Kirketekstene

FBB-nytt:

Nr. 2, Mai 1992, 29. årgang

Alfhild Kolvik:

Kirketekstene.

Hvor ofte har du sittet i kirken og ønsket at alle tekstene som ble lest under gudstjenesten skulle bli kommentert?

Kanskje har du også savnet gripende og kjære bibelord som du har lest, men som du aldri hørte lest i kirken.

For meg ble det slik at jeg en dag følte at det var noe med kirkens tekster. Utvalget av tekster forekom meg så moderate, og uten den brodd som vi ofte finner i Bibelen. Jeg tok for meg kirkeårets tekster, 1983-utgaven, for å finne ut om tekstutvalget for det meste bare gav oss evangelisk trøst, og sparte oss for Ordets tukt og formaning. Ved trøsterike ord ble det notert E, og ved formanende L. Bibelen og livet selv forteller oss at lov og evangelium hører med i et rett kristenliv. Vi må har tenke på ordet i Hebr. 4 om at Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noe tveegget sverd (i grunnteksten: Et tveskjærende sverd).

Ved gjennomgåelsen av kirkens tekster fant jeg til min forundring at de fleste tekster hadde elementer av både lov og evangelium. Likevel fikk jeg ikke ro med det arbeidet jeg hadde utført, og jeg satt likevel med en følelse av at den "ene side av sverdet" var gjort uskarpt, og at tekstene var valgt ut så evangeliet skulle lyde sterkt og overbevisende.

Fomaninger utelatt

Derfor gjennomgikk jeg hele det Nye testamente og Salmenes bok etter å ha gjort merknad for kirkens tekster. Da ble det et helt annet inntrykk jeg ble sittende igjen med. Jeg så at sterke formaninger og ord var utelatt, ja, hele kapitler med sterke og tuktende ord til oss var oversett og utelatt, og ofte var ordene tatt ut av sin sammenheng. Og de ord som skulle tjene til Gudsfrykt, lydighet og etterfølgelse var ikke tatt med. Derimot var ofte de lovord som var med i teksten bare påpekende og konstaterende, som f.eks.: Dere vet, eller Dere har fulgt, eller lignende. Som f.eks i Rom 6, hvor versene 3-8 og 9-11 er med i teksten, men ikke l-3 og 12 og flg. I 2Pet 3 mellom to tekster er et vers utelatt hvor apostelen Peter forteller at Paulus er vanskelig å skjønne, og som de ulærde og ubefestede tyder vrangt. Neste tekst begynner med: "Så må da dere som vet dette, ta dere i vare at dere ikke skal bli revet med av de ugudeliges forvillelse og faller ut av deres faste stand (1930-Bibelen, i 1978-utgaven heter det: Av mennesker uten holdepunkt, i grunntektsten: ikke bli dradd med i de lovløses villfarelse).

En overbevisning gledet meg meget ved gjennomlesingen; nemlig den at Jesus for det meste talte slik at Ordets sverd skar både på høyre og på venstre side, og vi er alle enige i at det har vært den kristne menighets lykke å sikre forankring at Jesu ord og liv har stått i sentrum for kirkens forkynnelse gjennom snart 2000 år. Men dessverre ser vi at ofte er sterke formaningsord fra Jesus valgt til T-tekster. Dermed er det liten sjanse for at de skal bli trukket frem, og hørt og innprentet i oss. Ett eksempel er Matt 5, 17-19, der Jesus sier at han ikke er kommet for å oppheve loven og profetene.

Fra GT

Nå har vi i vel ti år også hatt med tekster fra Det gamle testamente i tillegg til noen få vi også hadde med før 1977. Det kunne jo ha muligheten til både å belære, berike og glede oss, men ved gjennomgåelse av alle tekstene fra GT som er med, viser det seg at det overveiende er E-tekster som er valgt. Således finner jeg at det blant de 47 tekster fra Jesaja er 3 L-tekster, 11 med både L og E-tekster og 33 E-ekster. Når det gjelder tekster fra de andre profetene, synes det ikke å være så stor variasjon. Når det derimot gjelder utvalget fra Salmenes bok finner jeg 1 som jeg vil betegne som L-tekst, 5 som L og E og 27 E-ekster. Det er da også "et tankekors" at Salme 1, 15, og 51 er helt oversett og ikke tatt med.

Brevene

Går vi til brevene ser vi at tekster fra Rom 1., 2., og 3. kapittel er tatt med, men bare med et lite utdrag av hvert. Og i disse kapitler som innleder Romerbrevet, har Paulus brukt Guds bud og formaninger. Mens 6 tekster fra Rom 8 er med, og for det meste er det trøsterike ord. Rom. 12 med mange gode råd og formaninger er derimot utelatt. Likeså savnes flere av sendebrevene fra Johs. Åp. I den gamle tekstrekke var 4 av s.brevene med, og i sin helhet. Nå er bare 2 avsnitt fra 3. kap. med, og begge de berørte brev har bare den halve tekst.

Det ser ut for at de som tok for seg tekstrekkene i 1977, og forlot tekster og vers og valgte nye, unngikk de dømmende ord til oss. De ord som skulle, eller kanskje kunne fått oss personlig i tale, og som kunne hjulpet oss til en gjennomgripende omvendelse, synes for det meste å være unngått.