Kjent av Gud

Kommentaren høster et spørrende blikk. «Du mener bokstavelig? Vi snakker ikke bare om et bilde her – på Guds store omsorg?»

«Helt bokstavelig. Han har stålkontroll på hårstrå og spurver. Ikke en eneste til jorden uten at Gud er der.»

Hvert hårstrå. Hver spurv. Kjent av Gud.

Den korte ordvekslingen slipper ikke tankene, men sprer seg som ringer på vannoverflaten. Hvert navn. Hvert sted.  

Kazim, kjent av Gud. «Det askehvite økseskaftet ble rødt i de blødende hendene mine. De slo meg hver gang jeg tok en pause.» Shahnaz, kjent av Gud. «Jeg vil ikke svikte deg. Hjelp meg, Jesus!» Solomon, kjent av Gud. «Jesus led for å frelse meg, så jeg er villig til å lide forfølgelse for frelsen jeg har fått i ham.» Mary, kjent av Gud. «Min manns far overlot den lille gutten vår til Taliban. De drepte ham.» Jon, kjent av Gud. «Vi dreper deg hvis du ikke sier den muslimske trosbekjennelsen.» Akhom, kjent av Gud. «Angrepet førte meg nærmere Herren.» Abdi, kjent av Gud. «Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld.» Hussein, kjent av Gud. «Du må aldri fortelle noen at du er blitt kristen!» Amal, kjent av Gud. «Hva er hensikten med livet mitt? Er det noen som elsker meg for den jeg er? Hva skal jeg tro? Hva er sannhet?» Pakistan. Iran. Nigeria. Afghanistan. Malaysia. Egypt. Tyrkia. Somalia. Israel. Kjent av Gud.

Hver gjerning.

Eshan, kjent av Gud. Da Mosul ble invadert av jihadister fra IS, strømmet flyktninger til byen Erbil, åtti kilometer unna. Midt i kaoset og fortvilelsen gjorde Erbils kristne det Gud hadde kalt dem til: De tjente andre. De delte ut plastposer med mat, klær, toalettartikler og bibler til desperat trengende som var kjent av Gud. Ehsan jobbet på kontor. I to måneder fulgte han med fra sidelinjen. En dag sa hans kristne venn: «Har du lyst til å være med og hjelpe til?» Ehsan nølte, men ble til slutt med. Teamet med frivillige jobbet ni timer i strekk. Da de var ferdige, spurte Azhar om Ehsan ville spise middag med ham. Midt i måltidet sa Ehsan: «Hva slags kjærlighet har du egentlig? Hva er grunnen til den?» Eshans kristne venn fortalte at Gud var opphavet til kjærligheten Ehsan hadde sett i praksis. Ehsan spurte om han kunne få en bibel. Han møtte Jesus, kom til tro og ønsket å bli døpt og engasjere seg i godhetsarbeidet – akkurat som sin kristne venn. Kjærlighet i praksis åpnet porten til Sannheten.

Beretninger om Guds forfulgte berører alltid. De må fortelles, videreformidles til den internasjonale trosfamilien med oppfordring om utholdenhet i bønn. En videre målsetning må være å gjenspeile de forfulgtes trosuttrykk. Rapportene om godhets- og kjærlighetsgjerninger utført i Jesu navn bør inspirere til handling.   

Når Jesus sier at hvert av våre hårstrå er talt, at Gud er der hver gang en spurv faller til jorden, mener han det bokstavelig. Vi kan umulig gripe fylden av Guds detaljfokuserte omsorg, men vi kan med fattig evne forsøke å gjenspeile den. I oktober arrangeres Godhetskonferansen 2016 i IMI Kirken Stavanger. Flere steder i Norge har menigheter latt seg begeistre. Også ungdomsorganisasjoner ønsker å spre godhetsengasjementet videre. De kristne i Erbil viste sine naboer, uavhengig av religiøs tilknytning, at mellommenneskelig godhet er Gud-villet. Det handler om Jesu ansikt vendt ut mot en verden som er kjent av Gud. 

Hvert hårstrå. Hver spurv. Hvert navn. Hvert sted. 

Eksemplene over fra den forfulgte kirke er hentet fra bok-paret jeg er n og jeg er n andakter. The Voice of the Martyrs står bak de engelskspråklige utgavene. Lunde Forlag utgir bøkene i oktober. Godhetsengasjementet kan du lese mer om på www.godhet.no