Ja til dåpsopplæring i den norske kirke!

FBB-nytt: LEDER

Nr. 1, Mars 1992, 29. årgang

Prost Asle Dingstad:

Ja til dåpsopplæring i den norske kirke!

Det er med glede og takknemlighet vi sitter med den ferske "Plan for dåpsopplæring i den norske kirke" i hånden.

Endelig er vi kommet så langt at vi har fått en helhetlig plan for å gi alle døpte barn den opplæring som de ikke bare har krav på, men som også er den nødvendige forutsetning for at vi som kirke kan fortsette en folkekirkelig dåpspraksis. Vi innrømmer at vi har vært utålmodige. Nå er tiden inne for å sette alle krefter inn på å utnytte denne planen i det lokale planleggingsarbeide som må følge. For det er nå arbeidet begynner! Uten lokale undervisningsplaner som fungerer etter intensjonene, blir det hele hengende i luften.

Vilje og mot

Vi er moderate optimister. Erfaringene så langt har vist oss at intensjonene i planen er meget krevende å gjennomføre. Det kreves ikke bare vilje, men også mot til å utfordre holdninger og snu trender. Vi vil uten tvil møte mye velvilje blant folk. Men vi må også være forberedt på å møte motstand og negative reaksjoner. Det er da det skal prøves om det virkelig er vilje i kirken til å gjennomføre ordninger som sikrer "den nødvendige sammenheng mellom dåp og undervisning". Vi håper kirken samlet består denne prøven og viser at dette er mer enn fagre ord.

Det forpliktende

Og her berører vi det som fortsatt er svakheten i hele opplegget. Det forpliktende moment er tonet ned til det å ha positive forventninger til at foreldrene sier ja til kirkens tilbud. Kirken forplikter seg selv til å gi alle døpte kristne undervisning. Men kirken forplikter ikke den døpte til å ta imot den undervisning som kirken er forpliktet til å gi.

Hva gjør vi så når det ganske snart vil vise seg at slett ikke alle døpte kommer til kirkens undervisning? Hvor mange prosent vil vi nøye oss med? Og vil vi kunne fortsette å døpe barn i en familie som konsekvent ikke lar barna sine delta? Må vi ikke snart ta skrittet helt ut og si at det å følge den dåpsundervisning som kirken gir, er forutsetning for at barnet kan døpes?

Det er bedre med et undervisningsopplegg som er begrenset i omfang, men forpliktende, enn et stort og ambisiøst opplegg som bare presenteres som et godt tilbud. Vi tror at tiden vil gi oss rett!

Ellers har planen innarbeidet mange viktige erkjennelser. Foreldrene/dåpshjemmet sees på som en integrert del av menigheten og gis et grunnleggende ansvar for dåpsopplæringen. Ansvaret er felles, men fordeles etter barnets alder og forholdene ellers. Dette krever et nært samarbeid mellom hjem og menighet, slik dåpsliturgien nå klart understreker.

Menighetens gudstjeneste

Planen forutsetter også at menighetens gudstjeneste er et hovedsted for formidling av kristen kunnskap og innføring i et kristent liv. Også dette må konkretiseres og legges til rette slik at deltakelse i gudstjenestelivet også i praksis blir en hovedsak i menighetens dåpsopplæringsplan. For om menighetene vel mangler ressurser til å bygge ut så mange nye "aktiviteter", så kalles det dog til gudstjeneste søndag etter søndag. Og det er inn i dette fellesskapet barnet døpes. Kanskje vi rett og slett skulle våge å forvente at de som bærer barna sine til dåpen, kom til gudstjenesten? Hva ville skje om vi simpelthen begynte der?

Det viktige er nå at vi begynner å gjøre det vi sier - slik oppdraget er gitt oss av Herren selv.