Kirkevise

En «allmenn» kirke

Thomissøn gjendiktet: Om Den Ene Hellige kirkes

dennesidighet

Guds Ene Kirkes skjønne navn

Vil hver på jorden bære; 

"Guds folk" seg kalle uten gavn, 

Tilpasset motelære. 

Hvert kjettersamfunn og hver sekt, 

Og øyensnarr og øgleslekt, 

«Guds folk» seg gjerne kaller.

2

Guds kirke er til alle sendt,

«Allmenn» hun er med rette. 

Tid, sted og folk og Ordet rent, 

Til sammen skal fortsette. 

Så lenge denne verden står, 

Guds folk det går hvor Kristus går. 

Han vokter sitt folk med Ordet. 

3

All verden er for visst det sted, 

Som Jesus selv kunngjører. 

Hans død for alle er Guds fred;

Den fred til Gud oss fører. 

I tiden kalles folk hertil, 

Fra djevelens garn og renkespill, 

At vi må salig blive.

4

Den kristne kirkes rette tegn 

Jesus så tydelig lærer:

Først Skriftens ord som alle vegn’,

Til Ham dens ord oss bærer. 

Hvor det forkynnes foruten tant, 

Der Guds kirke må være for sant. 

Den frukt er Gud til ære. 

5

Reist opp fra grav, den frelser god 

Kunne vår dåp innstifte, 

Og underet, hans legem’, blod, 

I munnen lagt til niste. 

Hvor disse to de brukes rett, 

Foruten påfunn og vel beredt,

Guds Kirke er å finne.

6

Troskap imot apostlers ord,

Guds vitners rette farve. 

Her Guds Ånd i legemer bor, 

Er Guds hånd, den sterke. 

Gud hører gjerne deres bønn, 

For troens styrke er Gud i lønn. 

Guds kirkes tegn oss lokker. 

7

Kors og trengsel her er for visst 

Guds vitners rette farve. 

Dog trøster Kristus at til sist 

Guds rike får hun arve. 

Mot djevlers list og sjelemord, 

Mot stats- og folkemakt mektig stor, 

Langt flere er Guds engler. 

8

Ugress og villniss her gror fast 

Hvor Ordet sås på jorden; 

Munnkristne lever i skam og last, 

I dommen utskilt vorden. 

Guds Kirke har èn kraftig dåp, 

En Gud, èn Herre, èn tro, ett håp;

På kirkens grunn oppbygges. 

9

Gud virker i sin kirkeflokk, 

Gir seg med tegn til kjenne. 

Her Kristus gir oss evig nok;

Guds tro må det bekjenne. 

Oppreist fra grav vår frihet kom, 

Søker i folkene hjerterom;

For Guds kirke, den «allmenne». 

Thomissøn, Dansk Salmebog 1569. KSvebak 2022. 

T: Nå fryd deg, kristne menighet.