Kjærlighet og løgn

Tomm Kristiansen (2014), Biskopens hemmelighet, Oslo: Cappelen Damm, 221 s. 

Det er en saftig historie Tomm Kristiansen beskriver. Fridtjof Birkeli var som person lettvint og forfengelig - «Fridtjof kunne flørte» - skriver forfatteren. Han møter i studietida den kommende sjukepleieren Astri Toft. De blir sammen og opplever gleden ved tiltrekningen. Selv om Astri senere bryter forlovelsen, og Fridtjof må reise alene til Madagaskar, blir denne kjærligheten bestemmende for hele deres liv. Det er den gjenopptatte kontakten i senere år, mens Birkeli er biskop i Stavanger og Oslo, som er bokas tema og «biskopens hemmelighet».

Kristiansens bok gir imidlertid et riss av hele Birkelis liv og familiebakgrunn, og av Astri Tofts. For i historien han forteller ligger hemmeligheten bak biskopens hemmelighet gjemt i hans barndom og brutte kjærlighetsforhold, og like mye i Astri Tofts spesielle familie. Det var mora som fikk henne til å bryte forlovelsen. Misjonsarbeidet ville kreve for mye. Og vi hører også om hvordan Fridtjof ble alvorlig sjuk og måtte reise hjem fra Madagaskar, da med kona Borghild fra Øymark, lærer på en av misjonens skoler, som han giftet seg med der nede.

Deler av historien om biskop Birkelis utroskap har en del år vært kjent fra media. Her er ikke stedet for å resymere den i sin helhet. Tomm Kristiansens grep er å presentere en kjærlighets- og utroskapshistorie som etter hans mening i stor grad var født ut av startvilkårene de to unge menneskene fikk. Oppveksten på NMS’ barnehjem på Solbakk i Stavanger fratok Fridtjof naturlig kontakt med foreldrene i viktige år og lærte ham dessuten ifølge Kristiansen å ljuge, en overlevelsesstrategi på barnehjem.

Astri Toft ble på sin kant gift med den amerikanske diplomaten Larry Daymont, som hun traff da hun arbeidet som sjukepleier i Sveits. Larry ble etter hvert en tjukk mann og mistet også evnen til å gå og ble - slik fremstiller Kristiansen det - mindre interessant for Astri. Birkelis stilling og ulike hverv gav ham mulighet til reising, også i USA, og slik tok de opp igjen forholdet. Som mann og kone reiste de diskret rundt. Imidlertid skjulte ikke Astri dette for mannen sin, og denne betrodde seg til Astris halvbror Johan. Tannlegen Johan som selv hadde forlovet seg med en sjukepleier i Korea mens han var gift hjemme i Norge, brukte etter hvert dette til å hevne seg på halvsøstera som han ofte var i disputt med (Johan hadde et vanskelig temperament) og som ved en familiesammenkomst - og i hans nærvær - røpet at de kun var halvsøsken etter som mora hadde blitt gjort gravid av svogeren sin under et opphold på Voss. Johan brukte utroskapshistorien til å presse Birkeli for penger. Birkeli skrev under på at han hadde et erotisk forhold til Astri og at han på den måten hadde «syndet mot det sjette bud». Da Birkeli var ruinert og ikke lenger kunne betale, skrev Toft til biskopene, og Alex Johnson, sønn av Madagaskar-misjonæren Johannes Johnson, tok ledelsen og arrangerte hurtig avgang for Birkeli av helsemessige grunner dagen etter at Birkeli hadde medvirket under innvielsen av Menighetsfakultetets nybygg med kong Olav til stede.

Kirkens løgn er et sentralt motiv i Kristiansens fremstilling. Journalisten Per Voksø presenterte i sin tid en usannhet om denne historien (Kirkeliv og kirkelov, 1994), skriver Kristiansen. Men hovedsaken var at biskopene tildekket sannheten ved Birkelis avgang, skysset ham ut bakveien og dermed heller ikke la til rette for en forkynnelse av nåden i det offentlige rom.

Boka Biskopens hemmelighet er svært godt skrevet, jeg vil si: mesterlig. Miljøet tegnes og vi møter personer som i ungdommen hadde forbindelse og som siden satt nær hverandre som kolleger i kirken. Vi hører også om den sentrale misjonsmannen Emil Birkeli, Fridtjofs far. Fremfor alt får Kristiansen imidlertid fram hvordan Fridtjof og Astri var frukt av sine skjebner i unge år, men også hvordan de som personligheter var disponert for det de gjorde. Derfor blir man ved lesningen berørt av historien om sterk, ung kjærlighet som blir avbrutt, men som aldri faller helt til ro.

Skurken i Kristiansens fortelling er de andre: NMS, barnehjemmet, biskopene, Indremisjonen, Velferden og Menighetsfakultetet, og Alex Johnson som sviktet i sannhetens og nådens time. Borte var ifølge forfatteren vennene fra Indremisjonen, teologforeningen Velferden og Menighetsfakultet da Birkeli satt igjen i skammekroken som en i virkeligheten avsatt mann. «Misjonens primitive menneskesyn» er også skyteskive for Kristiansen uten at han gjør det tydelig hva som ligger i det. Men samfunnet var annerledes ved begynnelsen av 1900-tallet enn det er i dag, må vi legge til, og for de fleste var livet benhardt dersom vi sammenligner med vår egen tid. Det betyr ikke at man skal bortforklare de feil misjonsorganisasjoner gjorde, som da barn ble skilt fra foreldrene i ung alder og vokste opp på barnehjem.

Vi får altså særlig følge to familier i denne framstillingen, Birkeli og Toft. Astri Toft vendte tilbake til USA etter at forholdet til Birkeli til slutt måtte opphøre og hadde resten av livet et kaldt forhold til sønnen som ikke kunne akseptere hva hun hadde gjort mot faren hans. I USA fant hun sin grav, uten sitt amerikanske etternavn, kun med en T for Toft etter fornavnet. Borghild og Fridtjof går sammen videre. Dattera omkommer under en brann i hytta i Vrådal på begynnelsen av 1990-tallet. De tre hviler under samme gravminne på Vår Frelsers gravlund i hovedstaden.

Avisa Vårt Land fikk i sin tid kritikk fra enkelte for å ha publisert historien om Birkelis utroskap etter at kona Borghild var gått bort. I dag er de sentrale personene i historien for lengst i graven. Jeg tror uansett at historien har et budskap til oss om konsekvenser av handlinger, om en biskop som til slutt ønsket å stå som Oftedal og gjøre offentlig bot og dermed synliggjøre synd og nåde i det som for mange mest var en spennende skandale. Biskopen ble imidlertid hindret i dette. Kanskje gikk en anledning tapt for kirken på denne måten. Kristiansen skriver beskt om Alex Johnson som var opptatt av Birkelis pensjon fremfor hans oppreisning i Kristus. Men uansett, Birkeli mottok absolusjon gjennom biskop Hauge og fikk videre leve et stille liv sammen med Borghild som tilgav ham det han hadde gjort mot henne. Hun er en helt i Kristiansens fremstilling. På gamle dager hørte ekteparet søndag etter søndag evangeliet i Frogner kirke hos vennen Asle Enger. Det er på mange måter en trist historie vi leser i denne boka, men i denne er også Kristi kraft til å hele syndere formidlet. Og det handler også denne historien når alt kommer til alt, om.