«I have a dream»

Handling. Lite er så etterspurt som det i vår norske kirke om dagen. Nå har kirkesituasjonen vært vurdert, diskutert og utredet så mye og lenge, at mange allerede har valgt sine egne individuelle løsninger. Vi som er igjen ønsker ikke flere ord, men handling. Men hva skal vi gjøre? Her er det lett å bli apatisk.

Som en medisin mot apatien og andre varianter av mismot, inviteres du herved til å være med å drømme om et alternativ til en splittet og handlingslammet statskirke. Dette er altså ment som en innbydelse til å være med på å tegne en kirke som kan være et realistisk og godt alternativ, basert på noen grunnleggende nødvendige prinsipper. Mitt bidrag her håper jeg kan bli starten på lignende innspill fra andre. Målet er at "drømmen" blir stadig mer realistisk og konkret, slik at den om ikke så altfor lenge kan lede til handling.

To grunnleggende ting

To grunnleggende ting er for meg avgjørende. Et alternativ til Den norske kirke (Dnk) må for det første kunne være en kirke for folket. Mest mulig av kontaktflaten må beholdes. På den måten må den være et "bredt" alternativ. Spørsmålet er hvor "bredt". Her kommer det andre som er avgjørende inn. Et alternativ til Dnk må ha teologisk og institusjonell styrke nok til å sikre seg mot splittelser som den vi nå opplever. Allerede her dukker både behovet for videre innholdsbestemmelse av flere stridstemaer opp. Den følgende drømmen er tenkt å imøtekomme noe av dette behovet, men her utfordres du som vil være "meddrømmer" også til å bidra. Min drøm vil nødvendigvis ha noen "hull" i forhold til virkeligheten, men jeg håper at vi, etter hvert som drømmen nærmer seg virkelighet, sammen kan tette dem.

Noen grunnsøyler

I mitt "drømmealternativ" til Dnk er det noen grunnsøyler jeg håper det kan bygges videre på. Jeg drømmer om en kirke som er:

1. Apostolisk. Den apostoliske lære uttrykt i vår Bibel, er den høyeste norm og viktigste kilde for lære og liv.
   
   
2. Ekumenisk. Alle felleskirkelige bekjennelser videreføres. Det samme gjelder kirkelig tradisjon som overenstemmer med Skrift og Bekjennelse.
   
   
3. Reformatorisk. Reformasjonens bekjennelser ansees for å være i tråd med vårt apostoliske, felleskirkelige og traderte grunnlag. Dette gjelder også der hvor disse bekjennelser setter grenser relatert til andre bekjennelser og tradisjoner.
   
   
4. Episkopal. Struktur og institusjon er en nødvendig ramme om alle punktene over. For at læren skal ivaretas og videreføres og sakramentene forvaltes rett, må kirken velge sin oppbygning i tråd med de grunnelementer vi finner i Det nye testamentet. Blant disse er en personal embedsstruktur. Dessuten en tjenesteforskjell mellom mann og kvinne. Videre innebærer dette at "lærerens" oppgaver spisses. Derved gis det nødvendige rom for flere tjenester på tvers av kjønnene.
   
   
5. Fri. Kirken kan ikke være underlagt noen statsmakt.
   
   
6. Internasjonal. Andre reformatoriske, episkopale kirkesamfunn verden over inviteres til å samles om de ovennevnte punktene. Sammen blir dette èn stor internasjonal kirke. Alene ved sammenslåing med de mange kirker som er oppstått i forbindelse med norsk misjonsvirksomhet ville dette utgjøre en betydelig størrelse internasjonalt. Videre finnes mange små og store kirkesamfunn verden over som kan tenkes inn i dette fellesskapet.
   
   

Bredden

Disse 6 punktene utgjør altså en skisse til en "nygammel" kirke. Det er mitt håp at det på dette grunnlag kan drømmes i retning av et godt og reelt alternativ til Dnk. I disse punktene ligger det åpenbart mange utfordringer og spørsmål. Et av dem er spørsmålet om "bredden". Hvem vil kunne samle seg om et slikt alternativ?

Allerede uten statistikk bør det være klart at svært mange aktive medlemmer i Dnk vil kunne samle seg om disse 6 punktene. De utgjør størsteparten av det vi kan kalle "grasrota" i Dnk i dag. De fleste av disse har sin bakgrunn i en eller flere organisasjonene og i enkelte læstadianske grupperinger. Videre vil et betydelig antall prester kunne stå bak grunnlaget. Internasjonale kirker vil også være en betydelig ressurs her. I utgangspunktet ser jeg altså grunn til en realistisk optimisme med tanke på bredden.

Ufordringer for enheten

Men hvordan kan alternativet bli enda bredere? Her står enkelte utfordringer i kø.

- Kvinners tjeneste

Her ligger utvilsomt det mest kontroversielle punktet. Et betydelig antall vil ha problemer med å være med i en kirke som setter grenser for kvinners tjeneste. Av organisasjonene i Norge finnes det også flere, til dels store, som har et annet syn på dette spørsmålet. Internasjonalt er det kanskje noe mindre problematisk. Særlig "misjonskirkene" synes å være mer "gammelkirkelige" på dette punkt. Her vil jeg bare slå fast at man for å bevare sin læremessige integritet ikke kan fravike dette punktet. Derimot vil et viktig arbeid bli å gi større plass for tjenester som ikke er kjønnsbestemt utfra Skriften. Et hovedgrep må være at dagens prestefunksjoner deles opp og "renskjæres" slik at større tjenestemangfold kan bli mulig.

- Episkopal struktur

For de reformatoriske kirkesamfunn som er synodale vil muligens dette bli et stort hinder. Etter mitt syn må man her inn i en dialog med disse om eklesiologien og prioriteringen av en samling også på tvers av strukturer.

- "Høy- / lavkirkelig"

Store og viktige grupper i Norge vil oppleve dette alternativet som noe "høykirkelig". Ikke minst de som i dag praktiserer en selvstendig sakramentforvaltning av ulike slag. Dialogen med disse må avklare hvorvidt en slik struktur ansees nødvendig for integriteten og stabiliteten i et alternativ til Dnk. Jeg er optimistisk med tanke på dette når temaet er et alternativ til Dnk, og ikke hvordan man skal bevare sin selvstendighet "i, men ikke under kirken".

Skal vi gå ut?

Et så stort skritt som å samle seg om ett alternativ vil nødvendigvis være kontroversielt. Samtidig tror jeg alternativet hadde vært svært kjærkomment om det hadde kommet i dag. Det er mye enklere å ta skrittet over i noe nytt, når det nye er noe konkret, gjennomtenkt og reelt. Enkelt sagt: Det er lettere å melde seg inn i et godt alternativ enn ut av Dnk! Derfor går altså utfordringen nå ut, til alt fra generalsekretærer til vanlige "benkeslitere". Drøm videre, gjerne kritisk, men nødvendigvis konstruktivt, i retning av noe konkret og realistisk!