Ingen forkynnelse?

Det fremsettes av og til en påstand om at offentlige arenaer må holdes fri for forkynnelse. På slike arenaer – det er gjerne skolen og NRK det dreier seg om – skal det kun framsettes påstander som er testbare i forhold til allmenngyldige sannhetskriterier. Det spekulative og det religiøse hører hjemme i andre sammenhenger som ikke har krav på allmenn interesse.

Påstanden forutsetter at det er mulig å skille mellom allmenngyldige fakta og spekulative filosofiske og teologiske teorier. Dette er imidlertid en selvmotsigende forestilling som det ved nærmere ettertanke er umulig å opprettholde.

Den som framsetter en påstand om at det er mulig å skille mellom fakta og spekulasjon, hevder nemlig selv å vite hva virkeligheten består av. Påstanden er altså i seg selv en teologisk teori om hvordan virkeligheten henger sammen som både forutsetter at en vet hvem som har skapt verden og hva verden egentlig består av. Mange som framsetter påstanden, vil hevde at det fins ingen Skaper og at verden kun består av materielle faktorer. Men denne påstanden er selv en spekulativ teori, ikke et observerbart faktum. Skillet mellom fakta og spekulasjon kan altså ikke tilfredsstille sitt eget sannhetskriterium.

På samme måte er påstanden om at forkynnelse ikke hører hjemme på offentlige arenaer selv et eksempel på forkynnelse på den offentlige arenaen. Forkynnelse er å framsette påstander om hvordan verden henger sammen, samtidig som en ønsker å påvirke andre til å se det på samme måte. Det er altså ikke bare religiøse mennesker som forkynner; det gjør også de sekulære. Forskjellen er at de religiøse vet hva de gjør, mens de sekulære lurer seg selv og kanskje også andre. Den eneste konsekvente måten å unngå forkynnelse på, er å tie helt stille.

Påstanden om at offentlige arenaer skal holdes fri for forkynnelse, kan vi altså trygt legge vekk; den gir ikke mening. Vi kan imidlertid godt få en diskusjon om kriterier for slik forkynnelse. Det er nemlig ikke bare de sekulære som framsetter selvmotsigende påstander; det gjør også religiøse. Spørsmålet er altså hvordan vi på en konsistent måte kan drøfte tilværelsens dypeste spørsmål og prøve å påvirke andre uten å lande i selvmotsigelser. Teologi og filosofi har noen tusen års erfaring i å omgås slike spørsmål. Den som mener det ikke er innsikt å hente her, er både naiv og hovmodig. Uansett hva vi ellers måtte mene, er ikke det verdier vi ønsker å gi rom hverken i skolen eller i NRK.

Knut Alfsvåg

(Tidligere publisert i Dagen)