Jesus er sann Gud – bevitnet i hele NT

I julen feirer vi inkarnasjonens under, at Gud ble menneske. Det var og er helt uhørt, og umulig å begripe. Likefullt er det Jesu eget vitnesbyrd som apostlene har videreformidlet til oss. Takk til Odd Sverre Hove som har formidlet hvordan Jesus talte som Gud selv gjorde i Den gamle pakt: Jeg er/ det er Meg.      I denne artikkelen vil jeg vise noe som dessverre ikke er synlig i våre bibelutgaver, men som viser at de bibelske forfatterne var overbeviste om at Jesus var sann Gud og sant menneske.

Hvordan gjorde de det? I Bibelselskapets oversettelse av GT i 2011 kan vi se litt av dette. Her er HERREN skrevet med store bokstaver alle steder hvor de fire konsonantene i Guds navn (JHVH) er brukt. Det som ikke er så kjent, er at det også i de gamle greske oversettelsene ble skrevet på en tilsvarende måte. Det skulle ikke være tvil om når det var HERREN GUD det var tale om, og når det bare var en menneskelig herre. Det var bare to muligheter: enten å skrive de hebraiske bokstavene, eller å oversette til det greske ordet for «herre», «kyrios». Når de oversatte, så skrev de dette ordet på en helt særegen måte. De benyttet bare første og siste bokstav – og med en lang strek over bokstavene ⲕ̅ⲥ̅. Ettersom man på gresk bruker flere kasus, vil siste bokstaven variere etter hvilken kasus det er. På den måten markerte de at dette var et hellig navn, på latin: Nomina sacra.

Men hva har så det å gjøre med Jesus? Det er det som er verdt å legge merke til! De som skrev evangeliene og brevene i NT gjorde akkurat det samme, og vi finner det slik tilbake til de aller eldste manuskriptene. Forskere mener derfor at avskriverne ikke kan ha funnet på dette selv, men at det må være de opprinnelige forfatterne som skrev slik. Der det bare er tale om en vanlig mann, står «kyrios» skrevet fullt ut. Ettersom dette gjelder alle Guds hellige navn, så skrives også ordet Gud, Faderen og Den Hellige Ånd på tilsvarende måte.

I 2.Pet. 1,2 kan vi derfor lese følgende i Papyrus 72:

ⲭⲁⲣⲉⲓⲥ ⲩⲙⲓⲛ ⲕⲁⲓ ⲉⲓⲣⲏⲛⲏ ⲡⲗⲏⲑⲩⲛⲑⲉⲓⲏ

ⲉⲛ ⲉⲡⲉⲓⲅⲛⲱⲥⲏ ⲧⲟⲩ ⲑ̅ⲩ̅ ⲓ̅ⲏ̅ⲩ̅ ⲭ̅ⲣ̅ⲩ̅ ⲧⲟⲩ ⲕ̅ⲩ̅

ⲏⲙⲱⲛ

I disse gamle manuskriptene brukte de bare store bokstaver, små bokstaver kom i bruk langt senere. Her kommer det tydelig frem hvem som er Gud: norsk oversettelse av de markerte ordene er: «GUD JESUS KRISTUS HERREN vår». Dette er en klar bekjennelse av Jesu guddom, noe som også bekreftes i de følgene versene skrevet av apostelen Peter som øyenvitne til Faderens presentasjon av Jesus som Guds Sønn. Hele NT er fullt av denne måten å titulere Jesus på som HERREN. For de første kristne ble dette helt tydelig ved at det var slik HERREN GUD var titulert i GT.

Denne måten å markere Guds navn på tok ikke slutt med oversettelsen til gresk av GT og det greske NT. I gamle oversettelser til tysk og norsk/dansk finner vi en tilsvarende måte å markere dette på. Da var bruken av små bokstaver kommet i bruk, og derfor kan vi lese GUd, JEsus, HErren, HEllig AAnd i gamle bibler og oppbyggelige bøker. For den som ikke kjenner til denne bakgrunnen, kan det virke merkelig, men det er slik den kristne kirkes bekjennelse av Den Treenige GUd er kommet til uttrykk: FAderen, SØnnen og AAnden (bokstaven «å» først kom i bruk langt senere).

Tenk om norske bibeloversettere fikk dette med i fremtidige utgaver av NT – og at de som utgir greske tekstutgaver også kunne fått dette med. For slik det er nå, blir Bibelens bekjennelse av Jesu Kristi guddom skjult for dagens lesere som ikke kjenner gresk – og har tilgang til de gamle manuskriptene. Heldigvis er den tilgangen blitt adskillig bedre med moderne datateknologi, både gjennom bibelprogramvare som Accordance, og via nettsider med fotografier av gamle manuskripter.

Alf Danbolt, rektor for Ad-Fontes presteutdanning og prest i Den Lutherske Kirke i Norge