Jervells Jesusvitnesbyrd på

FBB-nytt: LEDER

Nr. 2, Mai 1988, 25. årgang

Asle Dingstad:

Jervells Jesusvitnesbyrd på TV.

Hele ti søndager på rad skal professor Jacob Jervell veilede norske TV-seere inn i kristne trossannheter. Det var ihvertfall meningen. Men allerede etter å ha sett det første programmet, må vi dessverre slå fast at så ikke kommer til å skje. Nok en gang opplever vi det tragiske at en teologisk professor og tidligere prestelærer bruker sin autoritet og sin mediaposisjon til å så tvil om helt sentrale ting i den kristne tro. Og det endog uten at det framkommer motforestillinger. De to programlederne synes å ha en nesegrus beundring for den lærde teologen.

Så vidt vi kan forstå, var det første programmet en eneste lang fornektelse av kirkens klassiske kristologi. Det ble en vond opplevelse. Spørsmålet om hvem Jesus er, ble besvart med at han er "et menneske for andre". Suverent ble det satt en strek over de kristologiske titlene som Det nye testamentet bruker for å uttrykke Jesu guddom. Det eneste vi satt igjen med var at Jesus visstnok skulle ha brukt tittelen "Menneskesønnen" om seg selv. Dette ble utlagt som en understreking av Jesu menneskelighet. Enhver bibelleser vet at betegnelsen "Menneskesønn" er en av de sterkeste kristologiske titler som finnes. Den uttrykker både Jesu preeksistens (at han var før han ble født) og hans guddommelige autoritet til å holde dom på den ytterste dagen. Dette sa professoren ikke noe om. Ikke ble han konfrontert med det av programlederne heller.

Nå vil kanskje Jervell forsvare seg med at han ønsker å nå ut til et bredere publikum og derfor velger en form og en tilnærmingsmåte som populariserer vanskelige teologiske emner. Hensikten kan være et ønske om å gjøre Jesusskikkelsen nær og mer håndgripelig for mange. Men dette fritar ham ikke fra ansvaret for å tegne et bilde av Jesus som korresponderer med kirkens Kristusbekjennelse. Det bildet av Jesus som sitter igjen hos folk etter de første programmene, er dessverre et annet enn kirkens. Jesus er ikke Guds Sønn i eksklusiv forstand. Han er ikke endetidens Messias. Han er ikke Frelseren som på korset forsonet menneskeslekten med Gud. Han er i stedet "Medmenneske for andre". Den beste kommentaren vi hørte etter det første programmet var denne: "Dersom Jesus bare er et medmenneske for andre, så tror jeg at jeg tar til takke med kona mi!" Kommentaren er like god som den er enkel! For hva kan et medmenneske hjelpe meg med, om dette medmenneske skrives med stor M aldri så mye? Kan det hjelpe meg med min synd og skyld? Kan en slik Jesus gi et menneske full trøst i møte med døden og dommen? Er et slikt "medmenneske" verdig all vår takk og lovsang?

Vi har hørt alt dette fra Jervell tidligere. Spørsmålet etter "den historiske Jesus". Eller "Hvem Jesus var og hva kirken har gjort ham til!" Det nye er at han nå ikke blir motsagt. Vi har ikke registrert at noen av hans fagkolleger ved det annet fakultet ennå har gått offisielt ut mot denne vranglæren, fremsatt i vårt mest påvirkelige massemedium. Denne tausheten er vond, ikke minst for alle prester og kateketer som så godt de kan prøver å lære konfirmantene hvem Jesus er ut ifra vår kirkes bekjennelse.

"Jeg tror at Jesus Kristus er min Herre, sann Gud født av Faderen fra evighet, og sant menneske, født av jomfru Mana. Han har gjenløst meg fortapte og fordømte menneske, frikjøpt og frelst meg fra alle synder, fra døden og fra djevelens makt, ikke med gull eller sølv, men med sitt hellige og dyre blod og med sin uskyldige lidelse og død." Slik lærer vi dem Luthers forklaring til den andre trosartikkel. Og så møter vi dette antivitnesbyrdet som en motbølge fra en prestelærer på TV. Det er til å gråte av! Og hva skal konfirmantene tro?

Det er ikke lenge siden at Oslo biskop i et brev karakteriserte to presters metoder i abortmotstanden som en skandalisering av kirkens abortengasjement. Han begrunnet sin reaksjon med at prestene hadde opptrådt i hans bispedømme. Derfor var det nødvendig for ham å gripe inn med en offentlig reaksjon Nå befinner Det teologiske fakultet seg i Oslo bispedømme. I en årrekke har Jervell undervist vordende prester ved dette fakultet. Selv om han nå offisielt har trukket seg fra professoratet, er hans navn i folks bevissthet fortsatt sterkt bundet til dette fakultetet. Har biskopen noe å si om Jervells TV-opptreden? Kan vi vente oss en offentlig reaksjon fra kirkens primas? For dersom de to presters ukonvensjonelle og drastiske metoder i abortkampen skandaliserer kirkens abortengasjement, så er det vel ikke for drøyt å antyde at Jervells Jesusvitnesbyrd skandaliserer kirkens Kristusforkynnelse? Det er noe med proporsjonene her som vi ikke helt får til å stemme. Vanligvis er det formen og metodene det reageres på. Professorens form og framtreden er glitrende! Men hva med innholdet?