Denne artikkelsamlingen, opprinnelig konferanseinnlegg, behandler et bredt utvalg kjønnsteologiske spørsmål: Seksualitet og postmoderniteten, homoseksualitet, ordinasjon av kvinner, ekteskap og familie, skilsmisse og gjengifte.
Publikasjonen har en konservativ profil, men er nyansert. Paulus tiltalte stadig korintermenigheten som kristen på tross av moralske svik og aksept av slike man ikke er læremessig på linje med, påpeker Jonathan Fisk. Noe annet er dogmatisk uenighet (The problem of Church discipline and postmodern sexual license in American Lutheranism). Både nevnte artikkel og andre anvender Walthers skrifter, her hans pastoralteologi, som åpenbart har mange balanserte avveininger. Og homolobbyen må ikke alene gis skylda for samfunnsendringene vi står overfor med hensyn til familie og seksualitet, skriver Paul Strawn, og fortsetter: Forvitringen av familielivet er en vel så viktig forutsetning. Dessuten ligger et strukturelt problem i luthersk teologi etter som den sterke interessen for rettferdiggjørelsen har svekket oppmerksomheten om antropologien («the great modern lacuna of Luthersan theology»), nemlig om det som rettferdiggjøres: «the actual identity and make-up of the thing being justified: man.» Luther innså at den urolige samtiden ikke gav rom for omfattende arbeid med kirketukt. Varhet overfor konteksten er nødvendig. Men det er interessant at de til tross for dette holdt fast ved det lille bannet (utelukkelse fra nattverden).
Artiklene gir et innsyn i den amerikanske debatten og situasjonen der i landet. Dette innebærer innblikk i saksbehandlingen i Missourisynoden med referanse til større dokumenter denne kirken har utarbeidet tidligere, noen tilgjengelige på internett. I den amerikanske debatten blir det større seksualpolitiske bildet tydelig, også fordi flere debattanter ikke viker tilbake for en fundamental intellektuell brytning. Spørsmålet om polygami og offentlige toaletter som skal være tilgjengelige for alle er eksempler på dette. Et omfattende kjønnsteologisk perspektiv er tabu her hjemme, men ikke i deler av den konfesjonelle lutherdommen i USA.
Forfriskende er henvisninger til reformasjonens seksualitetsbejaende sider. Reformatorenes positive syn på seksualdriften og oppvurdering av ekteskapet ligger under «the sexual revolution of the 1520s» som Paul Strawn taler om. Dette innbefattet mange ekteskap for tidligere prester og ordensfolk, som for Luther selv i 1525.
Men også et perspektiv ut fra Skriften og den gammelkirkelige kristologi tilbyr boka. David P. Scaers artikkel Women’s ordination: More than Biblical passages er meget stimulerende, idet den gir en fundamentalteologisk innplassering av kvinneprestspørsmålet ut fra treenighetslære og det skapte forholdet mellom mann og kvinne.
Scaers påstand at kvinnelige prester ble først ordinert i lutherdommen «i lutherske kirker i Norge i 1961», og at praksisen spredte seg derfra til resten av Europa og til Amerika, er imidlertid ikke riktig; andre kirker var her tidligere ute enn den norske.
De øvrige forfatterne er Gary W. Zieroth, Bernt W. Kuhlman, Mark O. Stern, Tim Goeglein, Rolf Preus, Brian Saunders, Steven C. Briel. Som et appendiks et trykt en liturgisk ordning for forlovelse for par som allerede er samboere (Rite of betrothal for cohabiting couples). Artikkelsamlingen er anbefalelsesverdig.
John A. Maxfield, ed. (2015), Marriage, sex and gender in the Lutheran Church today in the light of the Lutheran confessions: Papers presented et the Congress on the Lutheran confessions, Bloomington, Minnesota April 15-17, 2015, The Luther Academy, Ft. Wayne, Indiana (Association of Confessional Lutherans National Free Conference No. 26 and Luther Academy Lecture Series No. 22), 149 s.