Kan det være Josef?

I

For et halvt århundre siden begynte den østerrikske arkeologen Manfred Bietak utgravninger ved oldtidens østligste gren av Nil-deltaet. Her fant han ruinene etter oldtidsbyen Ramses. Men han fant også en eldre oldtidsby som gikk under navnet Avaris. Og i Avaris fant han blant annet en fire meter høy vizir-statue. Den hadde stått i forkammeret til en vizir-grav. Og farao-en hadde beæret akkurat denne viziren med en mini-pyramide over selve graven. Det var temmelig uhørt for en som ikke selv var enten konge, dronning eller prins av Egypt.

En lang rekke detaljer knyttet til dette funnet (og til Avaris-ruinene forøvrig) aktualiserer spørsmålet om hvorvidt denne viziren kanskje kan ha vært identisk med Josef, sønn av patriarken Jakob i Første Mosebok.

Men et rungende argument knuser alle tanker i den retningen, nesten før man rekker å tenke dem. For funnet stammer angivelig fra en helt annen periode i egyptologenes omforente oldtids-kronologi. Det kan bare ikke være Josef.

Hvis da ikke egyptologens omforente 200 år gamle kronologi skulle vise seg å være feil.

II

I 1822 greide den franske egyptologen Jean-Francois Champellion å tyde den gammelegyptiske skriften. Seks år senere, i 1828, la han ut på en båtreise opp- og nedover Nilen for å lese innskrifter i sten på mangt et funn-sted. Ved Karnak i Thebes fant han navnet til farao Sjosjenk i en innskrift. Champellion kom til at farao Sjosjenk måtte være identisk med den farao Sjisjak som omtales i 1Kg 14:25f = 1Krøn 12:9, sitat:

«Så hendte det i kong Rehabeams femte år at Sjisjak, kongen i Egypt, dro opp mot Jerusalem. Han tok skattene i Herrens hus og skattene i kongens hus, alt sammen tok han. Han tok også alle de gullskjoldene som Salomo hadde fått laget.»

Med basis i identifiseringen av farao Sjosjenk med farao Sjisjak har egyptologenes klassiske kronologi her etablert et kronologisk fast-punkt. Salomo døde i år 930 f.Kr., og Rehabeams femte regjeringsår i Sørriket må følgelig være år 925 f.Kr. Ergo må farao Sjosjenk i teksten på veggen i Karnak/Thebes, ha regjert samme år: 925 f.Kr.

I de 200 årene etter Champellion har egyptologenes fag-laug etablert en sammenhengende, nesten hundre prosent omforent, kronologi. Den bygger på omtrent fire kronologiske fast-punkter. Men i tillegg bygger den på store mengder relative daterings-punkter. Man har tilgang til fyldige, av og til endog komplette, kongelister over forskjellige farao-dynatier med årstalls-angivelser, temmelig langt bakover mot de tidlige dynastienes som kan skimtes i det før-historiske tusmørket.

Men i slike kongelister er årstall-angivelsene relative. De oppgir tradisjonelt av farao A regjerte i X antall år, hvoretter sønnen hans, farao B, regjerte i Y antall år. Og så videre.

Dessuten er de relative daterings-punktene en del steder plaget av lakuner, der hvor for eksempel papyrus-fragmenter indikerer forsvunnet tekst. I slike tilfeller kan egyptologene operere med gjennomsnitts-antagelser for å få sammenheng i dateringene.

En tredje daterings-faktor kan være såkalte synkroniserte daterings-punkter. Man kan for eksempel datere helt nøyaktig en beskrevet kombinert sol- og måne-formøkelse i Babylon ved hjelp av et astro-arkeologisk dataprogram. Da har man et dateringsmessig fast-punkt for Babylonia. Deretter kan man se på mulige synkrone daterings-forbindelsene mellom den sikrede delen av den babylonske kongerekken og den motsvarende egyptiske kongerekken.

Med slike grep har man kunnet utvikle en stor og nokså sammenhengende egyptologisk kronologi. Over tid har denne kronologien dessuten vist seg fruktbar i tidfestingen av en bred strøm med arkeologiske funn. Funnene avleverer et vell av historiske faktaopplysninger. Og kronologi-skjemaet gjør tjeneste som overordnet paradigme for prosessen med å tolke hvert funn i indre sammenheng med alle andre funn.

En ting til: Egyptologenes klassiske kronologi er i virkeligheten over-styrende også for kronologi-skjemaene i slike fag som hetittologi, assyrologi, babyloniologi og gammeltestamentlig teologi. Det fins mye mer kildemateriale bak egyptologenes kronologi, sammenlignet med disse andre fagene. Og de synkrone dateringspunktene leverer da tungtveiende signaler om hvordan hvert av disse andre fagenes kronologier må se ut.

Derfor er det i senere år blitt forholdsvis vanlig at gammeltestamentlere er sluttet å tro på de historiske beretningene i GT om Josef, Moses og Josva. For ifølge egyptologenes datertingsskjema fins det ikke arkeologiske spor i hele Egypt etter Josef og Jakobs storfamilie på det aktuelle tidspunktet. Heller ikke fins det spor etter Moses og Exodus og den farao-en som druknet i Sivsjøen. Ja, ikke en gang på gammel israelittisk jord finner man arkeologiske spor etter Josva og de byene han la i ruiner. For de funnene man faktisk har gjort på slike steder, de stammer ifølge kronologi-skjemaet fra en helt annen tid enn Josva.

En israelsk arkeolog, Israel Finkelstein, sier rett ut i et TV-intervju at han som arkeolog ikke tror det eksisterte noen Moses – som følgelig aldri førte Israel ut av noe fangenskap i Egypt. Men når han kommer hjem til den jødiske familien sin for å feire jødisk påske, da setter han parentes rundt fag-bevisstheten sin og feirer likevel jødisk påske helt i samsvar med familie-tradisjonen. Som om Moses likevel hadde eksistert. Og som om Moses likevel gjorde alt det som Andre Mosebok og den tradisjonelle jødiske påskefeiringen sier at Moses gjorde. – En må skille mellom faktum og tradisjon, sier Finkelstein.

Og likevel:

I nyere vitenskapsteori er det et kjent faktum at dersom et etablert faglig paradigme i økende grad konfronteres med anomalier som paradigmet ikke lenger greier å håndtere, da kan de lange perioder med naturlig (= paradigme-konform) forskning bli avløst av heftige perioder med faglig revolusjon mot paradigmets knugende maktgrep over forskningsfronten. Thomas Kuhn skrev for 40 år siden lærerikt om dette i boken «The Structure of Scientific Revolution».

Spørsmålet er om egyptologenes kronologiske paradigme nå er inne i en slik revolusjons-fase. Og neste spørsmål er hva slags konsekvenser en eventuell paradigme-revolusjon da får for de fagene som befinner seg like i nabolaget, så som for eksempel gammeltestamentlig kronologi.

III

I 1973 skrev professor Kenneth Kitchen fagboken «Third Intermediat Period in Egypt». Der gjennomgår og begrunner han dateringsprofilen til den såkalte Tredje Mellomperiode i Egypts klassiske kronologi. Boken fikk raskt status som standardverk på fagfeltet. Men den dokumenterte samtidig den svake fundamenteringen under byggverket. Av de fire dateringsmessige fastpunktene er hele tre beheftet med nervepirende usikkerhet.

Blant annet fremtrer identifiseringen av farao Sjosjenk med farao Sjisjak (og daterings-fastpunktet 925 f.Kr.) som skrøpelig fundert. Det synes i hovedsak å handle om tre felles konsonanter: sjin+sjin+qof.

Enda verre står det til med dateringen av en måneformørkelse noen århundrer tidligere. Den har fått hard konkurranse fra en helt annerledes og mye mer sannsynliggjort tidfesting av vedkommende måneformørkelse. Og så videre.

Opprørs-argumentene mot den etablerte kronologien er ført i pennen av en egyptolog som heter David Rohl. I 1995 ga han ut boken «A Test of Time». Senere har han skrever flere bøker som i stor detalj har utviklet en helt alternativ kronologi. I 1998 kom boken «Legend - The Genesis of Civilisation». I 2002 kom «From Eden to Exile - The Epic History of the People of the Bible». I 2007 kom «The Lords of Avaris». Og i 2015 kom den foreløpig siste, en fargerik praktbok-lignende samling bilder og tekst med tittelen «Exodus - Myth or History?».

Av fag er David Rohl to ting: rocke-musiker og egyptolog. Med PHD i egyptologi fra Universitetet i London. Av livssyn er han agnostiker. Han vet ikke hva han skal tro om Guds eksistens. Derfor har han heller ikke noe slags hel- eller halv-fundamentalistisk bibelsyn. Men han tror åpenbart på Bibelen som oldtids-historisk kildeskrift innenfor rammen av normal sammenlesning av de bibelske kildene med alle andre relevante kilder.

Sammen med et eget fagmiljø står David Rohl bak en omfattende ny egyptologisk kronologi som skyver på de store historiske periodene i Egypts historie med både to og tre hele århundrer. Ved siden av å angripe tre av de fire klassiske daterings-fastpunktene har David Rohl testet ut tilsynelatende hele egyptologiens samlede arkeologiske fag-korpus mot sin egen Nye Kronologi, samtidig som han synes å ha funnet løsninger på de påviste anomali-ene. Eller mange av dem.

Slik det nå ser ut, har det etablerte fagmiljøet blant egyptologer motstrebende måttet innrømme at David Rohls konsept, «The New Chronology», representerer genuin egyptologisk fag-kompetanse. En ikke ubetydelig del av fagmiljøet har dessuten i en tid vært nokså brydd over de anfektede punktene i «The Old Chronology». Noen har endog prøvd ut mindre korreksjoner. Men til nå har ingen av dem hoppet av fra paradigmet «The Old Chronology», til fordel for paradigmet «The New Chronology».

David Rohl tar akkurat dét med stor ro og anfører at fagmiljøet neppe kommer til å skifte paradigme før den eksisterende forsker-generasjonen er blitt erstattet av en ny generasjon som ser på alle spørsmålsstillingene med nye øyne.

Selv er jeg ikke egyptolog. Følgelig er jeg slett ikke meningsberettiget. Ved et rent treff kom jeg over den første av David Rohls bøker for bare et drøyt halvår siden.

Det slo meg først at han skriver svært stilfullt og lettlest engelsk. Deretter begynte selve argumentasjonen hans å gjøre inntrykk på meg. Og ikke minst gjorde det inntrykk å lese om funnene i Avaris – som altså umulig kan ha noe som helst med Josef å gjøre, enda funnene ligner som hånd i hanske på beretningen om Josef i Første Mosebok.

For Avaris må ifølge Old Chronology dateres til et helt annet århundre enn Josef.

Hvis da ikke New Chronology har rett, slik at både Avaris og Josef må dateres til 12. dynasti og 1670-tallet f.Kr. Det mener David Rohl.

IV

Det er alminnelig enighet om at Gosen må ha ligget ved Nil-deltaets østligste gren. Der rant i oldtiden Pelusisk Nilen ut i Middelhavet ved havnebyen Pelusium. Og ved en sving i denne delta-grenen lenger sør fant den østerrikske arkeologen Manfred Bietak ruinene av oldtidsbyen Avaris like ved de nyere ruinene av oldtidsbyen Ramses.

I Avaris fant Bietak og teamet hans ruiner av et «Mittel-saal-haus» (atrium-hus) som var bygget etter syrisk-mesopotamisk byggeskikk i stedenfor etter egyptisk byggeskikk. – Det må være huset som patriarken Jakob bygget etter at farao Amenemhat III (ca 1687-1637 f.Kr. ifølge Ny Kronologi) hadde gitt ham lov til å bosette seg i Gosen, anfører David Rohl.

Så ble dette huset revet og erstattet av et storslagent vizir-palass med mange rom og korridorer – og et stort atrium med 12 symboltunge bæresøyler. Det må ifølge David Rohl være skjedd etter at Jakob var død og Josef av farao var blitt utnevnt til vizir (faraos nestkommanderende), som takk for innsatsen under hungerskatastrofen.

De egyptiske statuene av farao Amenemhat III er annerledes enn farao-statuer flest. Farao-er flest lot seg avbilde som unge, selvsikte og mektige menn. Men farao Amenemhat III er avbildet som en bekymret middelaldrende farao med innhule øyne og dype ansiktsrynker. Munnvikene vender dessuten tydelig nedover, slik at han endog kan se litt sur ut. Eller altså: bekymret.

Og det som åpenbart gjorde denne farao-en bekymret, var flom-meldingene fra elve-gjelet ved Andre Katarakt i Øvre Egypt. Der hadde farao-er flest vakt-soldater som skulle forsvare Egypt mot fiender fra Kusj (= våre dagers Etiopia og Sudan). Men vaktsoldatene målte også jevnlig flom-høyden ved elvegjelet, målinger som den dag i dag er risset inn i fjellet på dette stedet. År for år steg flom-målet på Amenemhat IIIs tid, først til 14 meter over normalhøyde, senere helt opp til 21 meter over normalhøyde.

For kornbøndene i Egypt har 14-meters-flommene åpenbart gitt svært rikholdige korn-avlinger. For disse årlige flommene tilførte åkerjorden mye næringsrikt silt, og flommet dessuten ut over temmelig mye større jordbruksarealer enn ellers. Derfor må dette handle om de syv gode årene.

Men så vokste flommen til 21-meters-merket. Da ble flomvannet liggende over åkrene altfor lenge, slik at det aldri modnet frem noen korn-avling. Egypt fikk år etter år hungerskrise – på grunn av altfor mye regn over høyslettene i Etiopia og Sudan.

Men Josef hadde altså samlet korn i siloer i hele Nedre Egypt. På faraos vegne solgte han nå korn. Rikfolk måtte etter hvert selge både gull og buskap til farao for å få korn, til slutt solgte de endog dyrkningsjord. Slik forteller kildene at den bekymrede faraoen ble forvandlet fra en avmektig og fattig farao i hendene på samtidens stormenn til en velstående og mektig farao som selv kontrollerte stormennene sine.

Kildene forteller ellers også at denne farao-ens vizir bygde en kanal som ledet deler av Nil-vannet til et stort basseng i Fayoun. Derfra kunne elvevannet tømmes tilbake i Nilen gjennom sluser – når flom-faren var blitt mindre. Kanalen heter faktisk den dag i dag «Josef-kanalen». Og i nærheten lå det en bosetting med samme slags asiatisk-semittiske befolkning som i Avaris.

La meg nå vende tilbake til vizir-palasset i Avaris. I den praktfulle palass-hagen fant Manfred Bietak og teamet hans 12 stormanns-graver, større enn gravene til vanlige småfolk. Og grav nummer 12 var dessuten utstyrt med en mini-pyramide over gravkammeret og et forkammer med egen statue. Men ingen av gravene innholdt ben-rester.

Som David Rohl påpeker: – Gravrøvere stjeler ikke ben-rester. Ifølger Bibelen hadde Josef bedt om at ben-restene hans måtte fraktes tilbake til Israel og gravlegges der.

Gravrøvere hadde derimot knust vizir-statuen i forkammeret. Men de fleste delene ble funnet og satt sammen igjen i full 4-meters høyde. Og fargene ble tydeliggjort. Denne egyptiskie viziren var helt åpenbart asiatisk semitt. Han hadde ifølge statuen semittisk «sopp-frisyre», lys gul semittisk hudfarge (til forskjell fra den halvmørke hudfargen på egyptiske statuer), og semittisk kastepinn i venstre hånd henover høyre skulder. Og en ting til: Han bar en tydelig mangefarget kjortel, lik den mangefargede kjortelen som Jakob ga Josef på 17-års-dagen hans. (David Rohl mener at det hebraiske uttrykket «cethonæth passim» i 1Mos 37:3 i tråd med LXXs versjon må oversettes med «mangefarget kjortel»).

– Dette må være Josefs grav, argumenterer David Rohl.

La meg kort ta med de andre gravfunnene i Avaris, også. Byen vokste eksplosivt i innbyggertall, dels ved meget fruktbar barneføding og dels ved ytterligere semittisk innvandring fra Kanaan. Gravfunnene viser at byens innbyggere de tre-fire første generasjonene var rike og velstående. Men så inntrer det en plutselig fattigdom, som ifølge David Rohl bare kan forklares med at Egypt hadde fått en ny farao som ikke lenger kjente Josef.

Det inntrådte nå et dramatisk fall i de gravlagtes gjennomsnitts-alder. Den sank ned til bare 30-35 år i snitt. Tallet på spedbarns-graver vokste dramatisk fra Egypt-gjennomsnittet på 25 prosent til godt over 50 prosent i Avaris. Og kjønnsprofilen til de gravlagte døde forandret seg til hele 70 prosent kvinner og bare 30 prosent menn.

– Beretningen om guttebarn-drapene i begynnelsen av Andre Mosebok stemmer som hånd i hanske med disse funnene, anfører David Rohl.

Men så plutselig, under farao Dudimose (nærmere bestemt i året 1447 f.Kr ifølge New Chronology), tømmes Avaris totalt for innbyggere. Det skjer nærmest over natten. Og farao Dudimose selv dør dette året og etterfølges av et makt-vakuum med en 50 år lang kaos-periode.

Det er ikke til å komme fra at det da er lett å få øye på slående likheter med Andre Moseboks beretning. Hvis altså New Chronology er riktig.

V

Og akkurat dét vet som nevnt ikke jeg noe om. For jeg er ikke egyptolog. Og jeg har ikke kompetanse i den faglige debatten mellom Gammel Kronologi og Ny Kronologi.

Men jeg liker å lese innenat. Og jeg må innrømme at jeg liker å lese bøkene til David Rohl.

Bøker:

• David Rohl: «A Test of Time: The Bible – from Myth to History», London 1995.

• David Rohl: «Legend – The Genesis of Civilisation», A Test of Time Volum Two, London 1998.

• David Rohl: «From Eden to Exile – The Epic History of the People of the Bible», First published in hardback as The Lost Testament: From Eden to Exile – The 5000-year History of the People of the Bible, hardback: London 2002, paperback: London 2003.

• David Rohl: «The Lords of Avaris – Uncovering the Legendary Origins of Western Civilasation», London 2007.

• David Rohl: «Exodus – Myth or History?» St Louis Park USA 2015.

Video:

• Timothy Mahoney: «Patterns of Evidence: The Exodus», 2014, vist på Discovery Channel, tilgjengelig bl. a. på Netflix, nettside: www.PatternsOfEvidence.com.

Debattresymé på engelsk Wikipedia (lest 17.02.2018).