In Memoriam: Minneord om Generalsekretær Helge Aarflot

FBB-nytt:

Nr. 2, Mai 1997, 34. årgang

Asle Dingstad:

In Memoriam: Minneord om Generalsekretær Helge Aarflot.

Vår venn og bror Helge Aarflot er tatt bort fra oss og hjem til Gud. Tirsdag 25. februar døde han i sitt hjem, omgitt av sin kjære Toril og barna. De siste tre ukene ble en tid i dødens venteværelse, men også i håpets rom. For oss som fikk lov til å følge nært like til det siste, ble det en forunderlig modningstid for troen, som også er håp til Gud.

Helge hadde vokst inn i en dyp fromhet med rot i en sakramental kristendomsforståelse. Dette bar ham også like til det siste, lesningen fra Den hellige skrift, nattverden, tidebønnene og skriftemålet. Nevnes må også salmeboken, som ble en utømmelig kilde til trøst og hjelp.

Han var prest like til det siste. Han hadde fått åket på nakken av Herren selv. Og han kjente både omkostningene og gledene ved å gå i Herrens tjeneste. Vi som fikk være sammen med ham på Granstevnet for siste gang i år, vil for alltid huske gleden i ansiktet hans da han fikk kle seg i presteklær og fikk vandre med i prosesjonen under lørdagens vesper og koncelebrere under messen på søndagen.

Det var hellige øyeblikk i de helliges samfunn. Det samfunnet som også er samfunn med de hellige, med dem som har gått foran og vist oss troens og kjærlighetens vei.

Derfor er Helge ikke tatt fra oss, men gitt til oss som et vitne og et forbilde som alltid vil være med oss i de helliges samfunn.

Helge ble lagt i kisten i presteklær. Den hvite albaen som er dåpens nåde og Kristi rettferdighets rene drakt. Den hvite stolaen som er Kristi åk og prestens autoritetstegn, med Jerusalemkorset som et vitnesbyrd om evangeliet som skal forkynnes fra Jerusalem og like til jordens ender. Og cingulum-beltet om livet som tegnet på beredskap og oppbrudd. Derfor ligger Helge også barfot - fordi han var en pilegrim.

Jeg ber om fred over vår bror Helges minne.

"Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt for oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus." (Hebr. 12,1 fig.)

(Etter "Helges død og de helliges samfunn." Pro Ecclesia-Bulletin 1/97)