Sammen med pastor Erik A.H. Okkels representerte jeg FBB på den niende internasjonale bekjennelseskonferansen i Rehburg-Loccum, Niedersachsen 11.-14. aug. i år med Sannhet som samlende tema («Die Frage nach der Wahrheit und nach Christus im 21. Jahrhudert»). Konferansen var opprinnelig berammet til november i fjor, men utsatt på grunn av koronarestriksjoner. Om lag seksti personer deltok, både prester og lekfolk. Med unntak av en håndfull deltagere fra Østerrike og Sveits, var Okkels og undertegnede de eneste utlendingene til stede. Foredrag fra kongressen vil bli publisert i et nummer av Diakrisis i nær framtid. Konferansestedet tjener som utdanningssentrum for den evangeliske landskirken i Niedersachsen. Her finnes blant annet et religionspedagogisk institutt.
Den internasjonale bekjennelseskonferansen var en del av nå avdøde professor Peter Beyerhaus’ prosjekt om et økumene på grunnlag av teologisk fellesgods konfesjoner imellom. Internationale Konferenz Bekennender Gemeinschaften (IKBG/ICN) er den institusjonelle rammen for dette arbeidet. Ved begynnelsen av kongressen refererte IKBGs president, pastor em. Ulrich Rüß, hilsener fra landsbiskopen i den evangeliske kirken i Hannover, fra kardinal Koch og den romersk-katolske biskopen av Pölten. Samtale med konferansedeltagere viste at representanter for forskjellige konfesjoner var representert, både lutheranere, katolikker, baptister og irvingianere og sikkert flere. Søndagens messe var riktignok en luthersk messe og ble forrettet av ditto prester med pastor Malte Detje fra Den evangelisk-lutherske kirken i Nordtyskland (Kirchdorf, Hamburg), hentet inn som predikant for anledningen.
Konferansens overflate er luthersk kirkelig, med et synlig katolsk innslag, men under overflaten er det en større bredde. Man søker bevisst katolske foredragsholdere, som vi skal se. Eksempler på bredden er biskop Hans-Jörg Voigt i SELK, den konfesjonelle lutherske kirken i Tyskland og biskopen for de koptisk-ortodokse i Nord-Tyskland, Anbar Damian, begge representert med foredrag som påkalte stor interesse. Damian gav blant annet eksempler på åndelig visdom hos ørkenfedre. Jeg besøkte noen dager senere den åpne delen av klosteret hvor biskop Damian virker, i Brenkhausen, noen kilometer lenger sør.
Presten og dosenten Werner Neuer som leder bekjennelseskonferansens teologiske kommisjon, gav et innførende foredrag til kongressens tema. Rudolf Voderholzer, biskop av Regensburg, og angivelig en av tre - fire markert konservative romersk-katolske biskoper i Tyskland i dag, undersøkte i foredraget sitt Jesus i dagens teologi. Den teologihistoriske utviklingen har ikke nødvendigvis gått fra den enkle til det komplekse, slo han fast, også med henblikk på konferansens tema. Historien gir en mengde eksempler på utvikling fra det komplekse til det enklere. Den katolske ordenssøsteren Monja Boll fortalte fra sitt arbeid for gravide kvinner som de støttet i å bære fram barnet og motstanden det møtte når de bad i nærheten av abortklinikker. Ikke minst dette foredraget fikk mye åtgaum. En kvinne av arabisk herkomst som hadde fått slik hjelp, fortalte sin historie.
Harmut Steeb, mangeårig generalsekretær for den tyske evangeliske alliansen, berettet om arbeidet for vern om livet fra sitt ståsted. Pastor Ulrich Parzany, tidligere blant annet generalsekretær i det tyske YMCA, stilte spørsmålet hva samtidens Jesus-Demenz bunnet i. Han fant at Jesus forties etter som han skaper splittelse og dermed ødelegger «sivilreligionen». Hugo Gevers’ foredrag «Iranische Muslime auf dem Weg zu Jesus» vakte stor interesse. En yngre foredragsholder, Jens Binfet, tok i «Jesus im Kontext der Religionen» utgangspunkt i materiale samlet av hans lærer, professor Harald Seubert som hadde måttet melde avbud, og søkte å vise hvordan Jesus oppfylte eller utgjorde en antitese til de forskjellige religionene.
Søndagens avsluttende paneldebatt med mulighet for innspill fra salen satte postmodernismen på spissen. Filosofen, professor Edith Düsing førte hatet mot Kristus tilbake på hatet mot sannheten, nødvendig for dagens mennesker etter som denne må vekk, skal vi leve som vi vil, jfr. utsagnet om at «når Gud er død, er alt tillatt». Det som særpreger samtidens åndssituasjon, er at «sannheten er opphevet», som hun uttrykte det.
Neste bekjennelseskonferanse er planlagt om to år, og det tilstundende Nicæum-jubileet peker seg ut som tema. Ved å være et år tidligere ute og markere dette i 2024, får man mer ro og oppmerksomhet om dette enn om man holder det samme år som andre aktører i 2025, ble det sagt på medlemskonferansen som etterfulgte kongressen.
Det var høy snittalder på deltagerne. Tre mannlige teologistudenter i 20-åra kunne ikke trekke denne nevneverdig ned. Selv om det fantes deltagere i 30-, 40- og 50-årsalderen, var det absolutt 60 + som utgjorde hovedtyngden. Bevissthet om at konferansen lider av forgubbing, er ikke fraværende i miljøet og ble uttalt på medlemsforsamlingen som samlet ni personer, inkludert oss to norske.
Til det samlede utbyttet av kongressen bidro guidet tur i det tidligere cistercienserklosteret som ligger like ved og har gitt stedet navn, foruten de daglige liturgiske andaktene i husets kapell. Det samme gjelder kveldssamlingene med blant annet salmesang, flere ganger i kanon under pastor Rüß’ velopplagte ledelse. Her var det også mulighet for innlegg fra deltagerne, etterfulgt av baråpning med salg av alkoholholdige og andre forfriskninger. Uformelle samtaler blant deltagerne fortsatte gjerne til over midnatt.
To strategiske bemerkninger til slutt. Jeg ser det som viktig å opprettholde de norske kontaktene med kirker i Tyskland selv om norske teologer i vår tid med god grunn orienterer seg bredere. Det er etter min oppfatning viktig at nordmenn etablerer personlige kontakter, også tidlig i livet, med studenter og teologer i dette landet. Derfor tenker jeg FBB bør stimulere studenter og gjerne også folk i yrkesalder, til studieopphold der nede. Skal man delta, er tyskferdigheter nødvendig.
For det andre er det naturligvis et spørsmål hvor relevant akkurat dette fellesskapet er for FBB. Ikke at jeg ønsker at vi trekker oss ut, men vi bør være klar over hvilket økumenisk program som ligger til grunn og forholde oss reflekterende til det.
Lenker:
Ole Fredrik Kullerud
Bildene viser noen glimt fra konferansen. Foto: Erik A.H. Okkels