Kirkens enhet - troens fundamenter.
(Ressurser) Kirkerett
FBB-nytt: LEDER
Nr. 1, Mars 1997, 34. årgang
Oddvar Johan Jensen, (Nestformann):
KIRKENS ENHET OG TROENS FUNDAMENTER.
Forberedelsen til høstens bispemøte er forlengst i gang. Igjen kommer spørsmålet om homoseksualitet i kirken til å bli et sentralt tema. Kirkemøtet 1995 uttrykte behov for ytterligere avklaring i flere spørsmål. Det gjaldt sjelesørgeriske og arbeidsrettslige forhold, og det gjaldt "forståelsen av kirkens enhet og troens fundamenter på bakgrunn av den aktuelle debatt og kirkelige situasjon", herunder spørsmålet om "tilsynsfrasigelse fra prost og prest".
Ingen trenger å være i tvil om hva FBB står for i den sak: Det er kvinne og mann som er skapt til å leve sammen og "være ett" og det er ekteskapet som er Guds ordning for dette samliv. Forsøk på å gjøre endringer i dette, er derfor et anslag mot de ordninger Gud selv har gitt for sitt skaperverk, - der er et anslag mot Gud og hans gode gave til oss.
Det er et faktum at både biskoper, prester og lekfolk har endret syn i denne sak. Dette har skapt splittelse i kirken. Spørsmålet er hvor dypt splittelsen går. Et utvalg nedsatt av bispemøtet (Bergan, Bondevik og Osberg) har sett på dette og sendt sin innstilling ut på høring.
Utvalget sier at "etiske spørsmål kan være lærespørsmål, endog det vi kaller 'bekjennelsesspørsmål', der avvikende lære og praksis kan true kirkens enhet." Det betones videre at det er "Skriften" som er "høyeste norm" i kirken. Spørsmålet er så hva Skriften lærer og hvordan vi kan vite det forholder seg slik.
Det er viktig å være klar over at det ikke finnes noen enkel teoretisk løsning i denne sak. Kirken har aldri kommet lenger enn til å fastholde Skriftens lære i sin forvaltning av Ord og sakrament. Dette er den sanne kirkens JA til Skriften og samtidig dens NEI til vranglæren. Det er dette JA og NEI kirken formulerer i sin bekjennelse.
Bispeutvalget gir få svar, men stiller mange spørsmål, hele 12 stykker som de forventer at de tilspurte høringsinstanser skal svare på. En behøver likel ikke være i tvil om hva utvalget selv mener. Under det hele ligger bispemøtets og kirkemøtets behandling av utredningen "Homofile i kirken" 1995 og den konstellasjon som der ble klar. Et flertall vil som kirkens offisielle lære holde på det prinsipielle i dens gamle syn, men bare med konsekvenser for spørsmålet om ansettelser i kirkelige stillinger og kirkelige forbønnshandlinger for homofile partnerskap. Med dette settes det grenser for hvilke konsekvenser en homoseksuell samlivsform kan få i kirken, men ikke nødvendigvis ved legitimiteten av å gå inn i et slikt samliv eller læremessig å hevde at dette er legitimt. Dermed håper man å ha holdt saken unna det som berører kirkens enhet og troens fundamenter. Kirkemøtet så på dette som "en prinsipiell avklaring av vår kirkes offisielle syn".
Det er her ikke anledning til å gå inn i en mer detaljert analyse av utvalgets arbeid. I hovedsak er siktemålet å utdype og nyansere kirkemøtets vedtak fra 1995, men enda viktigere er spørsmålet om hva man skal gjøre med dem som truer det kompromiss som er oppnådd. Pdes står de som ikke vil være lojale mot de grenser kirkemøtet har satt. Styrken i deres sak ligger i at vekten mer er lagt på regulering av praksis enn på den teologiske begrunnelse. Pdas står de som har frasagt seg tilsyn fra sine biskoper. Overfor biskopene og kirkemøtets flertall er deres sak vanskeligere. De ser den kirkelige legitimering av homoseksuelt samliv som bispemøtets mindretall står for og de rammer flertallet gir som et klart brudd med kirkens enhet og troens fundamenter. Spørsmålet blir da om den offisielle kirke vil beskytte dem som slik fortsatt bekjenner seg til Skriftens ord og kirkens gamle syn i denne sak, eller blir de nå blir stilt overfor følgende ultimatum: Innordning eller tap av embede. Man kan bare gjette på at det er dette strategene bak innstillingen sikter mot. All vakker tale om Skrift og bekjennelse vil i så fall underlegges kravet om en ufravikelig lojalitet til den eksisterende kirkelige enhet.
Fristen for høringsuttalelser fra de tre teologiske fakulteter, Teologisk nemnd, Kirkerådet og Den norske kirkes Presteforening er satt til 7. juni 1997.