Joseph Sciambra: Swallowed by Satan (2013)

Joseph Sciambra (f. 1969) gjorde karriere som homopornostjerne i California og San Fransciso. Han gikk «frivillig» hele veien, fra interesse for porno i 8-års alder, blader lånt av eldre bror, og tvil om egen maskulinitet, tynn og spinkel, til homoseksuell praksis og pornostjerne. Popkulturens erotiserende idoler spilte også en viktig rolle i hans utvikling.

I selvbiografien Swallowed by Satan skriver han om førpubertetens møte med porno og en seks år eldre jente som viste frem kjønnet sitt: Jeg visste det ikke, men jeg var en liten unge som led av posttraumatisk stress syndrom. Da jeg så denne delvis nakne jenten, var alt jeg kunne fantasere om bilder av onanerende kvinner på grensen til orgasme fra bladene. Alle viste seg foran meg, ble plutselig omformet til atskilte deler, så til en motbydelig collage: en munn fra en modell, øyne fra en annen, osv. Mine bilder fra den dagen, år inn i fremtiden, skulle minne meg om groteske malerier av kvinner av den psykisk syke William de Kooning. Kvinner ble monstre. Jeg var ikke en gutt som eksperimenterte med en ung kvinne, men en gutt som ble torturert av en kvinnedemon fra den onde pornoverden. (s. 18)

Sciambra ble mer og mer tiltrukket av hard porno. Fra lærere på den katolske skolen ble onani fordømt som umoral og ondskap, og Sciambra som allerede var fullbefaren onanist og pornobruker, havnet i et dilemma. Denne umoralen var hans hverdag. På samme tid ble bildet av Jesus endret fra frelser og mysterium, til et vanlig menneske, uten spesielle helende egenskaper. I flere tiår ble han værende i dette tomrommet.

Som andre homoseksuelle unge menn søkte han eldre menn som beskyttet ham. Han var med på alt, fra han som ung og pen mann var ettertraktet, til han som eldre ble mer og mer uønsket. I likhet med mange andre homoseksuelle trodde han at homoseksualitet var for de ekstraordinære, begavede og vakre. Som helgenene skulle de lide og tåle smerte, nedverdigelse og ødeleggelse. På slutten av sin aktive periode lengtet han etter å dø, og håpet å møte en psykopat som ville drepe ham. Hans ødelagte underliv skulle komme til å trenge mange operasjoner for å bli noenlunde igjen.

Sciambra forstår homoseksualitet som traumatisk erfaring fra barndom og tenårene. Mange av hans venner var ekstremt usikre på sin egen maskulinitet, hadde et fjernt forhold til en fraværende far, og en dominerende mor. Sciambras mange år som pornostjerne, lærte ham om ødelagte liv. Spesielt kvinnene i pornobransjen forfalt fort.

Han ser nå på homopornografien som en kult som dyrker det brutale og grusomme, sykdommer og vold. Jeg skal ikke gjengi detaljer i hans fortelling, men veien fører til undergangen. Han mener at han ikke er født homoseksuell, men at pornografien og det dårlige selvbildet førte til hans livsstil. Han definerer homoseksualitet som en praksis som hvem som helst kan utvikle, det er bare å begynne å onanere med en av samme kjønn. Men alle kan også holde opp. Problemet er livsstilen som binder og isolerer, veien tilbake er komplisert. Man tror at sex er alt, nirvana, - i virkeligheten er det et stup der ingen tar imot de som faller. Sciambra ser med gru på Pride-parader og spør hva de er stolt av? Ødelagte liv, smerter og nedverdigelse, tap av tro på kjærlighet og Gud? Det er først når homoseksuelt praktiserende er kommet ut av skapet og inn i de større miljøene at problemene begynner, forteller forskere som Meyer og McHugh i undersøkelsen Sexuality and Gender. Den kan lastes gratis ned fra nettet.  

Sciambra endte sin karriere som pornostjerne da underlivet hans ble så ødelagt at han trengte akutt legehjelp. Han møtte en katolsk venn, og han gjennomgikk eksorsisme. Han kjente seg løftet og velsignet, og forsto at Gud hadde tilgitt ham. Han forstår seg selv som nesten slukt av satan, men reddet av Gud. Han kuttet ut all bruk av porno. Etter bruddet har han vendt tilbake til katolisismen, og bruker nå sitt liv til å advare og informere om den homoseksuelle livsstilens forbannelser. Han skriver bøker, holder foredrag og har et eget nettsted.

Grensen mellom livsoppbyggende virkelighet og destruktive fantasier er utydelig. Svært få synes å ville vite hvor lett et ungt liv kan ødelegges mentalt, av dehumaniserende bilder, skapt av eget sinn. Egne fiender i det indre livet kan destruere troen og tilliten til det gode i løpet av noen sekunder. Det finnes scener i all krig som kan få sinnet til å eksplodere. Denne krigen finnes også i eget indre, den enkelte kan selv dyrke frem ekstreme selvødeleggende bilder. I vår tid er disse bildene tilgjengelig for enhver som har en mobil, et nettbrett eller en PC, eller kjenner noen som har det. Pornosiden ligger først på ABC- startside.  

Sciambras bok burde ikke minst leses av liberalere og tolerante kristne og ikke – kristne. Enhver som dyrker bildet av den snille, begavete og følsomme homoseksuelle mannen eller kvinnen, bør studere miljøets mørke bakside og formidle bokens budskap videre til politikere, helsepersonell, prester, lærere, jurister, foreldre – alle som har ansvar for den oppvoksende slekt. Barn og unge ledes i dag i retning av homse- og transekulten, ved kjønnspedagogikk og vrangforestillingen om at barn kan føle seg i feil kropp. Som om det er en bedre verden der enn i den heterosenstriske verden. Annette Trettebergstuen, Aps familiepolitiske talskvinne og Bård Nylund ga i fjor ut en bok med tittelen: Homo. For deg som er, lurer på om du er eller har lyst til å bli homo, eller for deg som bare lurer på hvordan disse homogreiene funker. For de troende homonormative ideologene går veien inn i homo- og transeverden, men ikke tilbake.