenter for å melde seg ut av folkekirken (merket UT).

Kirkesyn

Dnk er en biskopal-synodal kirke siden den har både biskoper og demokratisk valgte møter og råd.

UT: Jeg kan ikke stå inne for den teologien som preger disse organene f.eks. tanken bak likekjønnet vigsel og den styrende betydningen man gir vår erfaring når Bibelen skal forstås.

BLI: I menigheten har vi et fjernt forhold til biskopen(e) og kirkens sentralledelse og deres syn.

UT: Selv om en synes at de ikke betyr noe, må en forholde seg til de vedtak som fattes der f.eks. vie likekjønnede i den lokale kirken, og la liberale synspunkter komme til uttrykk i (konfirmant)undervisning og menighetsråd.

BLI: Vi har en konservativ prest som vi må støtte.

BLI: Jeg vil ikke forlate en konservativ menighet, men arbeide for å beholde denne profilen.

UT: Det er en usikker oppgave. En ny prest eller et nytt menighetsråd kan forandre den ganske fort.

Kontaktflaten

BLI: Folkekirken møter mange som ikke har en kristen tro ved konfirmasjon og kirkelige handlinger.

UT: Oppslutningen er dalende. Mange er slett ikke interessert i det kristne budskapet, men deltar fordi det er en tradisjon. Noen stiller med sterke krav til handlingens innhold og/eller form.

UT: Frikirker som har eksistert en stund på stedet, har også en kontaktflate når det gjelder formelle medlemmer som ikke tror. Der er det vanligvis flere som er engasjert i å møte de kirkeuvante.

BLI: Presten får gjerne være med på begivenheter i lokalsamfunnet og delta i kriseteam. Det gir god kontakt med folk.

UT: I dag består kontaktflaten like godt av de mennesker vi møter i hverdagen.

UT: Hensynet til omdømmet hos kirkeuvante har ført til at prester er nektet å ha konfirmantundervisning eller er blitt omplassert.

Enheten i kirken

BLI: Vi må bevare den organisatoriske enheten i folkekirken. Splittelse fører ikke noe godt med seg. Derfor må vi respektere ulike læreoppfatninger slik liknelsen om ugresset i hveten viser (Matt. 13,24)

UT: Her er ikke åkeren menigheten, men verden. I menigheten/kirken skal en ikke tolerer oppfatninger som strider mot Bibelens og kirkens lære. (2. Joh. 10-11 (Kjærlighetens apostel!)).

BLI: Uenigheten om likekjønnet vigsel spiller ikke så stor rolle i menigheten. Man er opptatt av samlende oppgaver.

UT: Flere steder fører uenigheten til partidannelser og avisskriverier der gjerne den konservative parten henges ut og tas avstand fra.

UT: Det er ikke lenger enighet i hva som er kristen seksualmoral. Mye tyder på at folkekirken nå ikke står for klassisk syn bl. a. fordi den viser forståelse for mange av FRIs anliggender.

BLI: Hvis man kritiserer Pride-ideologien, kan kirken bli betraktet som diskriminerende og intolerant. Det kan føre til dårlig omdømme og utmeldelser.

BLI: Vi står sammen om det sentrale i troen.

UT: Forkynnelsen viser at gudsforståelsen spriker i Dnk. Talen om den rause Gud som aksepterer alle, dominerer i prekenene. Det tales lite om en hellig Gud, omvendelse fra synden og frelse ved Jesus. Den dobbelte utgangen (evig liv/evig dom) stilles det stadig spørsmål ved eller den fornektes. Som prest i denne kirken er jeg redd at jeg kan bli tatt til inntekt for en forkynnelse som villeder folk.

UT: Nattverden med oblater laget av potetmel istedenfor kornmel, benyttes i de fleste menighetene. Da er ikke nattverden gyldig (bl. a. i følge uttalelse av Frikirken), og hindrer dermed noen i å delta.

Organisasjonstilhørighet

BLI: Medlemskap i Dnk betyr lite eller ingenting. Tilhørigheten og engasjementet har man i en av organisasjonene. UT: Det virker da som man ikke tar folkekirken på alvor som kirke.

BLI: Man kan være med i en frikirke eller en organisasjons-menighet uten å melde seg ut.

UT: Da tilfaller statsstøtten Dnk, og ikke den menigheten der man er engasjert.

BLI: Lederne i slike organisasjoner er (stort sett) fortsatt medlem i Dnk.

UT: Kanskje man er redd for å miste kontakten med hensyn til kollekt og mulighet for å få virke i menighetene? Påvirkning i kirken

BLI: Det har vært mye dårlig teologi i Dnk også tidligere, f.eks. på slutten av 1700 tallet og for hundre år siden. Men det skjedde en endring. Flere ber og arbeider for at det samme skal skje nå.

UT: Hans Nielsen Hauges virksomhet forandret kirken i mer konservativ retning. Vi har ikke slike ledere i dag. Selv om vranglæren da var ganske utbredt, ble den ikke godtatt som kirkelære. Men når likekjønnet ekteskap nå er en liturgisk ordning, er det blitt kirkens lære. Det er nytt.

BLI: Jeg tror ikke at jeg blir påvirket av dårlig teologi/vranglære så jeg trenger ikke å melde meg ut.

UT: Det viser seg at flere og flere forandrer teologisk syn i liberal retning. Kan en dermed være sikker på at det ikke kommer til å gjelde meg?

BLI: Jeg mener at jeg på ulike måter kan motvirke den teologien i Dnk som jeg ikke deler. Derfor bør jeg bli der.

UT: Mange har prøvd og opplevd at man ikke blir hørt på. En må nok ha et spesielt ståsted for at det kan skje.

BLI: Frimodig kirke er en støtte for enkeltmedlemmer og menigheter som ønsker å fremme kirkens klassiske tro.

Personlige forhold

BLI: Det er fint å kunne bli gift og begravd i folkekirken. UT: Det går an å leie kirker til det.

BLI: Hva skal jeg leve av hvis jeg slutter som prest i Dnk?

BLI: Hvis jeg blir medlem i et konservativt tros- eller kirke-samfunn, kan jeg bli tatt til inntekt for et diskriminerende syn på homofile og transepersoner.

UT: Samme hvilken kirke man er med i, er det viktig å tørre stå opp mot FRIs intolerante synspunkter.

BLI: Familie og venner er med i folkekirken. Det gjør det vanskelig å melde seg ut.

BLI: Som prest vil jeg gjerne kunne vie og begrave en venn eller familiemedlem.

UT: Ønsker ikke å være serviceprest for folks religiøse behov.

BLI: De fleste har mer tro enn de gir uttrykk for.

UT: Savner hjelp til å være kristen i et sekulært samfunn.

BLI: Dnk viser vei når det gjelder klima og flyktninger.

UT: Det er bare i enkelte menigheter at man kan lære hvordan en skal formidle troen til andre.

BLI: Det tar organisasjoner seg av.

UT: I menighetene er det som regel få eller ingen samlinger eller fellesskap å invitere søkende til.

BLI: Enkelte menigheter holder Alpha-kurs.

UT: Savner yngre mennesker til gudstjeneste. De fleste stedene er det folk over 60 år som samles.

BLI: Heller ikke alle de ny-startede menighetene er fler-generasjonsmenigheter, for der fokuseres det gjerne på familier.

Avslutningsvis

Jeg synes at det er mange gode grunner både til å bli i Dnk og til å forlate den. For meg ble de sistnevnte så store at jeg meldte meg ut og er nå medlem i DELK. Der finner jeg en kirke med konservativ teologi og klassisk liturgi, og jeg er med i en menighet som består av flere generasjoner. Mange av mine teologiske og åndelige savn som jeg hadde som medlem i Dnk, har jeg fått dekket der. Men fremdeles følger jeg med i det som hender i folkekirken.

Kr. Edvard Skaar, Lillesand