Jeg tror på en katolsk kirke

Både den apostoliske og den nikenske trosbekjennelse sier at kirken er katolsk. Den norske, protestantiske oversettelsen gjemmer riktignok dette unna ved å oversette ordet med «allmenn», men originaltekstene er tydelige nok.

At kirken er katolsk vil si at den er der evangeliet om Jesus forkynnes fullt og helt og for alle på samme måte i samsvar med Bibelen og kirkens tradisjonelle læreavgjørelser, og at de menigheter som gjør dette, anerkjenner hverandre og lar dette fellesskapet komme til uttrykk. Når vi bekjenner troen på at kirken er katolsk, må vi altså klargjøre om den kirke vi bekjenner troen i, lever etter dette kriteriet.

Den romersk-katolske kirke insisterer på sin rett til å definere sin egen lære på grunnlag av autoriteter den er alene om. Det er derfor vanskelig å si at den romersk-katolske kirke er katolsk slik de oldkirkelige bekjennelser forstår dette.

Reformasjonen prøvde å føre kirken tilbake til den opprinnelige forståelse av det katolske. Det mislyktes; det kirkelige hierarki fastholdt sin rett til å definere kirkens lære og sparket reformbevegelsen ut i mørket. Befridd fra den enhetsforpliktelse som hadde holdt kirken sammen, skled reformasjonen etter hvert ut i en spissfindig debatt om hvilke læreformuleringer som var de mest autentiske. Den debatten ledet til det mangfold av protestantiske kirkesamfunn vi har i dag.

I vår tid er situasjonen til en viss grad snudd på hodet. Ledelsen i de protestantiske folkekirkene har overtatt den opprinnelig romersk-katolske forståelse av kirkens rett til å definere sin egen lære, og har dermed gitt rom for læreoppfatninger uten dekning hverken i Bibelen eller i kirkens trosbekjennelser. Det har hos mange skapt en ny lengsel etter å finne fram til kirkens opprinnelige enhet. I prinsippet er vi da på vei tilbake mot den oldkirkelige og reformatoriske forståelse av hva det vil si at kirken er katolsk. Også i deler av den romersk-katolske kirke ser vi en slik bevegelse. Samtidig vokser mangfoldet av protestantiske kirker og organisasjoner som alle insisterer på å gjøre dette på sin egen måte. Vi er alle for kirkens enhet, men vi vil gjerne være det på vår egen måte.

Det eneste vi i denne situasjon er enige om, er at kirken faktisk er katolsk, for det sier vi i trosbekjennelsen hver søndag. Kanskje vi også skulle begynne å praktisere det vi da sier at vi tror?

Knut Alfsvåg

(Tidligere publisert i Dagen)