Jonaboken - historie eller lignelse?

Det er tankevekkende at det som i to tusen år ble tatt for historieskriving av jødiske og kristne fortolkere – nå betraktes som noe annet. Det er viktig å skjelne mellom ulik litteratur også i Bibelen, men det er vel ikke slik at det som er skrevet skifter litterær sjanger over natten?

Når Jesus henviser til det som berettes i Det gamle testamente, er det ofte som typologi: at Gud lot hendelser i Det gamle testamente skje som forbilder for det som skulle skje med Jesus. Det betyr at begge hendelser er av samme historiske type. Myter, fabler ol. kan ikke være typologiske forbilder. Adam, Noa og Jona må derfor være historiske personer slik beretningene i begge testamenter går ut fra. Når Jesus omtaler det som skjedde med Jona som en historisk hendelse som pekte frem mot ham, må hans bibelfortolkning være retningsgivende for hvordan vi skal forstå Jonaboken (Matt 12:39-41). Det betyr ikke at vi ikke kan undre oss over det som berettes både om Jona og Jesus, men det er mye vi undrer oss over i denne verden som vi ikke forstår fullt og helt. Det historiske kildematerialet som er tilgjengelig (Kongebøkene, Jonaboken og Evangeliene) gir ikke svar på alle våre spørsmål, slik er det i mange sammenhenger.

Jonaboken er av den gammeltestamentlige kanon plassert sammen med de andre profetene fra det 8. århundre: Hosea, Amos og Mika i tolvprofetboken. Det harmonerer med den historiske situasjonen han plasseres i av 2. Kongebok 14:25. Det Jonaboken beretter om hendelsene i Ninive bekrefter det vi kan finne i andre kilder om byen på denne tiden. Vi vet ikke om det er Jona selv som skrev Jonaboken, men det er ikke usannsynlig da språkføringen etter manges mening tyder på at den ble skrevet før eksilet i Babylon.

På hvilket grunnlag kan noen hevde at det Bibelen beretter ikke har hendt? Hvilke kilder har de for sine påstander? Hva slags kvalifikasjoner har de som setter dem i stand til å lese mellom linjene og finne ut at det står noe annet der enn det ordene selv tyder på, og som mennesker som levde nærmere i tid, språk og kultur enn oss har oppfattet?

Professor C.S. Lewis sa det slik: «De uttaler seg bare som mennesker, mennesker som tydeligvis er influert av, og muligens ukritiske til, tidsånden i den tiden de vokste opp i.» og videre: «Jeg finner at disse teologene konstant følger prinsippet at mirakler aldri skjer» (min oversettelse fra artikkelen «Fern-seed and  Elephants»).

Hvilken kilde til kunnskap kan være mer pålitelig enn den vi har fått fra Gud selv? Med min begrensede forstand er det ikke alt jeg forstår fullt og helt, men jeg forstår at jeg er så preget av den tiden jeg lever i at jeg trenger hjelp fra mennesker som ikke er preget av vår tid for å avsløre vår tids tankegang. Og siden fremtidens vurderinger ikke er tilgjengelige, er det en god hjelp å lese hva teologer før oss har skrevet, slik som Martin Luther: 

«Kan det tenkes noe mer absurd enn at vi tiltar oss å dømme om Gud og hans ord; vi som tvert om burde dømmes av Gud? Derfor skal vi ganske enkelt stå fast på at når vi hører Gud si noe, så tror vi det, og tar ikke opp noen diskusjon om det. Vi skal heller la vår fornuft ta til fange i lydighet mot Kristus (2.Kor 10,5).» 

(Luther, Martin sitert fra: Sigurd Hjelde; Inge Lønning; Tarald Rasmussen: Martin Luther. Verker i utvalg Bind IV, Oslo, 1981, side 256)

Alf Danbolt
Rektor Ad-Fontes pastorutdanning