Ingen ‘gjensidig underordning’

I mange av debattinnleggene i Dagen de siste månedene om kvinnens gudgitte innordning under mannen brukes formuleringen «gjensidig underordning» om forholdet mellom ektemannen og hans kone, altså at han skal underordne seg henne i samme grad som hun underordner seg ham. Dette skjer med henvisning til Paulus’ formaning i Ef 5,21: «Vær hverandre underordnet i ærefrykt for Kristus». Som eksempel på å forstå dette verset som uttrykk for gjensidig underordning kan nevnes Svein Børtveits innlegg 15. juni, der han hevder at det av Ef 5,21 skal gå «tydeleg fram at det er gjensidig underordning, og då skal mannen underordna seg også!»

Det er ulike meninger blant fortolkerne om hvilken plass og funksjon Ef 5,21 har i sammenhengen det står i. Mange ser dette verset som et overgangsvers mellom formaningsavsnittet 5,15-20 og hustavlen i 5,22-6,9, som handler om familie- og husstandsplikter. Det omdiskuterte spørsmålet er hva dette verset betyr for forståelsen av de spesielle formaningene i hustavlen i Efeserbrevet. Fungerer verset f.eks. som en tolkningsnøkkel eller som en overskrift for hustavlen?

Flere debattanter har fremholdt det problematiske i å tolke Ef 5,21 som et uttrykk for gjensidig underordning mellom ektefeller, bl.a. Edvard Skaar, Øyvind Samnøy og Sigurd Grindheim. Grindheim refererer i sin artikkel 5. juli til Ivar Vegge som i den siste av sine fire utfordrende artikler om Misjonssambandet og kvinner (4. juli) er en av de som mener at Ef 5,21 innebærer gjensidig underordning i ekteskapet. Selv fremholder Grindheim at «det finnes gode argumenter» for å forstå Ef 5,21 annerledes. I det følgende skal noen slike argumenter omtales.

Hovedargumentet mot å bruke Ef 5,21 til å postulere gjensidig underordning mellom mann og kvinne i ekteskapet er at hvis dette er tilfelle for relasjonen ektefellene imellom, må – slik hustavlen er strukturert – gjensidigheten også gjelde for de to andre grupperingene i hustavlen: barn-foreldre-relasjonen og slave-herre-relasjonen, foreldrene skal da underordne seg barna sine og herrene skal underordne seg slavene sine. Men det er helt usannsynlig at Paulus sikter til en slik gjensidig underordning i disse relasjonene.

Dette argumentet skulle i seg selv være nok til å vise at formuleringen «gjensidig underordning» om relasjonen mellom mann og kvinne i ekteskapet ikke gir mening som tolkning av Ef 5,21. Men jeg nevner et par filologiske momenter som underbygger dette ytterligere: Ordet ‘underordning’ som pronomenet ‘hverandre’ står sammen med i Ef 5,21, er et enveis-ord, det brukes alltid ensidig om innordning under noe/noen som har en spesiell autoritet/myndighet. Underordningsbegrepet mister sin betydning dersom en lar det betegne en tosidig relasjon, og uttrykket «gjensidig underordning» blir en selvmotsigelse.

Nå kalles pronomenet ‘hverandre’ som er brukt i Ef 5,21, grammatisk for ‘resiprokt’, som betyr ‘gjensidig’, det betegner da et gjensidighetsforhold. Slik brukes det i mange av formaningene til de kristne i Det nye testamente, eksempelvis i Ef 4,32: «Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre». Er det ikke da likevel sakssvarende å omtale underordningen som Paulus i Ef 5,21 oppfordrer til med dette pronomenet, som et gjensidighetsforhold? Ikke nødvendigvis. For det finnes hos Paulus – og hos andre nytestamentlige forfattere – eksempler på at pronomenet ‘hverandre’ ikke brukes resiprokt i ordets egentlige betydning om gjensidighet mellom to involverte parter i en og samme situasjon, men brukes ensidig, f.eks. i 1 Kor 11,33. Når Paulus her ber de kristne som kommer sammen for å holde måltid, «vente på hverandre», ber han dem som er kommet først, vente på medkristne som kommer senere, disse kan ikke da samtidig vente på de først ankomne! Oppfordringen er altså, selv om pronomenet ‘hverandre’ brukes, ensidig. Ut fra sammenhengen og som overskrift over de spesifikke formaningene i hustavlen må formuleringen «underordnet hverandre» i Ef 5,21 også forståes ensidig, ikke gjensidig: Noen som tiltales i hustavlen, oppfordres til å underordne seg andre, nemlig dem som har en overordnet stilling i husstanden.

Til sist: Selv om det i hustavlen i Ef 5 ikke er tale om noen gjensidig underordning mellom mann og kvinne i ekteskapet, så finnes det ellers i Efeserbrevet grunnleggende formaninger som angår alle kristnes gjensidige relasjoner til hverandre. Disse vil kristne ektefeller lese også som gjensidige oppfordringer til hvordan de skal leve overfor hverandre i ekteskapet: De skal leve i ydmykhet mot hverandre og bære over med hverandre i kjærlighet (4,2), de skal snakke sant til hverandre (4,26), og de skal være gode mot hverandre, vise medfølelse og tilgi hverandre (4,32).

Gunnar Johnstad