Klimatrusselen og Kristus-håpet

Vi er ett med jorda og en del av naturen. Jesu Kristi inkarnasjon, hans komme til jord som et sant menneske, beviser at Gud har omsorg for sitt skaperverk og naturen, og at han en gang skal gjøre alt nytt. Vi er satt til å forvalte skaperverket, men vi har ingen rett til å utnytte det, ødelegge det og tappe det for krefter til egen vinning og tilfredsstillelse av våre egoistiske behov. Da slår skaperverket tilbake og truer vår evne til å overleve på jorda. Klimatrusselen er reell, og den er i stor grad menneskeskapt, hevder Halldorf, som er pastor, skribent, foredragsholder og en av grunnleggerne av Ekumeniska Kommuniteten i Bjärka Säby i Sverige.

Kirkefedrene og østkirkas teologer

Halldorf kommer fra pinsevennbakgrunn, men i denne boka og i forfatterskapet for øvrig henviser han først og fremst til kirkefedrene og den østlige, ortodokse kirkes teologer. I tillegg siterer han mye fra Rowan Williams, som var erkebiskop i den anglikanske kirke 2002-2012. Fokus er på skapelsen, Jesu inkarnasjon og oppstandelse, den treenige Gud og Åndens gjerning. Han siterer i denne boka fra profeten Jeremia for å eksemplifisere trykket naturen føler under menneskenes utbytting og misbruk av skaperverket, der menneskets likegyldighet har ført til en fullskala nedbryting av alt det skapte. Israels Gud kan umulig forholde seg likegyldig til dette overgrepet mot hans skaperverk, hevder Halldorf med henvisning til Jeremia. Lignende perspektiver finner han også hos profeten Hosea og apostelen Paulus.

Guds trofasthet mot løftet

Hva skal vi så som kristne si inn i denne situasjonen, som på flere vis kan synes håpløs. Finnes det håp? Hvordan kan vi leve i spenningen mellom Jesu ord om at «himmel og jord skal forgå» og apostelen Peters ord om at «etter hans (Guds) løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor»? Vi har håp, skriver Halldorf og knytter det til løftet, som er den mest sentrale kategorien i Bibelen. «Løftet om en framtid som ennå ikke eksisterer, og som det ikke går an å danne seg et bilde av fra den nåværende verden, gjentas av profetene gjennom hele Det gamle testamentet. Ikke engang de mest omveltende katastrofer klarer å annullere løftet, det representerer en kontinuitet i Israels historie som lærer folket å skjelne Guds trofasthet. Løftet innebærer at historiens utvikling ikke er syklisk, den skrider fram mot det målet profetene taler om.»

Ikke naiv optimisme

Å stole på løftet er ikke det samme som å være naiv optimist. Det kristne håpet tar høyde for en realistisk pessimisme når det gjelder menneskets evne til å forbedre seg selv og verden. Håpet har sin grunn i Jesu oppstandelse, som gir selve paradigmet for hvordan verden skal bli ny: «Etter oppstandelsen møtte Jesus disiplene med samme kropp som ble korsfestet. De kjente ham igjen – og likevel ikke. Hans kropp bar spikrenes og spydets arr, men var nå herliggjort. Her er tolkningsmønsteret for hele skaperverket som er merket av døden. På den andre siden av ‘verdens gjenfødelse’ møter vi samme jord som den vi lever på nå – og likevel ikke. Den nye jorden er en herliggjort jord, forvandlet av samme kraft som vekket Jesus opp fra de døde.»

Inspirerende lesning

Jeg fant boka svært inspirerende å lese, og hovedtesen om Guds nyskaping av vår verden er viktig og sentral for alle kristne. Det er ikke et poeng at vi skal bort fra den verden Gud har skapt. Han vil ikke ødelegge sitt skaperverk, men fullkommengjøre det. Dette er teologi som kanskje står sterkere i den ortodokse kirke enn i de protestantiske kirkene. I alle fall har Halldorf funnet gode representanter for dette synet i østkirka. Vi kan ha mye å lære av dem. Stoffet er i denne boka presentert på en forbilledlig måte. Den er full av sitatvennlige formuleringer og klargjørende bilder. Boka er oppbyggelig i beste mening av ordet. 

Peter Halldorf:
Derfor sørger jorden. Klimatrusselen og Kristus-håpet
Verbum, 2020
Mykbind, 144 sider

(Tidligere på trykk i Dagen)