Kjønnsnøytralitet og “nyspråk”

Som kjent har Norge en kjønnsnøytral ekteskapslov. Den ble vedtatt i 2008 og trådte i kraft i 2009. Denne loven, som er blitt feiret som en stor seier for likestilling mellom heterofile og homofile, har altså eksistert i noen år allerede. Den innebærer en radikal ny forståelse av hva et ekteskap er, siden et ektepar nå kan være to av samme eller av ulikt kjønn. Radikalt nytt er også at lesbiske par har rett til kunstig befruktning. Et barn i et slikt forhold får derved ingen rett til å kjenne sin biologiske far.
I de fleste toneangivende kretser, også de kirkelige, blir den likestillingsideologien som ligger til grunn for den nye loven vanligvis godtatt uten noen motforestillinger. Selv om lovgivning til vanlig har en sterkt normerende kraft, er det likevel sjelden at en lov får så effektiv oppbacking av samfunnets eliter og media som i dette tilfellet. Dette ses i de prioriteringene de politiske partiene foretar, og det ses i bruk av språklige uttrykk. Disse kan omforme tanker og holdninger hos befolkningen. Når det gjelder den kjønnsnøytrale ideologien, ser denne utviklingen ut til å gå veldig fort.

Nylig uttalte en kjent lesbisk idrettskvinne seg på TV angående sin bekymring for homofiles ytringsfrihet under neste års OL i Sochi. I den forbindelse beskrev hun seg selv som «en som har barn med en annen kvinne». Denne måten å omtale morskap på må kunne betegnes som «nyspråk». «Å ha barn med» har ikke her den selvsagte biologiske betydningen vi hittil har tatt for gitt. Et helt nytt innhold legges inn. Det vises kanskje til det juridiske begrepet «medmor», som jo ikke dekker noen biologisk realitet. Nevnte uttalelse er dessuten flertydig, fordi en ikke uten videre kan vite om det er hun eller partneren - eller en tredje kvinne- som er biologisk mor.

Det finnes også mange andre eksempler på «nyspråk» i media. En profilert, homofil politiker har offentlig sagt at han ønsker seg «mann og barn». Han har også brukt uttrykk som «min drømmemann». Dette er eksempler på positivt ladede uttrykksmåter som de fleste automatisk ville tro var en kvinnes. Men i denne konteksten signaliseres det at disse uttrykkene skal være kjønnsnøytrale. Språkbruken er antakelig meget bevisst. Det dreier seg om å overta utvalgte begreper, legge sitt eget innhold inn i dem og bruke dem i egen interessekamp. Det kan høres ut som vedkommende tar til orde for at det offentlige skal legge til rette for et farskap der mor er utdefinert på tilsvarende måte som far er utdefinert ved assistert befruktning for lesbiske. Også her gjør likestillingstanken og individets rettigheter seg gjeldende. Det voksne individs, vel å merke.

Det ser ut til at toneangivende media i økende grad videreformidler den type språkbruk som er nevnt uten motforestillinger. Dette indikerer at den er å anse som politisk korrekt og dermed i ferd med å bli alminneliggjort.

I Sverige har nyordet ”hen” dukket opp som en kjønnsnøytral syntese av de personlige pronomen ”han” og ”hun”. Disse oppfattes av noen som påtvungen kategorisering og derved som undertrykkende, særlig overfor barn i utvikling. ”Hen” blir forsøkt brukt som et middel til å innpode en kjønnsnøytral illusjon tidligst mulig i barndommen. Tanken er altså at kjønnsidentitet ikke er naturgitt, men noe som kan endres gjennom bevisst språkbruk.

En lignende ideologi ligger bak forslag om tre, ikke to, avkrysningsmuligheter med hensyn til kjønn i passene våre. På det viset skal de som ikke vil krysse av for ”mann” eller ”kvinne” kunne bruke alternativet ”annet”. Det siste skulle være spesielt tilpasset transpersoner. Vi kan synes dette høres kuriøst ut, men det er verdt å huske at tanken om kjønn som en sosial konstruksjon er godt representert i akademia. Den kan vinne terreng og bli lagt til grunn for politiske beslutninger.

Uansett livssynsmessig ståsted må alle se at de siste tiårs utvikling i spørsmål som har med kjønnsidentitet å gjøre, har vært dramatisk. Det et antatt flertall av befolkningen i samtiden oppfatter som naturlig og moralsk riktig, ser ut til å være meget omskiftelig og flyktig. Ut fra et kristent synspunkt er dette både skremmende og trist. La oss derfor holde oss til de faste holdepunkt vi alltid har i det kristne menneskesyn og i Guds ord slik det sies i Efeserne 4:14:

Så skal vi ikke lenger være umyndige småbarn, ikke la oss kaste hit og dit og drive omkring ved hvert eneste vindpust av ny lære, så vi blir et bytte for menneskers falske spill og listige, forførende knep.