Kjell Furnes: Kristus i Det Gamle Testamente

Forfatteren av boka «Kristus i Det Gamle Testamente», Kjell Furnes, tør være vel kjent som Indremisjonsleder på Vestlandet, som engasjert i Santalmisjon og i diverse styreverv. Han har også vært ordfører og stortingsrepresentant for KrF. I forhold til denne boka nevner vi at han har en bred predikantvirksomhet bak seg og hans verv og engasjement i Ordet og Israel er også relevant.

Det er meget viktige temaer Furnes tar opp. Han skriver at han ønsker at kristne mennesker må ha nytte av hele Bibelen. Han vil vise at det er en klar og tydelig messiasforventning i GT, som vi trenger å kjenne og bli minnet på. Ved å se på personer og hendelser fra GT, kan vi få et tydeligere og mer helhetlig bilde av vår frelser Jesus Kristus (Messias). Han er hele Skriftens sentrum.

Furnes understreker at vi må tilbake til hele Skriften, også den Skriften som Jesus og hans disipler kjente, den som senere ble kalt GT. Jesus la jo ut for Emmausvandrerne «det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene.» Alt dette - og at Skriften er inspirert av Gud og at det er en indre sammenheng i hele Skriften - vil han gjennom boka vise og inspirere til at vi må se og forstå. Boka har meget gode intensjoner som vil kunne fremme et viktig og nødvendig budskap inn i vår tid og i forsamlinger av ulike slag.

Furnes har dessuten notert seg at mange merkelige tanker om dette florerer i vår tid, også fra høgskolelærere som burde vite bedre. Dette ønsker han å korrigere.

Stor forståelse for og innsikt i at Kristus forkynnes og er tydelig omtalt i GT, får forfatteren vist gjennom de forskjellige kapitlene hvor han knytter Kristus og menigheten til personer: Kristus og Adam, Kristus og Eva, Enok, Noa, Abraham, Isak, Josef, Sara, Ketura osv. Her legger han ut og viser at GT har flere lag, det som står og historien når det skjedde og det som det typologisk pekes fram mot, altså typologisk tolkning av personer og hendelser i GT. Kristus blir virkelig vist som hele Bibelens sentrum. Han benytter også prekenformen i sin utleggelse og aktualisering. Bokas hovedinnhold er bibeltolkning, men fremstår også som en oppbyggelsesbok pga aktualisering til leseren. Mye av stoffet er ikke bare viktig, men bra og ikke mye brukt på talerstoler i bedehus og kirkesammenhenger her østpå, slik jeg har hørt.

Men en del av hans tolkninger er det vanskelig å følge som reell bibeltolkning. Jeg mener nok at han på mange steder legger inn en del i sine tolkninger av skriftordet, slik man gjør i allegorisk tolkning. Det blir søkt, og må ikke uttrykkes så sterkt som han gjør. Noe av dette stoffet hadde boka stått seg på å utelate. Jeg kan nevne et par eksempler:

- Det han skriver om Kristus, Abraham, Isak og hans liv er utvilsomt gode forbilder til Kristus. Men når han fortsetter til Kristus og Rebekka som blir valgt til Isaks kone, måten det skjer på og mye rundt dette, er jeg spørrende til det som bibeltolkning av de aktuelle tekstene og hendelsene. Jeg mener han leser inn i tekstene.

- Likedan når vi kommer til Kong Salomo: Bl. a. tilhogningen av steiner til Salomos tempel, blir brukt som forbilder på Kristus og menigheten og den kristnes liv.

Selv om Det nye testamente av og til har slike tolkninger av GT hendelser, er ikke vi frie i dag til å lage og fremme slike tolkninger som den rette forståelse av GT-ordene. Som forkynnelse lander Furnes dette som oftest godt som riktige og nødvendige påminnelser til oppbyggelse. Men jeg mener igjen at vi ikke kan lese disse tekstene slik. Det handler etter mitt skjønn om en «allegorisk innlesning». Belegget for den forkynnelsen forfatteren leverer her, må hentes andre steder i Bibelen, noe han sikkert gjør, men da er det ikke Kristus i GT det handler om.

Furnes skriver mye bra og viktig. Han viser at GT er sentralt i forståelsen av åpenbaringen om Kristus, men han når i varierende grad de ambisjoner han i forordet legger opp til.

Kjell Furnes: Kristus i Det Gamle Testamente.  126 sider.  Sambåndet/Lunde Forlag 2021.