Hvorfor jul i desember?

For «egentlig» hadde julen her nord sitt opphav i gammelhedensk vinterblot. Og i Romerriket hadde julen «egentlig» sitt opphav i den gamle festen Saturnalia eller lignende i desember. Det er jo bare å slå opp på Wikipedia, så finner journalistene kilder for sine påstander – hvis de da ikke bare tar blåkopi av artikkelen de hadde i fjor og året før der.

Men feilaktige påstander blir ikke mer sanne av å bli gjentatt mange ganger. De aller første kristne feiret ikke Kristi fødsel. De var i det hele tatt ikke så opptatt av noe menneskes fødselsdag. Det var mer nærliggende for dem å feire martyrers dødsdag, som ble deres himmelske fødselsdag. Og det var påske, Jesu død og oppstandelse, som var den første årlige festen de markerte. Når vi etter hvert hører om de første julefeiringene, var Kirken ennå forfulgt av de hedenske myndighetene, og det ville vært unaturlig å overta hedenske skikker fra dem. Det samme var tilfelle det første århundret med kristne keisere, for en stor del av befolkningen holdt fremdeles fast ved sine hedenske ritualer, og det ville vært risikabelt om de kristne skulle blande Jesu Kristi fødsel sammen med hedenske fester. Hvordan julefeiringen oppsto og hvorfor den ble lagt til 25. desember, er litt vanskelig å oppspore. Men mest sannsynlig ble datoen for Jesu Kristi fødsel fastlagt ikke ut fra når han var født eller feiringen av hedenske fester, men når han ble unnfanget.

I flere gamle kulturer mente man at verdens skapelse skjedde om våren. Da startet også alt liv på nytt å gro fram. Derfor tenkte de at når Gud Sønn ble menneske og lagt i Marias liv, måtte også det være om våren, ved livets start. Dessuten mente mange jøder at Messias skulle unnfanges på samme dato som når han døde. Og flere steder regnet man ut at Jesus døde 25. mars. Ni måneder senere på året ble han naturlig nok født, dvs. 25. desember. Dette er nok det mest sannsynlige opphavet til at Kirken begynte å markere Kristi fødsel da. At det senere, når Kirken mer hadde befestet sin posisjon i samfunnet, også overtok andre sider av gamle festligheter i desember, er en annen sak. Kristus som verdens lys passer jo unektelig godt inn når året er på sitt mørkeste, selv om vintersolverv jo er 21. eller 22. desember, ikke 25.

Mer utfyllende kan nok sies, om kirkesamfunn som feirer jul 6. januar og om ulike kalendere og regnemåter. Men ingen av disse forholdene endrer på det som er hovedpoenget her, at julen «egentlig» er en kristen markering av Jesu Kristi fødsel. Og derfor er det Jesus Kristus vi bør tilbe og ære – også i jula.

Gud evig Gud, og lys av lys det er han!

Til oss er han kommet som bror i dag.

Sann Gud av opphav, født før alle tider

Kom tilbe ham Guds under! 

Kom tilbe ham Guds under! 

Kom tilbe ham Guds under: 

Vår Herre Krist!

Ja, Herre, vi hyller deg som kom til jorden.

Barn Jesus, deg hører velsignelsen til.

Ordet ble kjød og bor i dag iblant oss.

Kom, tilbe ham, Guds under!

Kom, tilbe ham, Guds under!

Kom tilbe ham, Guds under,

vår Herre Krist!