Kirketukt

FBB-nytt:

Nr. 1, Febr. 1994, 31. årgang

Harald Kaasa Hammer:

Kirketukt.

Kirketuktssaken i Øksnes ruller videre. Det er godt at soknepresten i Øksnes står sammen med kapellanen, når han nå er blitt involvert i kirketuktssaken. Jeg har stor sans for biskop Larsens reaksjon da denne saken ble kjent: "Dette er en komplisert sak. Det er et alvorlig skritt å gå til å overprøve en prests selvstendige vurdering i sakramentsforvaltningen" (Vårt Land 21. april 1993). Men vi har fått ny gudstjenestebok etter at saken oppstod, og den blir nå sitert med tilbakevirkende kraft:

"Dersom presten finner at pastorale og kirkelige hensyn tilsier det, kan personer som lever i åpenbar strid med kristen tro og moral, nektes adgang til nattverden. Dersom det oppstår spørsmål om å nekte et medlem av Den norske kirke adgang til nattverdbordet, skal saken forelegges biskopen" (Bind I, side 15-16, Fellesveiledning. B. Særskilt om nattverden).

Det er behov for avklaringer på to felt:

1. Hvilken rettskraft har gudstjenestebokens forskrifter?
2. Hva betyr begrepet "forelegges biskopen"? Betyr det at biskopen skal høres, eller at tiltaket må godkjennes av biskopen?

At saken skal forelegges biskopen er rimelig, siden biskopen tydeligvis i etterhånd kan bli involvert, og må forventes å støtte presten. Dersom dette betyr at tiltaket må godkjennes av biskopen, betyr dette en omgjøring av presteembetet i vår kirke. Hvis biskopen skal godkjenne prestens kirketukts-tiltak, har presten i praksis sitt embete i len av biskopen. Det vil si at den første setningen i veiledningspunktet slås i hjel av den andre.

Hvis den enkelte prests hyrdeansvar skal reduseres, så understøttes dette ved gudstjenestebokens bruk av skriftsitater under vigsling av biskop. Ordene om tilsynsmenn, er hentet fra en tid hvor det ikke var differensiering mellom menighetseldste og biskoper. I Det nye testamente tiltales menighetseldste som tilsynsmenn for hjorden. Begrepet er ikke brukt om tilsyn med menighetseldste. Bispevigselsritualets skriftbruk ligger på grensen av det forsvarlige, og kan få uheldige konsekvenser for profilering av bispetjenesten og hyrdeembetet i fremtiden.