Jesu guddom i NT

Fred Hjortland skriver i Dagen 1/2-22 at han er uenig i Det nye testamentets og mitt vitnesbyrd om Jesus, og mener jeg tar feil og siterer Bibelen feil (17/1-22). Til det vil jeg svare:

Alle kristne kirkers felles bekjennelse av Jesus Kristus som sann Gud og sant menneske utelukker selvsagt ikke at Faderen er sann Gud. Vi tror på Den treenige Gud, Fader, Sønn og Hellig Ånd.

Nomina Sacra var en måte å markere Guds hellige navn i de eldste manuskriptene til NT. I det 2. årh. var det bare fire navn som konsistent ble skrevet slik: JESUS, GUD, KRISTUS og HERREN (her markert med store bokstaver). Det riktig at det finnes eksempler på at noen hellige personers navn senere ble markert slik. Men ingen av disse ble titulert med KYRIOS slik som Jesus. Jeg ville få frem at KYRIOS var oversettelsen til gresk av Guds navn i GT, og ble skrevet som hellig navn i motsetning til de gangene det bare var oversettelse av ordet for «herre». (I noen greske manuskripter er det faktisk skrevet med de hebraiske bokstavene uten oversettelse). I NT finner vi akkurat den samme skjelningen i skrivingen av KYRIOS, slik at når det handler om Gud og Jesus brukes nomina sacra formen, mens det ellers ble skrevet på vanlig måte.

Det er mange eksempler i hele NT, f.eks. i Matt 1:4 om HERREN som talte gjennom profetene, mens i Matt 6:24 at ingen kan tjene to «herrer». Mens de som henvendte seg til Jesus, tiltalte ham med HERRE. F.eks. Matt 8:2,6,8,25, 9:28 mens 9:30 og 10:24-25 har «herre». Mens Jesus tiltaler sin himmelske Far som HERRE i Matt 11:25 og seg selv som HERRE over sabbaten i 12:8 og det er det jo Gud som er. Og slik kan vi fortsette. I det hele tatt opptrer Jesus slik Gud gjør, og derfor anklaget fariseere og skriftlærde Jesus for å gjøre seg Gud lik Joh 5:18

2Pet 1:2 siterte jeg fra et gammelt papyrus, og jeg siterte ikke feil slik Hjortland hevder, jeg hadde kopiert den greske teksten og limt den inn. Jeg har heller ikke utelatt noe som helst, men det er riktig at den tekstkritiske utgaven NA28 har lagt til ordet «og» i dette verset, og at NO 2011 følger denne teksten. Men det endrer ikke saken, selv om det kanskje kan synes slik på norsk. I følge gresk grammatikk er Jesus både Gud og Frelser (v1) og Gud og vår HERRE (v2):

«Strukturen i disse versene viser at de to substantivene beskriver en og samme person – i dette tilfelle Jesus Kristus. Derfor viser dette utsagnet at Jesus Kristus er både Gud og Frelser. Slik forstår den store majoriteten av det 20. århundres kommentarforfattere, grammatikere og forfattere av generelle fremstillinger av kristologi eller 2. Petersbrev disse versene. ... Anvendelsen av Granville Sharp regelen til vers2 ... tillater tolkningen at "vår Herre" er både "Gud og Jesus". Det skulle ikke være noen overraskelse ettersom det er nøyaktig det som er sagt i kapitlets første vers» (min oversettelse). Philip W. Comfort, New Testament Text and Translation Commentary, Accordance electronic ed. (Wheaton: Tyndale House Publishers, 2008)

Treenigheten. Det helt rett som Hjortland konkluderer, at Faderen og Sønnen presenteres som to adskilte personer i NT. Det harmonerer selvsagt ikke med vår menneskelige fornuft at tre adskilte personer kan være én Gud, men når Gud selv har åpenbart seg slik - hvem er da vi til å avvise Guds selvpresentasjon?

Alf Danbolt, prest i Den lutherske kirke i Norge og rektor for Ad-Fontes presteutdanning.