Kirkelig fornyelse

At kirkelig fornyelse er nødvendig er ingen kontroversiell påstand. Spørsmålet er hvordan kirken kan fornyes på en måte som aktualiserer, ikke undergraver, kjernen i dens trosbekjennelse.

I vår norske kontekst er Kirkelig fornyelse også navnet på en organisasjon som ønsker å fremme fornyelse ved å fokusere på kirkens læremessige og liturgiske røtter (http://kirkeligfornyelse.org/). Bevegelsen ble stiftet i 1967 og har betydd mye i norsk kristenliv. Ikke minst har den skapt et rom for et møte mellom teologer, musikere og andre med interesse for gudstjenestens form og innhold som har satt tydelige spor etter seg, blant annet i begge de to siste liturgireformene i Den norske kirke.

I utgangspunktet var Kirkelig fornyelse entydig knyttet til Den norske kirke og den lutherske bekjennelse. I løpet av 90-tallet skjedde imidlertid en splittelse som gjorde at medlemmer av Kirkelig fornyelse til slutt befant seg i ulike kirkesamfunn med ulike bekjennelser: Den romersk-katolske, den nordisk-katolske, og den lutherske. Kirkelig fornyelse endret dermed karakter fra å være bevegelse innenfor Den norske kirke til å bli et økumenisk bønne- og arbeidsfellesskap.

Det betyr etter min oppfatning ikke at Kirkelig fornyelse er blitt mindre viktig for FBB og FBBs medlemmer. Det er flere grunner til det. Det ligger en forpliktelse til økumenisk arbeid og økumenisk engasjement i selve den lutherske bekjennelse. Confessio Augustana forankrer selv i artikkel 1 sin lære i den nikenske trosbekjennelse, og samtale med andre kirker med samme trosfundament om hva denne læremessige forankring innebærer vil derfor alltid være sentralt for lutheranere. Det er sunt å utsettes for utfordringen fra andre som en i utgangspunktet har en felles trosforankring med, men som likevel av både historiske og saklige grunner tenker annerledes om lære og liv. Hvorfor gjør de det, hvor er det veiene skilles, og er det fremdeles gode grunner for våre veivalg? Det tror jeg det ofte vil være, men svarene på slike spørsmål må aldri bli opplagte og selvfølgelige. Dessuten vil FBB og Kirkelig fornyelse i mange tilfelle ha en felles analyse og sammenfallende oppfatninger om uheldige utviklingstrekk i samtidens kirkeliv, og derfor også ha mye å lære av hverandre på dette punkt.

Det er i dag tre aktiviteter som er sentrale i Kirkelig fornyelse. Det er stevnet på Gran i begynnelsen av januar, familieleiren på Åpta om sommeren, og tidsskriftet Lære og liv. Dette skrives dagen etter gjennomføringen av enda et godt og oppbyggelig Gran-stevne, med tydelig fokus på bønne- og gudstjenesteliv, sentral forkynnelse og gode, utfordrende og oppbyggelige foredrag. Mange av deltagerne har tilknytning til FBB, men det er plass til flere fra alle de tre kirke-tradisjoner som i dag møtes i Kirkelig fornyelse. Kanskje enda flere av oss kan møtes til stevnet i januar 2015?