Julemarkering i norsk skole

Tiden før jul bringer også med seg mange markeringer og tradisjoner av ulikt slag i det offentlige rom. I mange år har vi hatt debatter rundt skolenes juleavslutning som et fast innslag i mediabildet. Temaet er det samme, men det dukker opp nye variasjoner hvert år. Denne høsten kom de første avisoppslagene noenlunde samtidig med den første julepynten i enkelte forretninger.

Omtrent midt i oktober kom nyheten om kontroverser rundt et julespill som fjerde klasse ved en skole i Bærum pleier å ha i Høvik kirke. Dette tradisjonelle julespillet har fortsatt solid støtte ved skolen, men det har likevel dukket opp krav om et livssynsnøytralt julespill. Hva vil det si i praksis? Det var vist seg å være litt av en nøtt.
Skolens FAU (foreldrerådets arbeidsutvalg) vil lage et godt opplegg også for de barna som ikke skal være med i kirken. Kravet fra Utdanningsdirektoratet (Udir) er at skolen må finne ikke-diskriminerende fritaksordninger gjennom likeverdige, alternative tilbud for disse barna. For å få råd av det konkrete slaget ble FAU av Udir først henvist til Fylkesmannen, som igjen anbefalte Likestillings- og diskrimineringsombudet eller kommunen. Udir har påpekt at de elevene som ikke er med til kirken, skal lære om samme tema på en annen måte. Ifølge Udir kan da vanlig klasseromsundervisning være et godt alternativ, men kommunalsjefen for grunnskolen er uenig i det. Hun mener alternativet må ha fellesskapsfølelse og kulturopplevelse som målsetting. Etter disse rundene høres det da ut som rektor og FAU omtrent er tilbake ved start.

I slutten av oktober skrev Stavanger Aftenblad om en oppsiktsvekkende henvendelse fra en skole til elevenes foreldre. Ikke bare ble foreldrene bedt om å ta stilling til om barna deres skulle delta på skolegudstjeneste eller ha alternativ julesamling i skolens aula, de skulle også ved avkryssing gi til kjenne hvilke sanger, med eller uten religiøst innhold, barna kunne synge. Førstnevnte kategori inneholdt bl.a. «Et barn er født i Betlehem», sistnevnte «På låven sitter nissen».  Imidlertid ble foreldrene etter kort tid bedt om å se bort fra henvendelsen om valg av julesanger. Begrunnelsen var at opplegget ble for komplisert i praksis. Media vendte stort sett tommelen ned i dette tilfellet, noe som sikkert bidro til retretten.

Ved en skole i Skien som har 40 % minoritetsspråklige elever, skal de ha en julemarkering som har vakt oppsikt. Mesteparten av skolens julespill har et tradisjonelt, kristent innhold, men et par vers fra Koranen skal nå være med for å vise at Jesus er en profet i Koranen. Ifølge kommunalsjef for oppvekst i Skien er målsettingen å skape respekt og forståelse mellom ulike religioner. I den forbindelse forsvarer hun koranversene, der Jesus omtales som «Marias sønn». Det oppgis også at ingen har fått anledning til å reservere seg mot å delta i dette julespillet.

Det er ingen som på prinsipielt grunnlag mer generelt har stilt noe spørsmålstegn ved fritaksordninger. De som ikke ønsker å delta i en julegudstjeneste eller andre markeringer av kristen kultur, skal ha full anledning til det. Mange steder er det stor oppslutning om markeringer i kirken. I den nevnte saken fra Bærum er de som ønsker å fjerne det tradisjonelle julespillet, åpenbart bare et lite mindretall. Likevel har de som mål å overstyre et flertall. Avkryssingsframstøtet overfor foreldre i Stavanger er ikke bare kuriøst, det virker som aktivisme fra et mindretall og unnfallenhet overfor dette fra skoleledere og politikere.

«Livssynsnøytralt julespill» høres for noen besnærende ut, men det eksisterer jo ikke i virkeligheten. Om Udir eller andre etater skulle klare å komme med konkrete forslag til «likeverdige, alternative tilbud», ville det, åpent eller fordekt, ha et eller annet ideologisk fundament. Det har lenge vært Humanetisk Forbund som har markert seg mest i debatten rundt skolegudstjenester. Humanetikerne har lenge sagt lite om hva de er for, men mye om hva de er imot. På en spesiell måte er berøringsangsten overfor kristendom og kristen kultur bemerkelsesverdig.

Å øke toleranse, respekt og forståelse mellom elever med ulik religiøs bakgrunn er naturligvis en aktverdig målsetting for de fleste. Men hvordan skal man arbeide mot et slikt mål? Ved skolen i Skien vil man bruke en strategi som innebærer religionsblanding. Det er tvilsomt av mange grunner. For det første tyder ikke så mye på at dette virker som noe lim i samfunnet. For det andre er slike opplegg egnet til å skape mer forvirring i en tid da de fleste barn i Norge trenger et sikrere ståsted i våre verdier og tradisjoner enn de har. For det tredje viser man med dette julespillet at man ikke tar religiøs tro som sådan alvorlig. For kristne er inkarnasjonen julens sentrum. Islam forkaster inkarnasjonen, og koranvers har derfor ingen ting i et julespill å gjøre.  

Hvor er debatten om livssynsnøytralitet i dette siste tilfellet? Hvor er Humanetisk Forbund? Hvorfor skal elever ikke ha anledning til å reservere seg her?