Kallet til lydighet og etterfølgelse i dagens kirkevirkelighet

FBB-nytt:

Nr. 4, Des. 1998, 35. årgang

Prost Njål Klevberg:

Kallet til lydighet og etterfølgelse i dagens kirkevirkelighet.

Teser til Foredrag på FBBs Kirkedager i Ryenberget kirke 24.10. 1998

1. Den nåværende situasjon

Hva er situasjonen for det folket vi er satt til å tjene?

1.1 Det norske folk lever materialistisk- og sosialt sett på verdenstoppen, med et levedyktig demokrati, en folkelig rettferdighetssyns, og med en mediakultur som for det meste er styrt av markedskrefter hvor verdikonservatismen har fått en stadig svakere posisjon. Sekulariseringen som har tatt mer og mer overhånd, har vært sterkt påvirket av en sosialdemokratisk ideologi som har lagt føringer for kirke- og verdisyn i vår land med livssynsnøytralitet som ideal, og som i sin lovgivning har stått for en praktisk materialisme med utslag som liberal abortlovgivning og en pragmatisk holdning til ekteskap og samlivsformer.

Hva så med den kirkelige situasjon i vårt folk?

1.2 Den norske kirke er inne i en omstillingsprosess, organisatorisk, kirkerettslig og teologisk hvor den fremtrer mer og mer som en pluralistisk størrelse, med stor evne til å tilpasse seg det sekulariserte samfunns ønskemeny, og mindre evne til å fremstå som det Guds folk som er kalt til å etterfølge sin Herre og Mester.

Nykonservatismen.

1.3 Det er verdt å merke seg at kretser i det teologiske miljø nydefinere hva som er konservativ teologi ved at Skriften viker plassen for en mer tilpasningsdyktig "konservatisme" hvor heller ikke den kirkelige tradisjon får avgjørende vekt. Dette forplumrer bekjennelsesbevegelsenes teologiske anliggender, og truer med å marginalisere den ytterligere.

Bekjennelsesbevegelsen(e) i kirken.

1.4 Bekjennelsesbevegelsen i vårt land har vist tendens til å bli splittet i flere leirer som vektlegger forskjellige sider i synet på kirken. En mer høykirkelig fraksjon vil styrke det episkopale element i vår kirke og trekkes mot den anglo-katholske kike. En lavkirkelig fløy er åpen for evangelikal spiritualitet med kongregasjonalistiske trekk i kirketenkningen. Videre en retning som vektlegger betydningen av de lutherske bekjennelsesskrifter og noen steder med vilje til brudd med vranglærende kirkeledere.

FBB er det forum som har alle disse syn representert blant medlemmene.

2. Kallet til etterfølgelse

Kallet.

2.1. Med utgangspunkt i Jesus kallelsesord til disiplene, har kirken i sin troslære reflektert over etterfølgelsen som motiv. Denne teologi har fått uttrykk dels som den kristnes vandring på frelsesveien mot det evige mål (pilegrimsmotivet), dels som en evne til gradvis å tilegne seg Mesterens vesen, eller å etterligne ham i et handlingsmønster (imitatiofromheten), og dels ved å se etterfølgelsen som en realisering av dåpen i det daglige kristenliv (konformitas)

Samfunnet

2.2 Av de mange metaforer som er brukt om Guds folk, Kirken, er Kristi kropp den som ved siden av Vintre-bildet knytter sterkest an til dåpen som livsprogram, da dåpen er innlemmelse i en organisme som har et mangfold av lemmer i livsutfoldelse i én kropp som blir ernært, pleid og brukt av kroppens "ego" i utøvelse av hans Messias-embeter i verden.

<<p class=uhead>Messias-kroppen i verden

2.3 I Israel var det tre salvede embeter, profeten, presten, og kongen. Messias var salvet til å bære alle disse tre embeter, profeten = læreren, presten = offertjenesten, og kongen = tjeneren. I Kristi Kirke på jord, skal alle disse sider ved Kristi oppdrag utfolde seg i sin alminnelige form. At det skje, er en forutsetning for at den katolske kirke er tilstede.

Kroppens hode.

2.4 At Kristus sitter ved Faderens høyre hånd i enhet med sin kirke i himmel og på jord betyr for det første at vi har en prest som med sitt fullkomne offer er tilstede for Faderens Åsyn, og som har medynk med sin jordiske menighet (Hb 4,14-16) og derfor går i forbønn for den hos Faderen (Hb 7,25). For det andre betyr det at han som sin menighets Herre regjerer over sin kirke på jord (Kol 2,19) og har Den Hellige Ånd som Talsmannen som skal bli i hans kirke for all tid, og der lære alt og minne dem om Herrens ord (Joh 14,15 + 26)

3. Menigheten i etterfølgelse

En bedrøvelig kjensgjerning

3.1 Ved at prestene i Den norske kirke har sikret seg egne kjøreregler i forhold til kvinneprestene, har presteskapet fått en særbehandling som er uforenlig med bibelsk forståelse av pastortjenesten (skjebnefellesskap hyrde/hjord), noe som har medført at de "gammeltroende" har måttet finne seg i en ordning som rangerer lekfolks forpliktelse på Guds ord lavere enn de geistliges, med de ødeleggende følger dette har fått for en konservativ menighetsdannelse.

Forbindelsen hode/kropp

3.2 Den hellige tjeneste med ord og sakrament er en livsforbindelse mellom "hode" (Kristus) og "kropp" (kirken) og er av Herren selv innstiftet og overdratt med fullmakt og forpliktelse til apostlene, som igjen sørget for at tjenesten ble fortsatt ved misjonssentra (bispeseter) og i lokalmenigheter, slik det mange steder har fortsatt til denne dag. I denne tjeneste blir embetsbærerne kalt til å etterfølge apostlene i lære og liv. Hvor nådemidlene forvaltes i sin fylde, og lov og evangelium forkynnes med klarhet, kalles menighetene til etterfølgelse i lydighet.

4. Hva er lydighet?

Fastholde sannheten.

4.1 Lydighet betyr å holde fast på sannheten slik den er åpenbart i Skriften, slik den er fastholdt Kirkens bekjennelse og slik den bevitnes av fedrene. I dette ligger det også en forpliktelse til å bringe evangeliet til andre i vitnesbyrdets- , i forkynnelsens- eller i undervisningens form.

Profeten - Trofast i gudstjenesten

4.2 Lydighet betyr å søke inn til den troende menighet for der å overgi seg til Guds nåde (syndsbekjennelse, Hb 4,16), for der å la seg befeste i troen (trosbekjennelse, Hb 10,23) og for der å hengi seg i menighetens lovsangsoffer (evkaristi, Hb 13,15) for derved å gå den innviede vei gjennom Kristi kropp til Faderen. (Hb 10,20)

Presten -Tjeneste for nesten

4.3 Lydighet betyr å bekjenne Kristus som Herre og hode, så hans vilje ikke bare blir den lov som tvinger til korset, men også slik at korset tvinger oss til å virkeliggjøre hans vilje i menighet, hjem og samfunn i kjærlighet mot nesten.(Joh 3,16; 4,10-11)

Kongen - Forsakelse og tro

4.4 Lydighet betyr i sin sum å avvise djevelens domene når Ordet forkynnes, når troen anfektes, og når kirken skal øve sin gjerning i verden Matt 4,1-11), og å si et troens ja til å vise Kristi sinnelag, han som var lydig til korset (Fil 2,8), noe som i sin ytterste konsekvens betyr martyriet.

5. Kallet nå

5.1 For bekjennelsesbevegelsen(e) må den teologiske arena være den viktigste i dagens situasjon, og da ikke først og fremst som leverandør av kritiske merknader til det som skapes og tenkes i de teologiske verksteder i vår kirke, selv om dette er viktig. Langt viktigere er det å være med å sette den teologisk agenda i tiden som kommer, noe som krever offervilje, økonomi og kreativitet

5.2 I stor omsorg for Den norske kirke og dens menigheter, bør vi søke etter løsninger som både tydeliggjør, samler, og virkeliggjør det den bekjennende kirke ønsker å stå for, og det påhviler oss et særlig ansvar å søke samfunn med bekjennelsesbevegelsene i den nordiske kirkefamilie.

Som et avgjørende skritt bør det arbeides for å få et ordnet tilsyn av en biskop som kan samle og kalle til etterfølgelse i menigheter som ønske å være Sannheten tro i kjærlighet (Ef 4,15).

5.3 De forskjellige fraksjoner i kirkens bekjennelsesbevegelse(r) bør ta tid til en "indre økumenisk" samtale, og om mulig få ryddet vekk uenighet så en kan stå sammen i en og samme Ånd (Ef 4,3). Og om det ikke lykkes å komme frem til enighet i alle ting, bør en i fortsettelsen ha et felles forum til samtale og bønn og felles tiltak.

Prost Njål Klevberg,

Holt prestegård,

4900 Tvedestrand

Tel: 37 16 03 12