Klargjørende om samlivsetikk - ny utredning fra lutherske kirker og organisasjoner

Ole Fredrik Kullerud

Høsten 2011 la et utvalg på vegne av Misjonssambandet, Indremisjonsforbundet, Normisjon, Norsk Søndagsskoleforbund, Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, Den Norske Israelsmisjon, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn og Den Evangelisk Lutherske Frikirke frem en utredning i bokform om etiske spørsmål knyttet til samliv under tittelen ”Samlivsetikk og kristen tro”.[1] Utvalget er i forkant av Den norske kirkes (Dnks) offisielle samlivsutvalg, nedsatt av bispemøtet i november 2009 på henstilling fra Kirkerådet.[2] Fristen dette utvalget hadde satt seg om å levere en innstilling innen 1 oktober 2009 viste seg umulig å holde. Denne ventes nå termino juni 2012. Jeg skal gi en kort omtale av Samlivsetikk og kristen tro idet jeg også kaster et blikk på Misjonssambandets tilleggsutredning som forelå kort tid senere, på noen av reaksjonene på boken og på deler av debatten som har fulgt publiseringen.[3] Misjonssambandets utredning forstår seg som en konkretisering av utredningen med henblikk på organisasjonens egen praksis.

Innholdet i utredningen

Etter en kort sammenfatning (kap 1) beskrives den aktuelle situasjonen svært konsentrert, men med eksempler på case (kap 2). Samtidsanalysen kommer imidlertid bredere tilbake i kap 6. Her tegnes den aktuelle idékonflikten opp i sine forskjellige aspekter. Boken gjør rede for utviklingen i ekteskapslovgivningen. Det gås fortjenstfullt inn på teori om seksualitet, herunder ”skjev”, i tillegg til at sosiologisk forskning refereres. Kap 3 drøfter etikken prinsipielt under aspektet Bibelens betydning i kirken og teologien. Samlivsetikk og kristen tro går riktignok ikke i clinch med ulike posisjoner og analyserer ikke aktuelt materiale i Dnk med tanke på en klarlegging av underliggende forutsetninger. Likevel påpeker utredningen misbruk av prinsippet om Kristus som Skriftens sentrum til å sjalte ut visse bibeltekster.

I motsetning til NLMs utredning berører Samlivsetikk og kristen tro det prinsipielt-etiske spørsmålet om allmenn eller spesifikk begrunnelse for etikken: ”Kristen samlivsetikk er en fellesskapsetikk som primært retter seg mot døpte og troende kristne.”[4] Dette markerer de to forfatterne enda tydeligere i en kronikk i Vårt Land i etterkant av boklanseringen.[5] Ut fra sitt prinsipielle etiske ståsted legger de vekt på å skjelne klart mellom hva henholdsvis kirken og det verdslige samfunnet kan legge til rette for.[6] Jesu tale om ”de hårde hjerter” i Matt 19,8par viser at det sett fra et teologisk synspunkt gjelder en mindre krevende etikk i samfunnet enn i kirken.[7]

Det fjerde kapitlet er et hovedkapittel hvor det bibelske materialet drøftes med hensyn til seksualitet, ekteskap, skilsmisse, gjengifte og homofilt samliv. Dette er en oppmerksom lesning, særlig av evangeliene og Paulus’ brev. Det oppsiktsvekkende i Jesu svar til disiplene i Mat 19,3ffpar understrekes. Vi møter en forsiktig avvisning av gjengifte ut fra det bibelske materialet, men ingen bastant konklusjon.[8] Når det gjelder homofili, gjennomgår utredningen Bibelen på en tilsvarende tekstsensitiv måte. Kap 5 er en gjennomgang av kirkens historie angående de saksforhold boken behandler. Kap 7 ”Kristen samlivsetikk i dag” er blant de mest omfattende. I dette kapitlet foretar utvalget en sammenfattende systematisk drøfting av de enkelte problemstillingene. Et kap 8 drøfter konsekvenser for sjelesorgen før det konkluderes i kap 9. Utredningen har intet apparat, men en fem siders litteraturliste.

Styrker og svakheter ved utredningen

Utredningen er klar og uredd når det gjelder konkrete stridspunkter. Det gjelder også NLMs utredning som gir en komplett bibelsk og teologisk drøftelse av ekteskapet og tilbyr en god og følsom lesning av de bibelske tekstene. Her utredes overbevisende om gjengifte, som avvises, samtidig som dilemmaene presenteres.[9]

Når det gjelder forholdet til det videre kulturbildet, er Samlivsetikk og kristen tro imidlertid vagere enn i de konkrete konfliktpunktene. I dette tilfellet markeres implisitt enhet med Dnks holdning og praksis. Dette gjenspeiles i språkbruken. Samboerskap avvises, men omtales som ”problematisk” etter som løftet om livslangt samliv ”blir utydelig”. Den kjønnsnøytrale ekteskapsloven omtales tilsvarende som ”svært problematisk”.[10] Det heter også at

samliv mellom personer av samme kjønn [derfor ikke kan] likestilles med ekteskapet som gudgitt ordning. Kirken bør derfor ikke utarbeide ordninger for ekteskapsinngåelse for to mennesker av samme kjønn, og det er heller ikke uproblematisk å ansette mennesker som lever i samkjønnede partnerskap, i vigslede stillinger i kirken.[11]

Ut fra kristen etikk må avvisningen av homofilt samliv skje på et mer grunnleggende plan enn ved spørsmålet om det kan ”likestilles med ekteskapet som gudgitt ordning”. Slikt samliv vil heller ikke kunne komme i betraktning som en tilleggsordning. Derfor er utredningens ordvalg forbausende. At det er ”vanskelig å tenke seg samkjønnet samliv som en normalordning innen kristen etikk”, som utvalget åpner den systematiske gjennomtenkningen av homofilt samliv med å fastslå, er å sette problemstillingen på hodet. Det nye testamentes fullstendige avvisning forsvinner ut av horisonten. Dnks språktone gjenlyder også i uttrykket ”samlivsformer som kirken fraråder” (min utheving).[12]

Samlivsetikk og kristen tro slutter seg til Lærenemndas uttalelse fra 2006 som sier at ”samkjønnet samliv er uforenlig med tanken om ’Skriften som øverste norm for kristen lære og kristent liv’”. Lærenemnda unngikk konsekvent å omtale Skriften som eneste norm, slik Konkordieformelen på sin side gjør.[13] Dette er en språkbruk som etter mitt skjønn ikke er adekvat i forhold til graden av avvisning i det bibelske materiale og lar for mye av debatten skje på meningsmotstandernes premisser. Her er jeg enig med Dagens anmelder som mener en slik ”open språkbruk” ikke avskjærer de posisjonene en bibelsk orientert etikk må styre unna og ei som tradisjonell dogmedannelse stadig søker høyere presisjon.[14]

Utredningen er omhyggelig med ikke å kritisere feminismen.[15] Faktisk legges den feministiske kritikken av det patriarkalske samfunnet til grunn uten noen drøftelse. Dette gjør også den siste lærenemndsuttalelsen i Dnk.[16] NLM-utredningen har på sin side ikke noe om det patriarkalske samfunnet. Samlivsetikk og kristen tro avskjærer seg ved sin manglende prøving av førende trender på dette området, slik jeg ser det, fra en mer fundamental brytning med det modernteologiske og politisk radikale paradigme. Det er oppsiktsvekkende at kefalé-strukturen ikke tas opp. Dette viste seg i debatten i des. 2011 og jan. 2012 i Vårt Land hvor stipendiat Anders Martinsen underla utredningen fundamental kritikk. Martinsen taler om Bibelens ”problematiske sider” og mener med dette blant annet tekstene som forutsetter kefalé-strukturen og ”patriarkalske ideologier”. Disse, sier han, karakteriserer Bibelens behandling av seksualitet.[17] På dette fundamentale nivået er Alfsvåg og Andersen avskåret fra å debattere så lenge kefalé-strukturen og patriarkatet ikke tas opp til drøftelse. Dermed lider debatten under en viss skjevhet. Riktignok påpeker forfatterne at Martinsen ”ukritisk underordner seg kravene fra moderne likestillingsideologi”.[18] Det Martinsens omtaler som å være ”forankret i en kritisk lesning av Bibelen”, innebærer i dette tilfelle i praksis en prøving av Bibelen med feminismen som målestokk.[19] Kritikk øves alltid i forhold til noe og er ikke forutsetningsløs. Alfsvåg og Andersen møter imidlertid Martinsens kritikk først og fremst ved å peke på likeverdelementet i Jesu etiske undervisning, slik dette for eksempel kommer til uttrykk i nestekjærlighetsbudet og i budet om fiendekjærlighet.[20]

Det er nestekjærlighetsbudet som er utredningens etiske horisont. ”Ekteskapet skal tjene forholdet mellom ektefellene og føre til at barn ideelt sett fødes og vokser opp i en trygg sammenheng med samsvar mellom sosial og biologisk identitet”, heter det applisert på samlivsetikken,[21] men underveis drøftes faktisk ”ekteskapet som bilde på Kristi forhold til kirken”.[22] Som Egil Sjaastad i sin omtale av utredningen nylig har påpekt, blir en forankring av ”etikken så ensidig i nestekjærlighetsbudet (s. 9, 78, 109 og flere steder) … et uheldig grep”.[23] Hva nestekjærlighet er, er åpent for tolkning, og der hjelper Bibelens øvrige materiale til en presisering. Når det gjelder abort, tar utredningen til orde for å legge til rette for at enhver kan fullføre svangerskapet, uten bevissthet om lovens klargjørende virkning med tanke på erkjennelse og forlatelse av synd; det heter at man ikke skal ”møte dem med kritikk”.[24] Aspektet anger og tro med tanke på frelse er dermed avstreifet.

Spørsmålet om kirkelig vigsel berøres ikke. Dette tas imidlertid opp i NLMs utredning, riktignok helt kortfattet. Her heller man i retning av å ikke anbefale frasigelse av den kirkelige vigselsretten med henvisning til at kristne i misjonsland lever med ikke-kristne ekteskapslover som bl.a. omfatter polygami.[25] Et annet spørsmål er imidlertid, etter mitt syn, om prester kan vie på statens vegne i en slik situasjon, altså uavhengig av om kristne kan la seg vie under slike betingelser. Man bør med andre ord skjelne mellom på den ene siden mulighetene for å la seg vie og på den andre siden som kirke å medvirke til sivil vigsel. Det hadde vært ønskelig at Misjonssambandets utredning hadde vært seg denne distinksjonen bevisst.

Spørsmålet om forholdet mellom samlivsetikk og kirkefellesskap tas ikke opp som tema hverken av Samlivsetikk og kristen tro eller av Misjonssambandets utredning, men begge tekstene røper her en konservativ posisjon. Konsekvenser av den prinsipielle og eksegetiske posisjon, sier Samlivsetikk og kristen tro, blir å avvise ordninger for kirkelig vigsel av homofile og ikke å ansette dem som lever i samkjønnede parforhold i kirkelige stillinger eller gi dem lederansvar.[26] Spørsmålet drøftes av NLM-utredningen med samme resultat med henblikk på hvem som kan ha forkynneransvar, her imidlertid også med tanke på tilhørighet til fellesskapet og kirketukt.[27]

Samlivsetikk og kristen tro representerer en nyansert og balansert drøfting av samlivsetikken. Den kommer jevnt over læremessig godt ut i sine konklusjoner og er preget av gode resonnementer. Alt i alt kan man si at utredningen er avklart konservativ, men forsiktig utenfor de konkrete problemstillingene. På visse punkter er det meningsforskjell i utvalget; noen ganger trekkes det ikke konklusjoner, trekk som ifølge Vårt Lands anmeldelse er ”en styrke” og et ”sympatisk” trekk ved boken.[28] Boken er oppklarende og pedagogisk greit tilgjengelig, også når det gjelder de prinsipielle sider av ekteskapsinngåelsen og definisjonen av et ekteskap.[29] I den nevnte Vårt Land-kronikken fører Alfsvåg og Andersen arbeidet et skritt videre ved å drøfte hva en etikk som er for kristne likevel kan tilby samfunnet som helhet.[30] NLMs utredning har også en god, bibelsk og sjelesørgerisk behandling og er utførligere i sin påpekning av dilemmaer og case. Den presenterer en svært effektiv imøtegåelse av innvendingene mot tradisjonelt syn og eksegese, for eksempel i forståelsen av Rom 1.[31] Denne utredningen tilbyr imidlertid intet kulturanalytisk materiale, men bygger der åpenbart på den første utredningen.

Jeg har brukt relativt mye plass på de kritiske merknadene. Disse skal ikke overskygge det grunnleggende positive inntrykket av Samlivsetikk og kristen tro, men peke på at man også i denne må være oppmerksom på problematiske trekk. Underliggende premisser som er diskutable, men ikke diskuteres, presentert i en konservativ utredning, vil implisitt øve innflytelse på leserne og miljøene som bruker denne.

Knut Alfsvåg og Morten D. Andersen, red. (2011), Samlivsetikk og kristen tro: Utredning fra et utvalg oppnevnt av lutherske organisasjoner og frikirker, Oslo: Lunde forlag.

[1] Heretter: Alfsvåg og Andersen 2011.

[2] kirken.no/index.cfm [17.01.12]. Se også Vårt Land (VL) 01.11.11.

[3] En del av utredningen gjelder konsekvenser vedrørende ansatte og tillitsvalgte i Misjonssambandet, Samliv i lys av Bibelen: Veiledning om aktuelle spørsmål knyttet til ekteskap, samboerskap, skilsmisse, gjengifte og homofilt samliv, godkjent i NLMs hovedstyre 2. desember 2011, www.nlm.no/content/download/8623/74910/file/NLM_Samliv%20i%20lys%20av%20Bibelen.pdf [30.12.11]:  29-34 (pkt. 8.0).

[4] Alfsvåg og Andersen 2011: 75, jfr. også: 76 og 84.

[5] Samliv og nestekjærlighet, VL 28.11.11.

[6] F. eks. Alfsvåg og Andersen 2011: 70; 76.

[7] En av modellene Samlivsetikk og kristen tro presenterer har en slik tankegang: ”Jesus har ikke utelukket at GTs åpning for skilsmisse og gjengifte kan videreføres som rettsordning, dersom det bare gjøres tydelig at dette ikke er i samsvar med Skaperens intensjon med ekteskapet”, ibid: 84. NLMs utredning anvender Jesu referanse til Moseloven som argument for at gjengifte som blir troende ikke trenger å skille seg. Deres sivilstatus er verdslig sett i henhold til lovgivningen og dessuten til Moseloven, Samliv i lys av Bibelen: 16 (pkt. 4.5).

[8] Alfsvåg og Andersen 2011: 34-36.

[9] Samliv i lys av Bibelen: 11-17 (pkt. 4), se særlig 14f (pkt. 4.4).

[10] Alfsvåg og Andersen 2011: 76.

[11] Ibid: 9. I konklusjonen sier Samlivsetikk og kristen tro forsiktig at ”samliv mellom personer av samme kjønn [heller ikke kan] likestilles med ekteskapet som gudgitt ordning”, ibid: 110

[12] Ibid: 76. Vi finner det samme uttrykket i Alfsvågs og Andersens kronikk i Vårt Land etter boklanseringen, Samliv og nestekjærlighet, VL 28.11.11. I 1977 uttalte biskopene at de i homofilispørsmålet kjente seg ”forpliktet på Bibelens egen tilbakeholdenhet”, Bispemøtet (BM) 23/77. Bispemøtet har omtalt ekteskapet (i forhold til samboerskap) som den ”beste samlivsform for vår tid”, BM 14/94. Menighetsfakultetet hevder at kirken har en ”preferanse for det heterofile samlivet”, To velbegrunnede standpunkt? En vurdering av uttalelsen fra lærenemnda i Den norske kirke: Skriftforståelse og skriftbruk med særlig henblikk på homofilisaken, uttalelse fra Lærerrådets flertall av 7. mai 2007: pkt. 3.3, www.mf.no/dokumenter/MF%20dokumenter/LR/Uttalelse_LR_MF_2007_vurdering.pdf [10.05.07]. Se min artikkel Veien frem mot kirkemøtevedtaket om ”to syn”, Troens Ord 2/2007: 10. I 2006 skrev Lærenemnda: ”Kirken gir ikke samboerskap samme bekreftelse som ekteskap”, Skriftforståelse og skriftbruk med særlig henblikk på homofilisaken: Uttalelse fra Den norske kirkes lærenemnd i sak reist av Møre biskop, Oslo: Kirkerådet (LN II): 129 (kap. 4). Uttalelsen er tilgjengelig på Dnks nettside: www.kirken.no [13.04.12].

[13] LN II: 11 (kap. 1.3); 23 (kap. 3.1); 34 (kap. 3.3); 41 (kap. 3.4); 69 og 80 (kap. 3.6); 107 (kap. 3.8); 119-123 (kap. 3.9); 133 og 135 (kap. 4, hhv. pkt. 6 og 9); FC Ep innledn. 1.

[14] Johannes Kleppa, Solid hjelp til samlivsetisk tenking, Dagen 29.11.11.

[15] Alfsvåg og Andersen 2011: 60; 104.

[16] LN II: 30f; 60;110.

[17] Anders Martinsen, Idyllisering av Bibelens syn på sex, VL 03.12.11 og Fortsatt idyllisering, VL 16.12.11.

[18] Knut Alfsvåg og Morten Dahle Andersen, Den radikale utfordringen, VL 22.12.11.

[19] Anders Martinsen, Grunnløs påstand om bibelsk etikk, VL 04.01.12.

[20] Knut Alfsvåg og Morten Dahle Andersen, Ikke på historiens skraphaug, VL 08.12.11.

[21] Alfsvåg og Andersen 2011: 9.

[22] Ibid: 43-45.

[23] Egil Sjaastad, Samlivsetikk og kristen tro, Fast Grunn 65 (2012): 62-64. Se også ”I fokus”, ibid: 29 (Egil Sjaastad, ”To samlivsutvalg”).

[24] Alfsvåg og Andersen 2011: 92.

[25] Samliv i lys av Bibelen: 8 (pkt. 2.2.3); jfr. også Dagen 19.12.11.

[26] Alfsvåg og Andersen 2011: 94.

[27] Samliv i lys av Bibelen: 23-25 (pkt. 6.0), se særlig 24 (pkt. 6.2) og 24f (pkt. 6.3).

[28] Per Eriksen, Grundig om samliv, VL 30.12.11.

[29] Alfsvåg og Andersen 2011: 10.

[30] VL 28.11.11. Se fotnote 5 i denne bokomtalen.

[31] Samliv i lys av Bibelen: 20f (pkt. 5.3).