Klassisk Tro – Kirke i endring - FBB ved 100-års jubileet

I alle fall dersom man måler ut fra popularitet. Jeg er med stolthet medlem av FBB, noe jeg tror har påvirket lesingen av denne artikkelsamlingen. Jeg takker artikkelforfatterne og redaktørene for deres bidrag til denne boken. Jeg har lært mye, og jeg har fått økt respekt for det arbeidet som har blitt gjort, og fortsatt gjøres, av FBB. 

Det er i hovedsak åtte artikler som utgjør bokens hovedinnhold. Og her bidrar nåværende formann, Knut Alfsvåg, med to av dem. Henholdsvis om Sola Scriptura, Skriften alene og om kvinneprestdebatten. Albert B. Collver III (LCMS) skriver om lutherdommens stilling i verden, og Ole Fredrik Kullerud tar for seg FBBs hundreårige historie på norsk mark. Videre kan vi lese om Klimakrise og Bekjennelsestroskap, FBB og abortkampen, Skriftprinsippet og Bibel og Bekjennelse i USA for 100 år siden (med henholdsvis Tove Rusten Skaar, Ragnar Andersen, Odd Sverre Hove og Alf Danbolt som forfattere).

I den siste delen av boken (min inndeling) møter vi tidligere formenn i FBB og deres svar på fire spørsmål: 1. Hvorfor sa du ja til å bli formann i FBB? 2. Hva husker du best fra din tid som formann i FBB? 3. Hva kan FBB gjøre for å nå videre ut med sitt anliggende? 4. Hva burde FBB gjort annerledes, tidligere og i dag? Det vies også plass til et intervju med en av foreningens sentrale skikkelser, nemlig FBBs sekretær/daglig leder de siste 40 år, Boe Johannes Hermansen. Jan Bygstad, tidligere formann, avslutter boken med å dele noen betraktninger over spørsmålet om FBB og de luthersk-konfesjonelle har noen fremtid?

Oppbyggingen av boken er fornuftig, det legges liksom et grunnlag som neste artikkel bygger videre på. Historien blir fortalt flere ganger, at FBB egentlig het BPB (Bekjennelsestro Presters Broderkrets) er noe som flere av artiklene nevner (for å nevne et eksempel). Det bidrar til en viss gjentakelse, men det er også et element som gjør at man kan lese artiklene enkeltvis og likevel få med seg viktige ting fra historien. Bokomtalen tar ikke sikte på å kommentere alt, men jeg ønsker å trekke ut noe av det som gjorde inntrykk på meg.

Knut Alfsvåg skriver om «Skriften Alene» noe han gjør grundig. Det er lett å se at det ligger mye arbeid bak formuleringene hans. Påstanden om at Skriften Alene er en naiv påstand, noe man kan bli anklaget for utenfor reformert kristendom, blir nyansert på en god måte her. Og teologiprofessoren fremholder Sola Scriptura-prinsippet som meningsfylt for den kristne kirkes selvforståelse og som et viktig økumenisk prinsipp.

Albert B. Collver III bombarderer oss med tall og statistikker, så her er det lett å miste oversikten. Men det blir likevel oppløftende og interessant lesing. Spesielt når man hører om fremveksten av lutherske kirker utenfor vesten. Og tanken om at de misjonerte kan snart bli de som misjonerer tilbake, er spennende å følge i avsnittet om håp og utfordringer i det globale sør.

Ole F. Kullerud skriver grundig om historien til foreningen. Det er fornøyelig og spennende lesing for meg som relativt ferskt medlem. Man opplever på en måte å stå på skuldrene til dem som har gått foran. Tove R. Skaar skriver om Klimakampen, noe som ikke har vært altfor fremtredende hos de «konservative». Hun presenterer en balansert og informativ artikkel som trolig ikke vil skape store bølger. Denne artikkelen er også med på å gi boken dagsaktualitet.

Ragnar Andersen forteller fra innsiden om abortkampen, en hjertesak i siste halvdel av historien til FBB. Han gjør kampen dagsaktuell, og det er vondt å bli minnet om denne saken, for det er en vanskelig kamp. Men Andersen begrunner saken godt og får de gamle abortforkjemperne til å fremstå som forbilder for senere generasjoner kristne. I likhet med abortkampen står kvinneprestsaken og kampen mot den nye vigselsliturgien frem som viktige læremessige kamper FBB har frontet. Det kan være nyttig for leseren å ta frem de formuleringene som finnes i de ulike artiklene når en må forsvare den bibelske lære om disse spørsmål. Skriftgrunnlaget for disse sakene er ikke uklart, men upopulært.

Skriftprinsipp og skriftsyn ved Odd Sverre Hove er svært lærerikt å lese om, samtidig er det kanskje den tyngste artikkelen i boka. Fremmedordene står i kø og man skulle ønske man leste på Kindle for da har man mulighet til å få ordene forklart ved et enkelt trykk. Hove gjør et nyttig skille ved å forklare forskjellen mellom skriftprinsipp og skriftsyn under overskriften Skriftprinsippets dogmatiske læreinnhold. 

Når boken kommer til intervjudelen får vi lese korte, og lengre, betraktinger fra tidligere formenn (se spørsmålene ovenfor). Her presenteres vi for tanker som svarer på noen av spørsmålene boka stiller i de andre artiklene. Vi noterer oss at det er ydmyke mennesker som har tatt på seg formannsrollen. For min del er det spesielt svarene på det tredje spørsmålet som engasjerer. Flere trekker frem et ønske om et tettere samarbeid på tvers av de historisk lutherske organisasjonene i Norge. Det rekrutteres fra disse kanter i dag, men en ønsker seg et bredere nedslagsfelt i kristen-Norge. FBB bør også bli bedre til å bedrive positiv teologi, altså ikke kun rykke ut når det er noe som må kritiseres. Når det gjelder rekruttering og spredning av budskapet, tror jeg personlig at FBB sin podkast og samarbeidet med ELN (Evangelisk luthersk nettverk) kan bidra til det.

Medredaktør av boken og sekretær/daglig leder av FBB Boe Johannes Hermansen får velfortjent heder og ros i et eget intervju. Over 40 år som sekretær/daglig leder for foreningen er imponerende, og det er med stor interesse jeg leser om det han har vært med å bidra til.

Jan Bygstad både taler og skriver svært treffende, og bokens siste innlegg kommer fra hans penn. Her blir på en måte trådene samlet når det males med en bred pensel om hvor konfesjonell lutherdom står i dag i Norge. Kanskje vi skulle ha bedt mer, spør han retorisk tidligere i intervjudelen. Svaret på det spørsmålet vil alltid være ja. Hadde FBB og deres medlemmer vært tilfreds med egen innsats i bønn og forkynnelse kan det vel sies å være en fallitterklæring. Det er et sunnhetstegn å tenke at vi ikke ber nok.

Jeg anbefaler denne boken til alle mine kristne søsken. Det å kjempe for troen går aldri ut på dato. Baksiden av bokens omslag passer godt som avslutning for fremstillingen av historien til en viktig forening i kristen-Norge. «FBB vil fortsette å holde troens og frelsen fundament høyt i ære, uten å falle hen i konservatisme som hindrer evangeliets kraft, eller miste sjelen i popularitetens pragmatisme. Klassisk tro – kirke i endring prøver å realisere dette. Velsignet lesning!»

Tellef A. Granås, Vennesla