Intelligent Design?

Bibelen forteller at mennesket ble formet av ʻafal min haadamah, som kanskje kan gjengis med «jordstoff». Det er altså et fysisk aspekt ved menneskets som det deler med alt annet på jorden. Hvordan er denne fysiske avhengighet nærmere å forstå?

Den dominerende teori om dette i moderne biologi er evolusjonslæren, som sier at alle arter, inkludert mennesket, har utviklet seg gjennom en kamp om ressursene som gjør at de best tilpassede overlever. Teorien bygger på et stort tilfang av observerte data og legges til grunn av de aller fleste forskere. Dette er imidlertid et levende forskningsfelt i den forstand at ikke alle forskere er enige om alle aspekter ved den.

Evolusjonslæren har imidlertid selv en historie som gjør at den drar med seg en arv med flere problematiske sider. Den er i utgangspunktet assosiert med raseteori og sosialdarwinistiske teorier om den sterkestes rett. Den gav i mellomkrigstiden grobunn for en tenkning om at menneskets arvestoff burde forbedres ved at uønskede individer ikke fikk rett til å få barn (eugenikk), og det var slett ikke bare nazistene som tenkte slik. En delvis beslektet tankegang er i vår tid er tatt opp igjen av transhumanismen. Evolusjonsteorien er også blitt tatt til inntekt for en rent materialistisk virkelighetsforståelse. 

Dette er imidlertid synspunkter av filosofisk og livssynsmessig karakter som ikke uten videre kan sies å være begrunnet i evolusjonslærens metoder eller dens faktiske funn. Det er derfor mange som har kommet med filosofisk og teologisk kritikk av slike anvendelser av evolusjonslæren. En god redegjørelse for denne debatten er Conor Cunningham, Darwins Pious Idea: Why the Ultra-Darwinists and Creationists Both Get It Wrong fra 2010. Min anmeldelse av den boken i Teologisk Tidsskrift kan leses her.

Andre har imidlertid ikke nøyd seg med å kritisere problematiske sider ved den filosofiske og teologiske fortolkning av evolusjonslæren, men mener at dens grunnleggende forutsetning, forståelsen av artenes utvikling, må erstattes eller kompletteres med en teori om at artene (også) er blitt til ved guddommelige skaperhandlinger som bryter med en rent immanent årsakskjede. Det er to varianter av slike teorier. Den ene er såkalt kreasjonisme, som hevder opplysninger om livslengde i slektslistene i Første Mosebok må legges til grunn for både kosmologi og biologi. Av dette følger at verden ble skapt for omtrent 6000 år siden. Den andre varianten er tanken om såkalt Intelligent Design (ID). Her er man lite opptatt av datering, men hevder at levende organismer oppviser strukturer som er så kompliserte at de ikke kan forklares som et resultat av naturlig utvikling. En mener altså å kunne påvise via biologisk forskning at de er blitt til som et resultat av direkte guddommelig inngrep på bestemte tidspunkt i utviklingen.

Det er imidlertid problematiske aspekter ved den form for teologi som ligger til grunn for både kreasjonisme og ID. De deler nemlig med materialistene den forutsetning at verden primært er å forstå som en samling fakta som vi prøver å etablere entydige forbindelser mellom. Forskjellen er at kreasjonistene og ID-teologene ser Gud som et nødvendig og påvisbart ledd i årsakskjeden. Det teologisk problematiske ved dette prosjektet er at en binder gudsforståelsen til den moderne materialismens filosofiske forutsetninger, slik at Gud blir den som skal fylle det en ser som hullene i vitenskapens årsaks-forklaringer. Det er strategisk problematisk, fordi området for Guds skapergjerning på denne måten vil innskrenkes etter hvert som naturvitenskapen kan forklare mer på sin måte. Verre er det imidlertid at en på denne måten fremmer en gudsforståelse som ligger nokså langt fra den en finner i Bibelen og hos kirkens klassiske tenkere. Her forstås Gud som fundamentet for all virkelighet. Både det forhold at det fins årsakskjeder og at disse kan utforskes og forstås, blir da uttrykk for Guds nærvær i verden. Med et slikt utgangspunkt blir det umulig å gjøre Gud om til en årsak blant andre årsaker og putte ham inn som en salderingspost for å få regnskapet til å gå opp. Ut fra Bibelens virkelighetsforståelse er det mye mer naturlig å forstå Gud som en forutsetning for at vi i det hele tatt har et regnskap.

Dette innebærer at design-argumenter ikke uten videre skal avvises. Fenomener i verden styres åpenbart av kompliserte strukturer som på forunderlig vis korresponderer med strukturer i menneskets bevissthet, slik at de kan beskrives gjennom matematiske ligninger. Det er mange aspekter av dette som enda ikke er forstått – så langt ser det ut til jo mer en forstår, jo mer ser en av enda dypere strukturer som en enda ikke har funnet ut av. De faglige utfordringer dette reiser for kosmologi og biologi kaller imidlertid først og fremst på mer og forbedret faglig arbeid, og er ikke noe argument for hele tiden å trekke fram Gud som forklaring på det en (enda) ikke forstår. Samtidig åpner dette for en undring som gjør at en rent materialistisk virkelighetsforståelse framstår som lite troverdig. Bibelsk skapertro er en god måte å tematisere denne undringen på. (For den som er interessert i en utdyping av argumentasjonen i dette siste avsnittet, kan jeg vise til Stephen M. Barr, Modern Physics and Ancient Faith fra 2003).

Kreasjonistene og ID-forsvarerne har slik jeg har oppfattet det, først og fremst to argumenter mot det jeg her har anført. De mener at tanken om «survival of the fittest» innfører et element av vold i skaperverket forut for og uavhengig av menneskets syndefall. Kreasjonistene ser også et bibelsynsproblem i det forhold at en forholder seg fritt til aldersangivelsene i slektstavlene i Første Mosebok.

Problemet med det siste argumentet er imidlertid at en ser Bibelen som en bok primært skal gi oss fakta-opplysninger – en forstår den altså som en slags laboratorierapport. Det er ikke slik Bibelen ser på seg selv. Bibelen ser på seg selv som en bok som formidler guddommelig nærvær til dom og frelse. I dette inngår en framstilling av bestemte historiske fakta, og viktigst blant dem er Jesu liv, død og oppstandelse. Ambisjons- og presisjonsnivå når det gjelder historiske fakta kan imidlertid variere ganske mye mellom de ulike bibelske bøker, og er ikke noe som kan avgjøres ved generelle argumenter.

Til det andre argumentet, problemet med vold i verden før syndefallet, er det å si at mitt poeng ikke er å levere noe teologisk forsvar for evolusjonsteorien. Den får begrunne seg selv på sine egne premisser. Mitt poeng er at det som kjøres fram som teologisk begrunnede alternativer, bygger på uholdbare teologiske forutsetninger. Jeg tror vi generelt skal være forsiktige med å binde teologisk tenkning til bestemte vitenskapelige teorier, for de er alltid under endring uansett. Vi får heller leve med at ikke alle aspekter ved virkelighetsforståelsen henger sammen på en enkel og entydig måte. Det gjør de ikke på rent naturvitenskapelige premisser heller.