Kirkestevne i Esbjerg

NRK har nylig sendt serien ”1000 års tro”, som handler om kristendommens historie i Danmark. I det siste programmet blir mangeårig kirkeminister Bodil Koch (1903–1972) nærmest gitt heltestatus for sin ”modernisering” av folkekirken. Utnevnelse av kvinnelige prester var en viktig sak for henne. Dette førte henne inn i en konflikt med biskop Christian M. Baun (1898-1972) i Viborg, som ikke ville ordinere kvinner. Tidlig på 1960-tallet samlet en del prester seg, den såkalte Viborgkredsen, de slo ring om biskop Baun og innstilte seg på kamp mot teologisk oppløsning i folkekirken på bred front. I 1964 sendte så 11 prester med støtte fra professor Regin Prenter og biskop Baun ut det lille heftet Kirkens Ja og Nej (http://www.kirkelig-samling.dk/kirkens-ja-og-nej.html).

I erkjennelse av at det er kamp om folkekirkens identitet fastholder Kirkens Ja og Nej at Bibelen er Guds ord, og at dens budskap er så klart at vi kan skille løgn fra sannhet. Evangeliet er uløselig knyttet til Jesu død for våre synder, forsoningen tas imot i tro, dåpen blir til frelse ved troen, og nattverden er Jesu legeme og blod. De døpte barna må bli opplært, og nattverden må bli brukt flittig i takknemlig tillit. Ordets og sakramentenes embete er innstiftet av Gud i og med Kristi utsendelse av apostlene. Prester og biskoper har en åndelig fullmakt som lekfolket ikke kan beskjære, men lekfolket har medansvar for å prøve læren. Guds bud gjelder alle mennesker, og kirken skal gi både troende og vantro klar beskjed om rett og galt, for eksempel når det gjelder fosterets rett til livet og hvor seksuelt samliv har sin plass. De troendes allmenne prestedømme er ikke et demokrati, men utøves i offer, bønn og lovprisning, bekjennelse og tjeneste av mange slag. Kvinneprestsaken berøres i den siste artikkelen, om kirken, folket og staten. Kirken er ikke identisk med alle folkekirkens medlemmer, men med de sant kristne. Den er Guds kirke og kan ikke skaltes og valtes med av folket gjennom statlige organer. Kirken skal ikke på pragmatisk vis romme så mye som mulig, men den skal være lydig mot sin Herre. Menigheter, prester og biskoper må ha frihet til å leve etter Guds ord.

Utsendelsen av heftet i 30 000 eksemplar utløste en kirkelig debatt som neppe senere har sett sin like i Danmark i omfang og intensitet.

Kirkelig Samling om Bibel og Bekendelse (Kirkens Ja og Nej), som kan kalles en søsterbevegelse til FBB, springer ut av samlingen om Kirkens Ja og Nej på 1960-tallet. Påskestevnet i 1965 anmodet de 11 utgiverne om å utgjøre bevegelsens styre. Og styret er selvsupplerende. Av de opprinnelige elleve, blant andre Jørgen Glenthøj og Asger Højlund (sen.), er Hartvig Wagner den eneste gjenlevende.

Kirkestevnet 22. september begynte om morgenen med nattverdgudstjeneste ved Niels Jørgen Kobbersmed i Zions kirke, der han selv er sokneprest. Den flere titalls store forsamlingen med deltakere rundt om fra Jylland fikk høre tydelige ord om sakramentet i prekenen før altergangen. Den hellige nattverd var også hele stevnets tema. Fra kirken gikk vegen til menighetslokalene med kaffemat og foredrag av sokneprest Peter Østerby-Jørgensen om Martin Luthers nattverdlære. Foredraget bar preg av stor innlesning i temaet. Om det kjente uttrykket at Jesu legeme og blod er i, med og under skikkelse av brødet og vinen, gjorde Østerby-Jørgensen oppmerksom på at dette ikke er Luthers eget uttrykk, og at Luther er noe reservert til det (WA 26, 447). Kristus sier jo rett ut: Dette er mitt legeme. Foredragsholderen poengterte at nattverden også ifølge Luther gir mer enn syndenes forlatelse, den gir nemlig livssamfunn med den treenige Gud. Luther går ikke inn på alle spørsmål vi kan stille, men Østerby-Jørgensen fant grunn til å minne om hvordan den unge Luther betoner nattverden som samfunnsmåltid og likeså at han taler om en yppersteprestelig tjeneste i himmelen, der Kristus bærer menigheten fram for Faderen.

Etter en solid lunsj – frokost kaller danskene det – og et mer internt møte med markering av formannskifte, holdt den nær 89-årige og stadig vitale presten og tidligere bibelskoleforstanderen Hartvig Wagner sitt foredrag med tittelen ””Gør dette” – Forvaltningen af den hellige nadver”. Samtidig som Wagner gledet seg over en fornyet liturgisk bevissthet omkring nattverden, rettet han sterk kritikk mot å bytte ut usyret brød og virkelig vin med andre elementer. Likeså poengterte han at det må skilles klart mellom innvigde og uinnvigde elementer. Menigheten må se og høre at innstiftelsesorda uttales over brødet på disken (som ikke bør være for liten) og vinen i kalken. Har ikke presten klart å berekne tilstrekkelig mengde, må han ikke bare etterfylle fra brødeske og vinkanne uten ny høylytt lesning av innstiftelsesorda. Ved store alterganger med dobbelt sett av disk og kalk, bør den ledende presten holde begge diskene og kalkene i hendene når han leser innstiftelsesorda. Dette er ting som mang en nordmann har godt av å tenke over. For Wagner – og andre venner i den danske bekjennelsesbevegelsen – er det dypt alvor: ”Hvor man endnu holder fast ved Luthers nadverlære og brug af usyret brød og ægte vin, kan alle altergæster stole på, at de i brødet og vinen modtager Jesu Kristi sande legeme og blod. Denne vished hviler trygt på Jesu Kristi egne ord og indstiftelse. Vælger man derimod at byde nadvergæsterne noget som helst andet at spise og drikke, må de til at stole på noget andet end Kristi ord og løfte, nemlig på menneskelige tanker om nadveren. Så er der straks lukket op for usikkerhed og tvivl. Det må præster og andre røster ikke give anledning til, for det kan aldrig have været Jesu Kristi mening, da han indbød os til i lydig tro at gøre, hvad han gjorde skærtorsdag aften.”

Kirkestevnet rommet Hans Olav Okkels’ siste formannstale. Tidligere sokneprest Okkels har lenge vært blant bevegelsens framtredende talsmenn og debattanter, og etter mange år som formann takket han av, nær 83 år gammel, og ble takket av med æresmedlemskap. Han ble avløst av den langt yngre teologen Kristian Søndergaard Larsen, Esbjerg.