Kirkeåret – et skattkammer med en oversett rikdom

Forfatteren ønsker gjennom disse to bøkene å føre oss inn i et skattkammer og pusse støvet av rikdommene som finnes der slik at de kommer fram i lyset. Å leve med i kirkeåret gjennom gudstjenesten er å gå inn i en større verden. Vårt perspektiv løftes vekk fra oss selv og hen imot Gud slik vi kjenner ham i Kristus, og vi møter noe som tilfører våre liv en ny energi, ny kraft og nye dimensjoner. Vi stilles overfor en kjærlighet som er av en helt annen verden enn den vi selv lever i – en betingelsesløs kjærlighet som får oss på rett kjøl igjen, og gir oss en ny begynnelse. 

Etter forfatterens mening har kirkeåret en egen evne til på ulike måter å minne oss om hvem vi er som mennesker. Vi er skapt i Guds bilde, og dermed kalt til å virkeliggjøre dette bildet. Vårt liv er knyttet til Jesus Kristus. Vi er skapt lite ringere enn Gud. I dette fastholdes vi både som elsket og med et ansvar for våre liv. I løpet av kirkeåret blir vi avslørt i vår raffinerte og ynkelige egoisme og selvrettferdighet. Samtidig baner dette vegen til gjenopprettelse hos Kristus til ny verdighet, til en ny begynnelse, og vi sendes tilbake til livet med en ny energi og et nytt mot til å leve i syndenes forlatelse, oppreist til et oppstandelses-liv midt i verden og med Guds ånd i våre hjerter.

Kirkeårets begynnelse og innerste kjerne er søndagen. Fordi Jesus oppstod på en søndag, ble «den første dag i uken» samlingsdagen for disiplene, og den ble etterhvert kalt «Herrens dag». Et særskilt navn på søndagen - «den åttende dagen» - markerer at søndagen er ny-skapelsens dag, den avgjørende tilføyelsen som rommer den nye verden og oppstandelsens virkelighet.

Baatz Kristensen gir gjennomgående like mye spalteplass til behandlingen av GT tekstene som NT tekstene i sin pilgrimsreise gjennom kirkeåret. Tankegangen er preget av Augustin sine ord om at Det nye testamente ligger skjult i Det gamle testamentet og Det gamle testamentet er åpenbart i Det nye. Man kan ikke forstå NT uten GT. Dermed er det sagt noe både om GT´s betydning og dets begrensning. GT gir oss bakgrunnen og hele forståelseshorisonten for NT. Begrensningen er at GT  er forberedelse, det skjulte, som ennå ikke er fullendt. NT rommer helheten og oppfyllelsen med den fulle åpenbaring av meningen med GT. Men samtidig er selve meningen likevel til stede i GT, selv om den er skjult. Dette kan åpne seg når vi får øye på Kristus, jf. 2 Kor 3,14-16: «For helt til i dag er dette sløret blitt liggende når det leses fra den gamle pakt, og det blir ikke fjernet, for det er i Kristus det blir tatt bort. Ja, også i dag ligger sløret over deres hjerter hver gang det blir lest fra Moseloven. Men når de vender om til Herren, blir sløret tatt bort»

Når det gjelder den andre lesningen i gudstjenesten, epistelteksten, siterer forfatteren med tilslutning følgende utsagn: «Man skal gå gennom epistelen ind i evangeliet». Brevene som sammenfatter og utfolder den kristne tro på basis av Jesus og hans gjerning, viser oss den veien som Jesus selv har vist oss, når han forteller sine disipler om tiden etter påske og pinse: «Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. Alt det som min Far har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere» (Joh 16,12-15) Derfor holdt de første kristne fast ved apostlenes lære (Apg 2,42), og kirken kalles i Den nikenske trosbekjennelse for en «apostolisk kirke».

Den tredje lesningen er den siste og høydepunktet med dagens hellige evangelium – et gledelig budskap om kongens seier. I antikken var det et ord som ble brukt om kongens seiers-budskap til folket. Selv om det finnes evangelietekster som er vanskelige, hvor Jesus refser og advarer, og hvor teksten rommer en voldsom dom, så er det likevel et gledelig budskap, fordi Kristus står bak teksten og det er han vi møter gjennom den; Han som vil at vi ikke skal går fortapt, men ha evig liv. Og Jesus er ikke kommet for å dømme verden, men for at verden skal frelses ved ham. (Joh 3,16-17)

For Baatz Kristensen er det viktig å få fram at kirkeåret vil oss noe, og at det er en forbindelse mellom gudstjenesten og søndagens tekster på den ene side, og vårt personlige liv på den andre side. Gud vil formidle sin mangfoldige nåde til oss og føre den inn i våre liv, slik at nåden lever i oss. Her viser forfatteren til Luthers forklaring til den tredje artikkel om Helligånden. Her har vi en beskrivelse av det som Gud vil virke i oss ved sin Ånd. - I denne forbindelse nevner han bønnens plass på pilgrimsreisen gjennom kirkeåret; Bønn er å stå foran Gud og søke hans ansikt i tillit til at han er der for oss og lytter til oss.

Påsken – den eldste kristne høytid

Hele kirkeåret er bygget opp om påsken. Påskedag, på den første dag i uken, gav denne dagen en unik betydning, og derfor er hver søndag i kirkeåret en påskedag hvor vi feirer Kristi oppstandelse.

Baatz Kristensen peker på at vi i den protestantiske del av kristenheten, ofte har vært mer opptatt av langfredag enn påskedag. Han mener at vi her kan lære mye av de ortodokse og katolske kristne, når det gjelder å integrere oppstandelsen i vår erkjennelse og våre liv. Vi skal nok være kors-kristne, men vi skal være det i oppstandelsens kraft og leve vårt liv preget av Kristus, vår korsfestede og oppstandne Herre.

Påskedagen preges av seier. Avgjørelsen er truffet. Kamp og lidelse forvandles til herlighet og lovsang. Kristus kommer oss i møte i denne høytiden, ikke som barnet, men som seiers-helten etter langfredagens forsoningsverk. Som en har sagt det: «Hele påskedagens liturgi er et jubelrop fra kirkens hjerte, hvor sorgen vendes til glede.» Offeret forvandles til liv! Jesus var død, men han har stått opp til livet for aldri mer å skulle dø. Han har slått hull på døden, for at vi skal følge etter ham inn til liv og uforgjengelighet. 

Vi har fått et nytt liv med nye muligheter. Hva dette innebærer stammer vi på hver dag, vi lytter, vi undres, og vi øver oss i å ta det til oss. Tilværelsen er forandret. Den er ikke som den ser ut til å være. Noe annet og bedre gjelder nå som overgår det vi ser og er vant til. Det er derfor god grunn til å ta påskemorgen mer på alvor enn vår egen tilværelse, og koble Jesu oppstandelse til våre døde og oss selv.

Men troen på Jesu oppstandelse og dens virkning i våre liv har vanskelig for å trenge igjennom til oss. Den er ufattelig og fremmed for oss. Slik hadde også disiplene det på påskedag. Evangeliet  på 2. påskedag i Luk 24,13-35, forteller at to av dem er på veg bort fra Jerusalem, byen som hadde tatt deres Herre fra dem, og smadret deres håp for livet. 

Ved aftensmåltidet skjer noe i strid med vanlig etikette, når Jesus overtar husvertens rolle og ber takkebønnen før måltidet. Det var alltid husfarens oppgave, men her gjør den fremmede dette. Og da han brøt brødet, så de at det var Jesus. Deretter ble han usynlig for dem. Sist de så ham gjøre det, var fire dager tidligere. Og nå, forberedt av bibeltimen, oppdaget de at det var sant at Jesus lever, og at det viktigste var ikke at de kunne se ham, men at Han var oppstått og levende til stede i deres liv. (Kol 3,3-4). Det usynlige er virkelig. Det har Gud også skapt, og samtidig ser vi fram til en gang å se Ham ansikt til ansikt.

Flemming Baatz Kristensen skriver at evangeliet om vandringen til Emmaus gir oss anledning til å overveie hva en gudstjeneste og hva en preken er, og den tematiserer at våre liv som kristne er en pilgrimsvandring.

Det er en stor og omfattende oppgave å gå på pilgrimsreise i kirkeåret. En reise som rommer mange muligheter, men jeg slutter meg til biskop emeritus Steen Skovsgaard, som skriver at Flemming Baatz Kristensen er en dyktig guide som har overblikk over sitt stoff, og han formidler det «vidende, velopagt og engageret». Likesom i bind I, er det i dette bind II mye inspirasjon å hente både for prester og lekfolk. 

Jeg takker forfatteren for at vi har fått disse oppslagsbøkene som fører oss inn i et skattkammer som utvider vårt perspektiv og gjør oss bedre kjent med den oversette rikdommen i kirkeåret.

Flemming Baatz Kristensen:
På pilgrimsrejse i kirkeåret II
Fra påskedag til siste søndag i kirkeåret
Lohse forlag
536 sider, innbundet
Utgivelsesår 2020