Kirken - vevstol ellerlegeme?

Det var en gang en enkel lettfattelig kirke. Hele landet var delt i geografiske menigheter, og alle visste: Det er presten vår. Han skal hjelpe oss til tro, tjeneste og evig liv.

Så bølget organisasjonene frem for å bøte på prestekirkens mangler: Organisasjonene hadde nød for hedninger, uteliggere, ungdom og rett lære. Da bølgen hadde lagt seg litt, fant man en grei sammenligning: veven! De geografiske menighetene er renningen, de lange trådene i veven. Organisasjonene er innslaget, alle trådene som veves inn på tvers av renningen.

Men allerede før denne harmoniske beskrivelsen var formulert, kom bevegelsene. Bevegelser som strømmer gjennom menigheter og organisasjoner. Arbeidsplassbevegelser for studenter, leger, handelsmenn, lærere, sykepleiere og jurister. Og bevegelser for evangelisering, sosialisme, karismatisk fornyelse og idrettsglede. I dag sitter vi midt i et farvesprakende virvar av renninger på kryss og tvers, innslag av vadmel, silke og polyester, en masse telefontråder og girolister, rifter og lapper og broderier og eksotiske dufter.

Hva er da en menighet?

Jeg står foran en bugnende selvbetjeningshylle med hyrder og menighetselementer. Er det jeg som skal komponere meg en menighet? Eller utser Gud fremdeles noen til å hjelpe meg til tro og tjeneste og evig liv? Har Gud skapt en menighet?

Når vi er kommet hit på vår "vandring gjennom troens verden" synes mange at stien ender i tåke. Men da er det om å gjøre å holde seg tett inntil kjentmannen!

Billedvev eller legeme!

Når vi samles rundt nattverdbordet, spiser vi av det samme brød og drikker av den samme vinen. Om litt er det samme brødet blitt til hud og negler på oss alle: "Brødet som vi bryter, gir det ikke del i Kristi legeme? Fordi det er ett brød, er vi alle ett legeme. For vi har alle del i det ene brød." Il. Kor 10 og 12 og i Rom 12 åpnes denne virkeligheten for oss.

Sammenligning!

Filosofer har allerede ca. fem hundre år før Kristus sammenlignet samfunnet med et legeme som har ulike lemmer. Det er en fruktbar tanke. Paulus skriver om menigheten som Jesu legeme. Men det er ikke noen sammenligning. Han skriver at liksom et legeme har mange lemmer, slik er det med Kristus: Vi er døpt med én Ånd til å være ett legeme, og hver enkelt være hans lem mer. Her ligger dype hemmeligheter!

Hvordan ser Jesus ut hos dere!

Det er tydeligvis ikke slik at Bibelen angir Guds ideal for en menighet, og så er det opp til oss å leve opp til det. Nei, Gud selv bygger sine menigheter. Han utmåler tro, nåde og tjeneste til hvert enkelt menighetslem.

Derfor er det all grunn til å se seg om: Hvilke lemmer av Jesu legeme bærer du og han og hun og jeg? Hvilke evner? Hvilke egenskaper? Hvilken profil har Jesus hos oss i forhold til nabobygda? Er hans barmhjertighet mest fremme hos oss? Er kraften hans tydeligere der horte? Bærer han en stor ryggsekk av tradisjoner, som hemmer ham i hans frie vandring gjennom grender og kvartaler?

Når stien blir borte

I kirketåken er det avgjørende viktig at vi leter etter Jesus. Og akkurat der er han å finne! Vi aner hans føtter og skuldre, hans hender og milde øyne, hans åpne ører og brede rygg, og hans bankende hjerte.